Hva er normalt?

Artikkel

31.10.2022

Tekst: Nina Hvidsten og Line Orvedal, ROS




En viktig del av ROS sitt forbyggende arbeid er formidling rettet mot barn og ungdom. Ved ROS sitt senter i Vestland er vi så heldige å ha dedikerte ressurser knyttet til dette arbeidet, gjennom Kristin Børresen og Rebekka Hamre Mæland. De er begge utdannet klinisk ernæringsfysiologer og har selv erfaring med problematikk knyttet til mat, kropp og trening.

I tidligere år har ROS i hovedsak blitt invitert inn i ungdoms – og videregående skoler, men de siste årene har vi merket en endring i at henvendelsene i hovedsak kommer fra barneskoler.

– I 2021 hadde vi vårt første foredrag for en 7. klasse, og i 2022 besøkte vi for første gang en 6. klasse, forteller Kristin. I år har de fleste foredrag vært for 6. og 7. klasse.

– Vi blir kontaktet av helsesykepleiere som har fanget opp tegn som gjør dem bekymret, og lærere som ser elever som ikke spiser matpakken sin, forteller Rebekka. – Generelt er de veldig usikre på hvordan de skal ta opp denne tematikken. De er redde for å si noe feil som kan gjøre situasjonen verre. De sier gjerne at de er redde for å «sette idéer i hodet» på barna, sier hun.

– Dette er det også flere foreldre som er bekymret for når vi i ROS skal snakke for barna deres, supplerer Kristin. – Men med den informasjonstilgangen barn og unge i dag, har de som oftest begynt å tenke på mat og kropp for lengst. I tillegg har informasjonen de har fått, kommet fra lite troverdige kilder på internett, og mange er forvirret over de ulike rådene som florerer. Vi merker på responsen at vi snakker om temaer de allerede er opptatt av, sier hun.

Det å sammenligne seg med andre er noe som ofte går igjen når Rebekka og Kristin snakker med barn og unge. De sammenligner ikke bare kropp og utseende, men hele livet. Hvor man reiser på ferie, hvor mange venner man har, hva man gjør på fritiden og så videre.

– Barn og unge etterstreber ofte å ligne de vellykkede, som i deres verden gjerne er influensere med «perfekte» kropper og «perfekte» liv. De får hele tiden en fasit å leve opp til. Vi forsøker å bevisstgjøre dem på hvordan de føler seg når de følger ulike kontoer på sosiale medier. Når man merker at man får en dårlig følelse av en konto eller en person man følger, kan det være viktig å slutte å følge og rydde opp i feeden sin.

– Samtidig sammenligner de gjerne sine egne kropper med voksenkropper. Da er det viktig for oss å få frem at dette blir uoppnåelige idealer, sier Rebekka.

Kroppsfokuset er tydelig både hos gutter og jenter. Der guttene gjerne er opptatt av muskler og six-pack, er jentene gjerne mer opptatt av vekt. For alle kjønn er dette med å være «normal» veldig viktig.

– Vi får svært mange spørsmål om hva som er normalt, sier Kristin. – «Hva er det normalt å veie?» «Hvor mye er det normalt å spise?» og så videre. Dette er ikke spørsmål vi kan gi noen fasitsvar på, selv om de gjerne ønsker det.

– Samtidig er vi veldig opptatt av å normalisere tanker og følelser. Det er normalt å tenke på mat og kropp innimellom. Det er normalt å kjenne seg feil og dum. Det handler om hvor mye plass og energi disse tankene tar, og om det eventuelt forhindrer deg i å leve det livet du ønsker, forklarer hun.

Selv om sosiale medier ofte blir fremstilt som «synderen», tenker Rebekka og Kristin at kroppspress er et større og mer overordnet samfunnsproblem.

– I dagens samfunn er det generelt et veldig stort fokus på dette med helse, kosthold og sunn livsstil. Det er mye snakk om hva som påvirker helsen vår. Både foreldre, lærere og trenere er opptatt av dette, forteller Kristin.

– Vi har derfor stort fokus på hvorfor det er viktig spise. At man må spise for å orke å gjøre det som er gøy, orke å trene, for å ha konsentrasjon når man spiller, ja rett og slett for å ha det bra. Videre snakker vi om mat som noe som knytter mennesker sammen både sosialt og knyttet til tradisjoner og matglede. Og ikke minst er jo mat godt, sier hun.

Kristin og Rebekkas råd til barn og unge

  • Øv på å være din egen venn – snakk til deg selv slik du ville snakket til en god venn.
  • Snakk med noen når du kjenner på kjipe tanker.
  • Vær bevisst på hvordan du snakker om kropp, mat og vekt sammen med andre. Unngå negativt kroppssnakk!
  • Vær kritisk til det du ser og følger på sosiale medier.

Kristin og Rebekkas råd til voksne rollemodeller

  • Tenk over hvordan du snakker om egen og andres kropp, mat og vekt.
  • Reduser fokus på sunt og usunt – Tenk  helhetlig og snakk mer om hva som er bra, ikke hva man skal unngå.

Flere artikler

Dårlig selvfølelse skapte grobunn for at Sondre utviklet megareksi. Nå bruker han sine erfaringer for å hjelpe andre.
Vi kan bruke masse energi på å hjelpe barn, men det hjelper jo ikke hvis de ikke opplever samme språket og kommunikasjonen hjemme.
Forsking på spiseforstyrringar og psykisk helse må begynne å interessere seg meir for motkrafta i mennesket, meiner Kjersti. Korleis blir vi sterke i oss sjølve,
En sykehusinnleggelse på grunn av en virusinfeksjon ble vendepunktet for Leif-Erik Sørensen da han var syk med spiseforstyrrelse.

NESTE AKTIVITETER

2. mai 2024
Bergen
Åpen pårørendegruppe
6. mai 2024
Oslo
Åpen pårørendegruppe
6. mai 2024
Bergen
Temakveld: Hva er overspising?
6. mai 2024
Digitalt
Digital pårørendegruppe

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.