Å se hele mennesket

Artikkel

Tekst: Irene Kingswick, ROS
Foto: Jørgen Bjørnstad

Lever vi i et spiseforstyrret samfunn hvor det å forholde seg til kropp og mat stadig blir mer utfordrende? Er løsningen på overvekt og fedme så enkel som å spise mindre og trene mer? Vi har møtt overlege Kai Brynjar Hagen ved Regionalt senter for sykelig overvekt i Bodø, en av få leger i Norge som har viet mye av sin karriere til dette området.

Kai Brynjar Hagen fikk tilbud om stillingen som overlege ved medisinsk avdeling for sykelig overvekt i Bodø i 2012. Hagen er utdannet innenfor samfunnsmedisin og allmennmedisin, men da denne stillingen dukket opp tok han utfordringen på strak arm.

Betydningen av å se hele mennesket

Hagen forteller hvordan det var å være overlege i et system som ikke alltid hadde verken tid eller plass til å ivareta hele mennesket.

– For meg er det helt naturlig å se hele mennesket, ikke bare en liten bit. Jeg klarte ikke å forholde meg til retningslinjer og skjære alle over en kam. Jeg er opptatt av «Whole person care»* og ønsket å ta meg tid til å lytte til pasientenes livshistorier. For å kunne hjelpe dem måtte jeg lære dem å kjenne.

I sin stilling som overlege var Hagen svært overrasket over at dette ikke var tatt hensyn til. Det var kun snakk om å konsentrere seg om symptomer. Rapporteringssystemer som ramset opp hvilke sykdommer pasientene hadde hatt, men aldri stilte spørsmål til hvilket liv de hadde levd.

Hagen har til nå hatt langt over 800 pasienter til medisinsk utredning. Utredningene tar i snitt to timer pr pasient. Det har ikke alltid vært lett å få aksept for denne måten å jobbe på i et system som har tidspress og et annet syn på hvordan man skal behandle pasienter. Hagens argumenter ble ofte avfeid med uttalelser som: «de har bare noe i bagasjen».  Men Hagen er heldigvis en mann som er tro ovenfor seg selv og sine pasienter.

– Hvert menneske er unikt, og livshistorien er av stor betydning. Vi må ta det vonde ved roten. Søke etter en genuin sammenheng. Anerkjenne at det ikke er noen enkle årsakssammenhenger. Folk er forskjellige, og vi må ha respekt for den enkelte.

Hjelpetilbud til personer med overvekt/fedme som kun omhandler ernæring og fysisk aktivitet, kaller Hagen for symptomatiske tiltak.

– Om mennesker som har det vanskelig skal kunne ta imot og ikke minst følge råd basert på symptomlette beror i stor grad på hvordan det emosjonelle landskapet ser ut. Ser vi for oss en stormforelsket tenåring, vet vi at det ikke er lett å høre på fornuften. Da er det følelsen som styrer.  Sånn er det med vanskelige følelser også. Dersom det ligger vonde og ubearbeidede opplevelser hos et menneske, styrer disse hendelsene livene våre både på et bevisst, men ofte mest ubevisst plan. Disse underliggende faktorene er ofte for sterke og blir en hindring for adferdsendring. Man er ikke mottakelig for gode råd om ernæring og fysisk aktivitet da vonde ubearbeidede livshendelser har kontroll på deg på en måte som gjør det umulig å følge rasjonelle råd.

Empowerment

Hagen er opptatt av «empowerment», altså å styrke mennesket. Styrke den enkelte til å ivareta sin integritet. Alt for mange har opplevd krenkelser. Blant pasientene som han har møtt ser han noen fellesnevnere.

– De mange livshistoriene vitner om sterkt belastende liv. Ofte knyttet til barndom og oppvekst. Etter hvert dukket det opp et slags mønster.  For det første synes det å ha vært negative livshendelser som har gått ut over vedkommendes mestringsevne på et tidspunkt.  Det kan ha vært tap, traume, overgrep, omsorgssvikt eller andre overveldende ting. Påkjenninger som går utenfor det man kan mestre på det tidspunktet i livet.

– Det andre er at det skjer vonde ting med alt for mange barn og ungdom uten at noe blir gjort. Jeg undrer meg over hvor mange som til enhver tid vet og ser ting, men som velger å tie? Mange opplever stor urett – overgrepstraumer, trusler om at om du sier dette til noen går det deg ille. Det er ingen steder å gå med fortvilelsen. Trøsten blir mat, selvskading og rus. Så blir man utsatt for ny urett – mobbing og et helsevesen som ikke forstår.

– Lettvint og kunnskapsløst forskyves alle livsutfordringer og problemer til vektnedgang. Når man igjen og igjen blir møtt på denne måten forverres situasjonen. Det er som om man gjentatte ganger får en bekreftelse på at det er «meg det er noe feil med». Resultatet er tilbaketrekking fra samfunnet, isolasjon og ensomhet. Skammen vokser, og de altfor mange dårlige signalene samfunnet møter overvektige med, blir for tøff å håndtere.

