Kurs: Bli venn med maten

By | Aktuelt

ROS har mottatt midler fra Extrastiftelsen får å etablere et nytt kurstilbud i Norge innenfor mindful eating. Kurset skal evalueres i samarbeid med Universitetet i Bergen og Modum Bad.

Kurset «Bli venn med maten», er et 8 ukers kurs proppet med praktiske øvelser som vil hjelpe deg å gjenopprette et sunt og gledesfylt forhold til mat. Fylt av øvelser som hjelper deg å forstå egen kropp og følelser og hva disse prøver å kommunisere.

Gjenoppdag metthetsignalene i kroppen, lær deg å kjenne forskjellen på sult og indre uro, erfar hva som skjer når du kobler på hele sanseapparatet når du spiser, erfar hvordan ulike smaksopplevelser påvirker følelsene dine forskjellig, og sist men ikke minst – opplev hva små stunder med stillhet og ro kan bidra med i livet ditt.

Hver samling er på 3 timer, inkludert evaluering.

Kurset passer for deg som kan svare ja på flere av spørsmålene under:

  • Er det vanskelig for deg å sette grenser?
  • Bruker du mat for å trøste deg selv?
  • Har du mistet kontakten med metthetsfølelsen?
  • Småspiser du store deler av døgnet?
  • Har du mange regler knyttet til ja- og nei- mat?
  • Skaper disse reglene kaos i hodet?
  • Kjenner du på en tomhet, tristhet eller skam etter du har overspist?
  • Gjør reglene knyttet til mat deg trist og sliten?
  • Ønsker du deg et avslappet og naturlig forhold til mat?
  • Ønsker du deg et avslappet og naturlig forhold til kropp og utseende?

Bli venn med maten kurset vil være tilgjengelig flere steder i Norge fra høsten av. For liste over våre samarbeidsinstruktører og når de ulike kursene starter opp se under. Ta direkte kontakt med din lokale instruktør for nærmere informasjon og påmelding.

Kurset koster kr 1000,- for 8 uker pluss kr 200 i støttemedlemskap til ROS. Kursavgift betales inn til vår konto: 5205 0691314. Merkes med Bli venn med maten kurs pluss byen/stedet du tar kurset på.

Instruktører

Inger Kristine Straume

Kurssted: Værelse, Øvregaten 25, Bergen
Oppstart: 12. september 2018
Kontaktinfo: Telefon 930 42 724, mail post@stillesinn.no
Bakgrunn: Inger Kirstine Straume har jobbet som lærer og veileder i 15 år, og mindfulness har de siste årene blitt en stadig viktigere del av hennes arbeid. Hun er utdannet cand. polit, har et års videreutdanning i mindfulness fra ViD samt lærerutdanning innen Mindfulness Basert Stresss Reduksjon (MBSR) ved NTNU.

 

 

Justin Noah Guibao

Kurssted: Kommer
Oppstart: slutten av september 2018
Kontaktinfo: Telefon 40224545, mail: justin.guibao@gmail.com 
Bakgrunn: Justin er spesialist i ernæring (BSc.), arbeider frivillig i ROS og tar for tiden en mastergrad i empowerment og helsefremmende arbeid ved OsloMet (tidligere HiOA). Han har siden 2014 veiledet i kostholds- og livsstilsendringer, og har de senere år integrert mindful eating, aksept, tanker og følelser i arbeidet. Justin begynte sin yoga- og meditasjonspraksis i 2011 og startet med MBSR våren 2018.

 

Monica Lindberg

Kurssted: ROS Senter i Oslo/Akershus, Storgata 10A, Oslo
Oppstart: 2. oktober 2018
Kontaktinfo: mail: monica@nettros.no 
Bakgrunn: Monica er utdannet sykepleier og helse – og frisklivscoach. Hun jobber nå som rådgiver og kursholder i ROS, hvor hun blant annet er ansvarlig for ROS sine mindfulnessgrupper ved senteret i Oslo/Akershus. Er utdannet innen MBSR.

