Perfeksjonisme

Artikkel

30.06.2022

Tekst: Marianne Clementine Håheim, ROS

«Flink pike»-begrepet er sterkt knyttet til bildet av en person med spiseforstyrrelser. Selv om det er en myte at bare unge kvinner rammes av lidelsen, er perfeksjonisme et trekk som går igjen hos mange som strever med spiseforstyrrelser og -problematikk.

Man har gjerne høye standarder for hva som er godt nok, og lite medfølelse med seg selv dersom man ikke når opp. Dette går hånd i hånd med svart/hvitt-tankegang – enten er noe bra eller dårlig, det finnes ikke noe «ok». Enten er man perfekt, ellers er det ikke noe poeng. Perfeksjonisme og svart/hvitt-tankegang gjør oss mindre fleksible, frie og selvmedfølende – men hvordan kan man bryte ut av disse trange rammene?

For å lære mer om hva perfeksjonisme er og hvordan man kan fri seg fra det, har vi tatt en prat med psykologspesialist Liv Sand. Liv er nestleder i styret i ROS og leder for poliklinikk for barn og ungdommer ved Helse Stavanger. Hun har skrevet en doktorgrad om kroppsbilde og spiseforstyrrelser, og jobber med et forskningsprosjekt om perfeksjonisme, spisevansker og bruk av helsetjenester blant ungdommer.

Hva er perfeksjonisme? Vet man i hvilken grad det er et medført eller tillært trekk?

– Perfeksjonisme kan defineres som en tendens til å søke fullkommenhet, hvor man gjerne setter høye standarder for seg selv og egne prestasjoner. Noen definerer dette som et personlighetstrekk som antyder en medfødt komponent, men det er også mye som tyder på at perfeksjonisme oppstår i et samspill mellom individet og omgivelsene og dermed påvirkes av læring og sosiokulturelle prosesser. Et eksempel på dette kan være at sosiale miljø som har fokus på ytre faktorer og prestasjoner kan forsterke behovet for å søke bekreftelse gjennom det man gjør heller enn den man er, og da kan fallhøyden også oppleves større hvis man ikke presterer som forventet.

– I tillegg kan perfeksjonisme ses som en reaksjon på indre eller ytre stress og bli en mestringsstrategi for å oppleve mer kontroll over situasjonen og heve eget selvbilde. Dermed kan både medfødte trekk, sosialt miljø, opplevd press fra omgivelsene og livssituasjon spille inn på perfeksjonisme og hvordan man forholder seg til egne prestasjoner.

Er det kjønnet?

– Perfeksjonisme ser ut til å være mindre påvirket av kjønn enn forventet, hvor for eksempel jenter og gutter i ungdomsalder svarer relativt likt på spørsmål som kartlegger perfeksjonistiske trekk. Det er imidlertid vist noen kjønnsforskjeller på hvilke områder man opplever prestasjonspress, hvor jenter ofte opplever mer press i forhold til kropp og utseende, mens gutter gjerne rapporterer mer press med tanke på trening.

Det å sette høye standarder for seg selv kan også være positivt – hvor går grensen?

– Ja, det kan være positivt å sette høye standarder for seg selv, men oftest hvis disse har en grad av realisme, og ikke bidrar til negativ sammenlikning eller følelse av mindreverd. I modellen til Stoeber & Otto skiller man mellom perfeksjonistiske ambisjoner, som kan motivere for utvikling og læring, og perfeksjonistiske bekymringer, som viser til mer negative sider som selvkritikk, grubling og tvil knyttet til egne prestasjoner. Denne modellen sier noe om hvor grensen går, og gir også klinisk mening i møte med unge som strever med usunne perfeksjonistiske trekk. Da forsøker vi å forskyve balansen mot de positive og motiverende faktorene, blant annet ved å justere standardene og utfordre den indre kritikeren som mange viser til.

Hvordan kan perfeksjonisme påvirke psykiske helse?

– Perfeksjonisme kan ses i sammenheng med flere andre psykiske vansker, herunder angst, depresjon, spiseforstyrrelser og tvangstrekk. Det er også vist at høy grad av perfeksjonisme er relatert til nedsatt trivsel, selvbilde og livskvalitet. Samtidig viser flere av studiene på dette området til en assosiasjon mellom usunne perfeksjonistiske trekk og psykiske vansker uten å nødvendigvis beskrive en årsakssammenheng mellom disse. Dermed er det vanskelig å si om det er perfeksjonisme som leder til ulike psykiske helsevansker eller omvendt, men en vanlig oppfatning i fagfeltet er at perfeksjonisme i usunne former kan øke sårbarhet for psykisk belastning, for eksempel ved å forsterke grubling, bekymringer, strenge regler og negativ sammenlikning med andre.

Hvordan har perfeksjonisme sammenheng med spiseforstyrrelser?

– Perfeksjonisme beskrives ofte som en av flere disponerende faktorer for spiseforstyrrelser. Det vil si at dette kan bidra til en økt risiko for å utvikle et problematisk forhold til mat og vekt, men at det også er andre forhold som spiller inn – herunder familieforhold, fysisk status, kroppsbilde og press fra omgivelsene vedrørende kosthold og trening. I klinisk praksis ser man gjerne sammenhengen ved at regler for mat og krav til egen fremgang kan være strengere for de med perfeksjonistiske trekk og dermed bidra til å forsterke og i noen tilfeller opprettholde symptomene på spiseforstyrrelsen.