Hagen forteller om en dame som ikke turte å gå lenger enn til postkassen.

– Hun sjekket alltid først om sikten var klar eller om noen kunne se henne. Hun hadde vært utsatt for så mye spott og orket bare ikke mer. Det er her jeg ønsker å hjelpe pasientene. Med å styrke seg selv. Finne tilbake troen på seg selv og egne unike ressurser. Våge å stå opp for seg selv og den man er. Det er empowerment i praksis.

Veiing av barn i skolen

Når det gjelder helsevesenets håndtering av barnefedme og veiing av barn i skolen er Hagen krystallklar

– Det er helt forkastelig. Jeg har hørt hårreisende historier om barn som har blitt veid i påsyn av andre og barn som har fått vekten sin synliggjort ovenfor andre. Jeg ønsker sterkt å gjøre noe med hvordan vi møter barnefedme og ønsker å involvere meg mer i dette feltet fremover.

Vi vet at flere studier støtter opp under Hagen sitt syn. Kristine Madsen fra universitetet i California, Berkeley, og hennes kollegaer gjennomførte en stor studie med nesten 30 000 elever på 79 barne- og ungdomsskoler. BMI var lik i gruppe en og to. Forskjellen var at i den ene gruppen skulle foreldrene informeres om vekten mens i den andre ikke. Resultatene viste  at det å informere foreldrene ikke hadde hatt noen innvirkning på de unges vekt.

Elevene i begge disse gruppene snakket derimot oftere sammen om vekt, og var mindre fornøyd med kroppen sin. Forskerne sier: «Tanken er jo at informasjonen fra målingene skal gjøre foreldrene klar over at ungdommen veier for mye, og at familien dermed endrer livsstilen og bekjemper overvekten. Og det høres jo fornuftig ut. Men vi har lite dokumentasjon for at det fungerer slik. Tvert imot viser en god del tidligere forskning at livsstilsendringer for å gå ned i vekt sjelden resulterer i bedre helse og permanent lavere vekt. Tvert imot er slike tiltak for å redusere vekta ofte knyttet til forstyrret spisemønster og større vektøkning over tid» .

Overspisingslidelse

Forskning viser til at 30-40% av de med kroppsmasseindeks (KMI) over 27 innfrir diagnosekriteriene for overspisingslidelse. Andelen øker med økt KMI. Når verden nå står ovenfor en fedmeepedemi, vil ikke dette også bety at vi som samfunn står ovenfor en enormt stor gruppe som faktisk lider av en spiseforstyrrelse og ikke «bare» overvekt eller fedme?

– Det er åpenbart, sier Hagen

Om man forholder seg til WHO sine tall ser man at om lag 23 prosent av alle nordmenn over 18 år hadde fedme i 2016  Dette tilsvarer i underkant av 1 million mennesker. Dersom 1 million nordmenn over 18 år har fedme, kan dette tyde på at en stor andel av disse faktisk lider av en spiseforstyrrelse.

Hagen sier at vi alle bruker mat for å dempe følelser. Det er helt normalt – det er jo først når dette kommer ut av kontroll at vi snakker om en spiseproblematikk eller en spiseforstyrrelse.

– Ellers har vel vi alle kjent på søtsuget som kommer når vi kjenner oss stresset eller overveldet på ulike måter. Selv spiser jeg mer søtt når det er blålys over alt. Da tar jeg meg gjerne et marsipanbrød. Litt av det presset jeg opplever da blir dempet. Disse kroppslige biokjemiske prosessene som da er i sving, må vi lære mer om. Vi kan ikke ta fra folk alle reguleringsmuligheter – det blir fryktelig vanskelig. Å kjøre på med hardere og hardere tiltak hjelper ikke.  Vi må gå i dybden, bruke tid. Vi må bli flinkere til å lytte til folk. Helsepersonell har ikke de evige sannheter. Kombinasjonen gir innsikt.

ROS kunne ikke vært mer enig.



*Whole Person Care (WPC) er et Medi-Cal 2020-pilotprogram fra USA. Som navnet antyder, er WPC designet for å forbedre den generelle livskvaliteten for personer med kroniske medisinske tilstander.

Flere artikler

I første halvår av 2023 fikk over 500 norske barn (over 12 år) utskrevet slankesprøyter.
I podcastepisoden «Gjennom livet – med spiseforstyrrelsen på slep» møter vi Kristin. Kristin har slitt med spiseforstyrrelser fra hun var 13 år, og det skulle
Fra et samtalerom ved ROS Senter i Vestland klinger det lyse toner. Gjennom høsten har våre brukere vært så heldige å kunne få møte Åshild.

NESTE AKTIVITETER

4. april 2024
Bergen
Åpen pårørendegruppe
8. april 2024
Oslo
Åpen pårørendegruppe
8. april 2024
Trondheim
Kurs: Yoga, meditasjon, avspenning & inspirasjon
10. april 2024
Bergen
Temakveld: Spiseforstyrrelser, smerteuttrykk ved overgrep (fulltegnet)

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.