 

 

Wibecke Nederhagen Hope

Kurssted: Universitetet i Tromsø
Oppstart: 24.september kl.17:30
Kontaktinfo: Telefonnummer: 412 86 295mail: wnhope@msn.com
Bakgrunn: Wibecke er student ved profesjonsstudiet i psykologi på 4. året. Etter hennes første møte med mindfulness i 2011 har hun snudd helt opp ned på hvordan hun behandler seg selv og i hvor stor plass mat og kropp får ta i livet hennes.

 

Beate Lid Skodje

Kurssted: ROS Senter i Hordaland, Strandgaten 6, Bergen
Oppstart: begynnelsen av september 2018
Kontaktinfo: Telefonnummer: 40398022, mail: beate_skodje@hotmail.com  
Bakgrunn: Beate har de siste årene jobbet som yogainstruktør og barnehageassistent. Hun har en 200 hour yogalærerutdanning i vinyasa og yin. Mindfulness har hun drevet med helt siden hun begynte med yoga. Beate har en bachelor i samfunnsøkonomi fra universitetet i Bergen, og en master i International Business fra Madrid. Opptatt av å leve et liv i balanse og ønsker å dele det med andre.

 

Berit Bårdsen

Kurssted: Værelse, Øvregaten 25, Bergen
Oppstart: 17. oktober 2018
Kontaktinfo: Telefonnummer: 93062665, mail: bebb1952@gmail.com
Bakgrunn: Berit er gestalt veileder, utdannet ved GATLA, Los Angeles Gestalt Institute, Summer School. Har 20 års praksis som førstelektor ved VID, Vitenskapelige høyskole, som lærer ved Videreutdanning i Veiledning. De 6 siste år, fagansvarlig for Videreutdanning i Mindfulness ved samme lærested. Videre, 30 års praktisert meditasjon. Dei siste 8 år, kurset seg innenfor Mindfulness samt dratt på årlig retreat. Har lang erfaring med å ta imot personer til personleg veiledning og i det å lede veilednings grupper.

 

Jannicke Waldersnes Baug

Kurssted: Bergen Frisklivssentral
Oppstart: September 2018
Kontaktinfo: Telefonnummer: 41268341, mail: mindfulnessnordhordland@gmail.com
Bakgrunn: Jannicke Waldersnes Baug er utdannet sosiolog ved universitetet i Bergen. Arbeider som miljøterapeut i et ruskollektiv. Har videreutdanning innen Mindfulness både ved NTNU Gjøvik (MBSR MBCT Teacher Training) og ved Haraldsplass Høyskole. Er utdannet yogainstruktør. Holder MBSR- , Mindful eating og yogakurs for Mindfulness Nordhordland i egne lokaler på Flatøy.

 

Olga Lehmann

Kurssted: ROS Senter i Trøndelag, Kjøpmannsgata 23, Trondheim
Oppstart: 25. september 2018
Kontaktinfo: Telefonnummer: 93804675, mail: olehmanno@gmail.com
Bakgrunn: Olga studerte klinisk- og helsepsykologi i Colombia og Italia og forsvarte sin PhD i psykologi ved NTNU. Jobber som postdoc på Institutt for Psykisk Helse – det medisinske fakultet – på NTNU, hvor hun skaper skrivekurs for eldre.  Jobber også som konsulent i helse og omsorg på Pracademy – en innovasjonsbedrift – hvor hun skaper «Compassionate Innovation», en ny metode som sammenføyer design-thinking, compassion-studier, mindfulnesspraksis og meningsfokusert psykologi. Driver med Mindfulness Based Stress Reduction (MBSR) og self-compassion. Kursene til Olga holdes på engelsk.

 

Cecilie Kalvik

Kurssted: Frisklivssentralene i Fjell, Sund og Øygarden
Oppstart: 17. oktober 2018
Kontaktinfo: Telefonnummer: 484 51 013, mail: post@celiaconsult.no
Bakgrunn: Er samfunnsviter med psykologi og pedagogikk, har skrevet master om håndtering av mobbing og holder på med videreutdanning i mindfulness ved VID. Har jobbet med personal, HMS og kvalitet, vært vikar i PPT og skole og jobbet litt i psykiatritjeneste. Var syk med spiseforstyrrelser i 15 år, ble endelig frisk da hun fikk mindfulnessbasert behandling ved Haukeland sykehus i 2004.