Kan det påvirke behandling og tilfriskning?

– Ja, det er mye som tyder på at perfeksjonistiske trekk kan påvirke utfall av behandling. Én av grunnene til dette er at perfeksjonisme kan være vanskelig å dele med andre, gjerne fordi den selvkritiske stemmen finner årsaker til at dette er feil og øker frykten for at andre skal kritisere eller bagatellisere vanskene. Dette kan også heve terskelen for å søke hjelp, og vi ser ofte at perfeksjonisme «flytter inn» i terapirommet ved at de som strever med dette har ventet lenge med å si fra til noen og trenger tid på å bli trygg på at utfordringene er reelle og vil tas på alvor av terapeuten. Når det er sagt er det aldri for sent å søke hjelp, og det er mange innfallsvinkler til å jobbe med perfeksjonisme i terapi som kan skape endring!

Hvordan kan man fri seg fra perfeksjonisme?

– Det er først og fremst viktig å skille mellom sunne og usunne perfeksjonistiske trekk, og flere vil kunne nyttiggjøre seg denne nyanseringen og sjekke inn med seg selv om hvordan standarder og tankemønstre oppleves. For de som strever med en mer alvorlig klinisk perfeksjonisme, det vil si at det både skaper psykisk stress og hemmer trivsel og fungering i hverdagen, finnes det ulike terapimodeller som kan hjelpe den enkelte til å få et mer balansert forhold til ytre prestasjoner. Man kan både utfordre standardene og de reglene som gjerne følger med disse, for eksempel at ingenting er godt nok eller at ting må være perfekt for å kunne gjennomføres.

– En annen tilnærming er å se på hvordan de perfeksjonistiske trekkene har utviklet seg gjennom den enkeltes miljø og tilbakemeldinger fra omgivelsene, og da vil man gjerne utfordre den ensidige vekten på prestasjoner for å opprettholde eget selvbilde og egenverd. Det kan også være meningsfullt å jobbe med følelsesbevissthet for å kunne kjenne etter hva man trenger i ulike situasjoner, og ta valg ut fra egne behov heller enn fastsatte regler. Dette vil også kunne skape en større relasjonell trygghet ved at man blir tydeligere ovenfor andre og mer robust med tanke på et eventuelt prestasjonspress. I den grad perfeksjonistiske trekk kan være en reaksjon på belastende livshendelser, vil man også kunne ha fokus på hva som ligger under av traumer eller aktuelle stressfaktorer, og på bakgrunn av dette hjelpe den enkelte til å finne mer hensiktsmessige mestringsstrategier.

– Videre er det vist at det å styrke selvmedfølelse kan bidra til å dempe perfeksjonisme. Dette handler om å bli mer oppmerksom på selvkritikk og fremme en mer vennlig og romslig måte å behandle seg selv på – litt som man ville snakket til en venn som hadde det vanskelig. Når vi tematiserer dette, er det flere som blir overrasket over hvor kritiske de kan være til seg selv sammenliknet med hvordan de behandler andre de bryr seg om. En økt bevissthet om dette og hvordan den indre dialogen føres, kan således bidra til å bli friere fra de usunne perfeksjonistiske trekkene. Dette kan også ses i lys av vår kulturelle kontekst, som har stort fokus på ytre fremtoning og prestasjoner, og det er viktig å styrke en kritisk stemme til de kravene og verdiene dette underbygger, både i samtale med ungdommer og voksne. Man vil i denne sammenheng også ha fokus på å sette standarder som man kan mestre og la seg motivere av, i tillegg til å vektlegge indre verdier som kan bidra til å styrke eget selvbilde og trygghet i møte med andre, uavhengig av hvordan man presterer på ulike livsområder.

Det utvikles også stadig flere nettressurser om perfeksjonisme og innspill til selvhjelp hvis man ønsker å sette seg mer inn i dette, for eksempel via denne lenken:

https://www.cci.health.wa.gov.au/Resources/Looking-After-Yourself/Perfectionism

Flere artikler

Hva er normalt?

Rebekka og Kristin snakker med skoleelever om mat, kropp og følelser.

Body Project

Body Project - forebyggingsprogram med dokumentert effekt i å forebygge spiseforstyrrelser

Alltid den store jenta – en historie om feit identitet

Forholdet mitt til mat ble ødelagt av strenge regler, og trening ble preget av tvang.
Daniel Hausenkamph

Kropp, seksualitet og spiseforstyrrelser

Vi har tatt en prat med Daniel fra FRI Vestland, om kropp, seksualitet og spiseforstyrrelser.
^

NESTE AKTIVITETER

13. desember 2022
Stavanger
Pårørendegruppe
13. desember 2022
Trondheim
Meditasjonskurs: Pusterom
5. januar 2023
Bergen
Pårørendegruppe
9. januar 2023
Oslo
Pårørendegruppe

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.