«Det er ikke bra for helsa det her»

Artikkel

20.06.2023

Tekst: Ella Holi
Foto: Skjermdump fra Instagram


TikTok har blitt en av de mest populære plattformene blant barn og unge: ifølge Medietilsynet var over sju av ti (73%) av 9-18-åringene på TikTok i 2022.  Plattformen har fått mye kritikk for å skape kroppspress. Det florerer av videoer som forteller hvordan du skal spise, trene eller se ut, som algoritmene viser til sårbare barn og unge.  

Heldigvis finnes det også kontoer som prøver å være en motvekt og skape en positiv endring. En av disse er plus-modell og influenser Sonja Iren Johnsen. Videoene til Sonja Iren handler om klær, sminke, trening og «self-love», og per i dag har hun over 26 000 følgere og nesten en million likes på videoene sine. Noen av de mest populære videoene hennes er en serie «5 ting folk har sagt til meg fordi jeg er tjukk», og videoer der hun svarer eller reagerer på negative kommentarer hun har fått.

– De vanligste kommentarene er komplimenter og som oftest emojis som hjerteøyer, forteller Sonja om responsen på videoene sine.

Sonja Iren ønsker å være en positiv motvekt på sosiale medier, men må til stadighet håndtere “bekymrede” nettroll. (Skjermdump fra Instagram)

Hun blir ofte spurt om å lage videoer med sminketips, og får spørsmål om hvor hun kjøper klær. Men kommentarene ikke bare positive.

– Negative kommentarer får jeg nesten hver gang jeg legger ut en video. Noen ganger bare en, men ofte mange flere. Jeg opplever det mest irriterende, fordi jeg ikke forstår hvorfor folk har lyst til å være på den måten, og bruke tid på å prøve å rakke ned på andre. Jeg blir også lei meg, fordi 15 år gamle meg hadde blitt knust av disse kommentarene.

«Å trene hjelper ikke når du spiser som en hest»

«Sånn går det når man har sesongkort på maccern»

«Må jo spise moderat også for å ikke se ut som en gris»

De fleste negative kommentarene handler om kroppen hennes, og mange påstår at de er «bekymret» over helsen hennes.

– Folk gir meg slankeråd og er slemme, men begrunner det med at de bare tenker på helsa mi. Hadde de brydd seg om min personlige helse hadde de ikke kommentert ting som dette.

«Loose some weight det er ikke bra for helsa det her»

«Kontroller at du ikke spiser mer kalorier enn du forbrenner så kan jeg garantere at du går ned i vekt, da øker du vertfall livskvaliteten»

Slike kommentarer er typiske eksempler på concern trolling: man påstår å være bekymret over helsen til noen, men bekymringen er ofte brukt som en mer akseptabel grunn til å kommentere slemt og negativt på kroppen til noen – er ikke det bare godt ment, å bry seg om helsen deres?  Måten bekymringen er uttalt viser at det er ikke ekte bekymring det handler om.

Bekymringen kan også være rettet mot andre. Trollene argumenterer ofte med at influensere som Sonja Iren promoterer en usunn livsstil, og er bekymret for samfunnskostnadene – som om det er et direkte resultat av å se en tjukk person som er glad i kroppen sin på TikTok.

«Bodypositivity handler om å promotere overvekt jo»

«Aner du hvor mye penger overvekt/fedme koster staten hvert år? Aner du hvor mange som dør av overvekt hvert år?»

– Jeg blir ofte oppgitt, og spesielt når noen ikke vil gi seg. De er mange som har lyst til å bryte meg ned, og det kan føles trist, forteller Sonja, og fortsetter:

–  Jeg blir heldigvis ikke så påvirket, men om det er veldig mange kommentarer som raser inn, kan det gjøre en god dag til en dårlig dag. Jeg har måttet stenge mange kommentarfelt på grunn av så mange stygge kommentarer som jeg ikke ville bruke dagen min på å slette og blokkere. Da har jeg flere ganger blitt anklaget for å ikke ville diskutere eller tåle andre sine meninger. Men det å hetse andre og deres utseende er ikke ytringer jeg synes jeg trenger å diskutere. Det heter hets, og det er ikke greit, forteller hun

TikTok er fortsatt en relativt ny plattform, og diskusjonskulturen utvikler seg stadig. Sonja mener at kulturen på TikTok er annerledes enn den er på Instagram:

– Det er en stor forskjell på Instagram og TikTok. Jeg får noen stygge kommentarer på Instagram, men jeg får i perioder flere hver dag på TikTok. Det virker mer «trendy» og greit å skrive negativt på TikTok, det tror jeg mange har lagt merke til.

Hun peker på at brukergruppen på TikTok er yngre, og det finnes mer subtile måter å mobbe eller hetse som mange voksne kan gå glipp av:

– Det er et mye større ungt publikum på denne appen, og det er mye lettere å hetse enn før. Nå kan man lett legge igjen en emoji i et kommentarfelt som voksne/foreldre ikke tenker over, men som kan ødelegge en annen person sin dag.




Concern trolling

«Nettroll er personer eller organisasjoner som bevisst manipulerer og forstyrrer nettbasert kommunikasjon. Trolling er et paraplybegrep som kan beskrive både relativt uskyldige ablegøyer eller provokasjon, og mer alvorlige former, der hensikten er å skape forvirring og å spre desinformasjon.» (SNL). Concern trolling (bekymringstrolling) er en form av trolling der man stiller seg «bekymret». Som oftest er dette en bekymring over helsen til noen i en større kropp, eller samfunnskostnadene bevegelser som kroppspositivisme eller kroppsaksept forårsaker.

Selv om trolling ofte blir tenkt på som noe ganske uskyldig, er concern trolling mer alvorlig: når det er rettet mot personer i større kropper, bidrar concern trolling til vekt-basert diskriminering, moralisering av fedme, og vektstigma. (Holi, 2019)

Flere artikler

Dårlig selvfølelse skapte grobunn for at Sondre utviklet megareksi. Nå bruker han sine erfaringer for å hjelpe andre.
Vi kan bruke masse energi på å hjelpe barn, men det hjelper jo ikke hvis de ikke opplever samme språket og kommunikasjonen hjemme.
Forsking på spiseforstyrringar og psykisk helse må begynne å interessere seg meir for motkrafta i mennesket, meiner Kjersti. Korleis blir vi sterke i oss sjølve,
En sykehusinnleggelse på grunn av en virusinfeksjon ble vendepunktet for Leif-Erik Sørensen da han var syk med spiseforstyrrelse.

NESTE AKTIVITETER

2. mai 2024
Bergen
Åpen pårørendegruppe
6. mai 2024
Oslo
Åpen pårørendegruppe
6. mai 2024
Bergen
Temakveld: Hva er overspising?
6. mai 2024
Digitalt
Digital pårørendegruppe

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.