 

Laila Vågenes

Kurssted: Nordheimsund
Oppstart: 17. oktober 2018
Kontaktinfo: Telefon: 976 11 305 , mail: Laila.Vagenes@atau.no
Bakgrunn: Laila er utdannet gestaltterapeut MNGF med videreutdanning i veiledning, somatisk psykoterapi og mindfulness. Driver egen praksis med gestaltterapi / veiledning / mindfulness / organisasjonsutvikling. Jobber som miljøterapeut i barnevernsinstitusjon. Har mange års praksis fra næringslivet og 30 års erfaring med meditasjon, aktiv praksis de 10 siste årene.

 

Anette Myrvang

Kurssted: Meløy
Oppstart: oktober 2018
Kontaktinfo: Telefonnummer: 958 64 166, mail: anette@finneut.no
Bakgrunn: Jobber som folkehelserådgiver m/spesialisering i oppmerksomhetstrening, natur og psykisk helse på Nordtun HelseRehab i Meløy kommune. Er utdannet folkehelsevitenskap/kandidatstudiet ved Institutt for Samfunnsmedisin i Tromsø. Har instruktørutdannelse i mindfulness fra  v/SCAT (Scancinavian Center of Awareness Training), er sertifisert instruktør i DEVA yoga fra Katrine Berge. Instruktør i  mindful yoga for psykisk helse fra Kristin Vikjord. Våren 2018 også sertifisert som førstehjelpsinstruktør, for å kunne bruke naturen til det fulle på en sikker måte. I tillegg til dette driver Anette sitt eget firma www.finneut.no – der hun jobber året rundt med seminarer i oppmerksomhetstrening, 8 ukers kurs og mindre retreater. Høsten 2018 starter Anette også sin utdannelse i kognitiv terapi.

 

Aina Gunnerud

Kurssted: Greverudsenteret, Oppegård, Follo, Akershus
Oppstart: 21. september 2018
Kontaktinfo: Telefonnummer: 950 57 832, mail: aina@hverdagshelse.no
Bakgrunn: Er utdannet ernæringsterapeut ved NNH, livsstyrketrener og veilederpedagog. Har i tillegg utdannelse innen organisasjon og ledelse. Har 10 års erfaring som kursleder og terapeut. 
Har ledet flere kurs og workshop i Medisinsk Yoga, avspenning, øvelser og meditasjon.

 

 

 

Åpningstider sommer

By | Aktuelt

Sommeren 2018 vil ROS ha følgende åpningstider: 

Informasjon og rådgivningstelefon

Uke 27-30: Mandag til torsdag klokken 10 – 14.

Chat

Uke 25-32: Mandag, onsdag og torsdag klokken 18 – 21 (med noen unntak).

Senteret i Hordaland

Normale åpningstider.

Senteret i Oslo/Akershus

Normale åpningstider.

Senteret i Rogaland

Holder stengt uke 27-30. Telefon besvares mandag til torsdag klokken 10 – 14.

Administrasjon

Uke 27-30: Mandag til torsdag klokken 10 – 14.

 

 

Nye prosjekter via Extrastiftelsen

By | Aktuelt

ROS har fått innvilget støtte fra Extrastiftelsen, til hele tre nye prosjekter.

Det er med stor takknemlighet vi tar imot støtte til tre viktige prosjekter som skal gjøre oss enda bedre i stand til å hjelpe vår målgruppe. Prosjektene vi har fått støtte til, og som vil ha oppstart i august 2018, er følgende:

  • ROS Podcast: Bak fasaden
    Gjennom en podcast på 8 episoder vil vi dele ulike egenerfaringshistorier fra personer som selv har hatt en spiseforstyrrelse. Gjennom denne podcasten vil vi vise mangfoldet innen problematikken og bidra til økt åpenhet rundt denne. Podcast produseres av «Både og».
  • Det vises ikke utenpå: animert film og kampanje om myter v/ spiseforstyrrelser
    I samarbeid med animasjonsbyrået Mikrofilm (sjekk de ut på www.mikrofilm.no) skal vi lage en ny informasjonsfilm der budskapet er  at spiseforstyrrelser ikke synes utenpå. Filmen blir en del av en større kampanje som skal bryte myter knyttet til spiseforstyrrelser. Filmen vil også bli vist på kino. Målet er at flere skal se bak fasaden, noe som øker muligheten for at flere får hjelp på et tidlig tidspunkt.
  • #detførstesteget
    Dette prosjektet er rettet mot ungdom, der vi skal formidle viktigheten av å ta det første steget på veien mot hjelp. Her vil vi spesielt bruke vårt chat-tilbud som en god arena for dette. Prosjektet er delt inn i to deler. I første del skal vi kartlegge hvilke problematikker brukerne henvender seg med på chat, og på hvilke områder våre rådgivere trenger å øke kompetansen på, samt sette inn tiltak for å øke denne. Andre del er en kampanje der vi får med oss kjente forbilder som oppfordrer til å ta det #førstesteget.

Ned til avgrunnen og opp igjen

By | Med egne ord

På ett år

I dag er en spesiell dag. En dag med blandede følelser. Våger jeg å kjenne på dem? Det er spesielt en følelse jeg kjenner skremmer meg og det er glede. «Har jeg rett til å føle glede?» Det blir en indre dialog med meg og min tidligere fiende; spiseforstyrrelsen. En lidelse som spiste opp hver eneste bit av meg og fylte meg opp med selvforakt og skam – akkurat på samme dato som i dag for 1 år siden. Hadde jeg visst hvilken hard og krunglete vei som lå foran meg da jeg unnlot å spise hadde jeg gitt fra meg en arm og en fot for å ha gjort ting annerledes.

Men jeg kan gjøre noe annerledes nå, ett år senere. Jeg kan velge å tillate meg selv å kjenne på glede. Jeg kan glede meg over at jeg brettet opp ermene, ba om hjelp og startet å spise igjen. Hver eneste matbit jeg har tatt det siste året har vært en seier til meg og kroppen min. Spiseforstyrrelsen er ikke like sterk lenger. Den skriker ikke så høyt at jeg blir lammet av frykt, men mumler på en surmult måte ettersom den vet at kampen er tapt. Jeg står igjen som en vinner. Jeg er arrete etter krigen jeg har vært igjennom, både fysisk og psykisk. Men jeg er ikke stygg. Det er styrken som gjør meg vakker, ikke hvor mange kilo jeg veier eller hvordan jeg ellers ser ut.

For ett år siden var jeg ikke klar til å kjempe. Jeg var livredd. For et år siden var jeg ikke klar til å kjempe. Jeg nølte og var ambivalent. For et år siden var jeg ikke klar til å kjempe, men jeg gjorde det likevel. Man blir aldri klar, men man må velge å gjøre det likevel. Hvis jeg hadde fortsatt å lytte til spiseforstyrrelsen for ett år siden så hadde jeg kanskje ikke vært i live idag.

Idag, ett år senere velger jeg å kjenne på glede – fordi jeg kan og vil.

Du har ingenting å miste, kjemp kampen for deg selv – det er verdt det og du fortjener å få det bedre!

– E.H

Normalvektig = frisk?

By | Med egne ord

Det er mange som ikke forstår.
Det er mange som ikke skjønner hvorfor jeg ikke «kan» spise ferdigpizza, chips eller kyllinglår.

Det er mange som tror at alt handler om vekt og kropp.
Det er mange som tror at jeg vil bli helt «frisk» bare vekta mi øker og går ytterligere opp.

Det er mange som dømmer uten å vite.
Det er mange som tenker at det er umulig at en som er normalvektig kan med maten sin virkelig slite.

Det er mange som tror at du må se ut som et skjelett for å ha diagnosen «anoreksi».
Det er mange som tror at man må kaste opp hvert eneste måltid for å ha «bulimi».

Det er mange som tror at vi sulter oss for å få bli sett.
Det er mange som tror at vi for «moroskyld» spiser så lite, så magert og så «lett».

Det er mange som ikke har nok kunnskap.
Det er mange som tror at det å kvitte seg med spiseforstyrrelsen umulig kan føles som et «savn» eller et «tap».

Det er mange som tror at det «bare» handler om å spise.
Det er mange som ikke klarer noen form for forståelse ovenfor denne sykdommen å vise.

Det er mange pårørende som føler seg hjelpeløse.
Det er mange som tror at vi kjøper oss mat som vi deretter kaster i søpla «bare» for å «sløse».

Det er mange som tror at et vekttap må til for å kunne få behandling.
Det er mange som tror at det «bare» er å endre sine vaner og å gjøre en forandring.

Det er mange som himler med øynene hvis jeg sier at jeg er innlagt på Ullevål på grunn av anoreksi.
Det er mange som sier at en person som har hatt en spiseforstyrrelse i livet sitt aldri vil bli helt «fri».

Det er mange med denne sykdommen som føler seg for «tjukke» til å «fortjene» hjelp og en «plass».
Det er mange som syns at vi er «klin dumme» fordi vi drar de livsviktige næringsdrikkene våre ned i «dass».

Det er mange som ikke skjønner alvoret i denne «spiseforstyrrede» situasjonen.
Det er mange som syns at det er «uhøflig» og «stygt» hvis vi ikke klarer å på kafé fullføre middagsporsjonen.

Det er mange som tror at det «bare» handler om å slanke seg og om å unngå mat.
Det er mange som tror at jeg ikke verken jobber eller går på skole «bare» for å være «lat».

Det er mange som tror at det «bare» er å bruke sin fornuft.
Det er mange som ikke forstår at en innlagt pasient daglig har behov for frisk luft.

Det er mange som tror at jeg selv velger å gjøre mine «ritualer» og «tvangshandlinger».
Det er mange som syns at jeg er «frekk» hvis jeg lar være å ta telefonen min hvis den ringer.

Det er mange som behandler alle med en spiseforstyrrelse på én og samme måte.
Det er mange som ikke klarer å skjønne at jeg på grunn av en bakt potet med smelta ost kan få helt panikk og faktisk begynne å gråte.

Det er mange som tror at det å bli frisk er så «lett».
Det er mange som sier at jeg gjorde så mye «dumt» fordi jeg rett og slett hadde for lite «vett».

Det er mange som tenker at: «Hadde det vært meg, så hadde jeg spist masse mat for å legge på meg og for å bli frisk.».
Det er mange som ikke forstår hvordan jeg av å forsyne meg med fire brødskiver til frokost kan føle meg så utrolig «mislykka» og «grisk».

Det er mange som syns at jeg var «trassig» og «misfornøyd» da jeg ikke var tilfreds med den hjelpen som jeg fikk.
Det er mange som tror at det er «greit» å sende oss med en spiseforstyrrelse «stygge», «nedlatende» og «kritiserende» blikk.

Det er mange som hevder at jeg burde ha tatt tak i problemet mitt og «bare» skjønt mitt eget beste.
Det er mange som ikke forstår at jeg frykter kaloriinnholdet i alkoholen når jeg skal ut for å feste.

Det er mange som lurer på hvordan jeg kan orke å spise den samme «Fjordlandmiddagen» hver eneste dag.
Det er mange som ikke forstår hvordan et tilstrekkelig næringsinntak kan i meg skape et så voldsomt ubehag.

Det er mange som slenger mye «dritt» uten å tenke.
Det er mange som syns at jeg heller burde spise og drikke selv, i stedet for å i bursdagsselskapet «bare» servere og skjenke.

Det er mange som tenker at jeg har en lav intelligens fordi jeg ikke klarer å dekke mine basale behov.
Det er mange som ikke forstår hvorfor brødet mitt er nødt til å være merket med «ekstra grov».

Det er mange som lurer på hvorfor jeg baker så mye når jeg ikke «tillater» meg å smake på noe av det jeg lager selv.
Det er mange som ikke skjønner hvordan en sammenkomst med mat involvert kan gjøre meg så forferdelig «utrygg» og «uvel».

Det er mange som tror at jeg ble syk av egen, fri vilje.
Det er mange som syns at det er «helt på trynet» at jeg er så ambivalent at jeg ikke engang klarer å velge mellom en næringsdrikk med sjokolade eller med vanilje.

Det er mange som har lett for å tenke at man har blitt «frisk» hvis man ikke lenger har en alvorlig, lav BMI.
Det er mange som tror at en tvangsinnlagt anoreksipasient ikke har noe som helst «fornuftig» å si.

Det er mange som tror at det er helt umulig å få angst av å ha på seg en ny bukse eller et nytt skjørt.
Det er mange som ikke forstår hvordan jeg klarte å spise knekkebrødet mitt helt «tørt».

Det er så mange som tror, og som ikke vet…
Det er så mange som går rundt med en stor «uvitenhet»…

Det er veldig lett å tenke at en spiseforstyrrelse «bare» handler om mat, vekt og kropp…
Det er veldig lett å tenke at man blir «frisk» igjen med en gang vekta øker og går opp…

Det er ikke sånn…
Hvis du ser ei normalvektig jente på gata, så kan hun slite med en alvorlig spiseforstyrrelse og i psyken sin være helt på «bånn»…

Jeg kan starte med meg…
Det er mange som sikkert tenker at siden jeg nå går opp i vekt, er i behandling og gjør alt jeg «skal» så går alt «rett vei»…

Hadde det enda vært på den måten, så…
Jeg er heldigvis på god vei, men jeg har en så uendelig lang vei igjen å gå…

Min tilfrisking handler ikke om «bare» mat, kropp og vekt…
Det handler om mitt selvbilde, mine vonde følelser, min situasjon, min angst og min familie og slekt…

Jeg spiser det samme hver eneste dag, går faste turer, blir veid og tatt blodprøver av hver uke og jeg føler at jeg «MÅ» utøve min «tvang»…
Så selv om vekta øker, så kan den psykiske veien frem fortsatt være veldig lang…

Jeg kjenner flere som er helt normalvektige, men som fortsatt veier sin mat, drikker næringsdrikk og som sier «nei takk» til sosiale sammenkomster som innebærer drikke eller mat…
Jeg vet at det å ikke gå på jobb eller skole absolutt IKKE handler om å være «lat»…

Jeg vet om flere som ikke har fått riktig behandling fordi de ikke har vært syke «nok»…
Jeg vet om flere som også har vært «for tynne» for å få behandling, ja faktisk en hel «flokk»…

Det er så lett å dømme ut i fra hvordan vi ser ut på utsiden…
Men, det er sjelden vårt ytre stemmer overens med hvordan vi har det på innsiden…

Jeg må si at jeg har en stor angst for å bli sett på som «frisk» med en gang jeg kommer opp i en vekt som er innenfor «normalen»…
Jeg har erfart at en vektøkning i seg selv absolutt ikke demper angsten min for å gå inn i matsalen…

Jeg ber dere ikke om å «late som» eller om å oppføre dere på en måte som er unaturlig ovenfor meg…
Men, jeg håper at dere ikke bare ser på det ytre som en indikasjon på at jeg er på «rett vei»…

Jeg vet at det å gå opp i vekt er helt nødvendig for at jeg kan leve…
Men, det er viktig å huske på at selv om jeg går opp i vekt, så vil jeg fortsatt med maten og forholdet til kroppen min en god stund både slite og streve…

Jeg gjør virkelig en innsats nå både psykisk og fysisk, og jeg arbeider meg fremover på den «friske vei»…
Men, vær så snill, jeg ber dere…
Ikke «bare» fokuser på utseendet mitt og det dere ser utenpå når dere har lyst og vil «friskmelde» meg…

Takk…

Stine Bratvold