Jeg er lei av å ikke velge selv.
Jeg er lei av å ikke ha språk.
Jeg er lei av å gjemme meg fordi jeg er selvopptatt.
Jeg er lei av å ikke prioritere vennene mine.
Jeg er lei av rot
Jeg er en ressurs uten plattform, hvor alle tanker siger som røyk ut hvor den ikke skal.
Jeg kjenner meg slem på bunn, selv om jeg vier all tid til å tilpasse meg andre. jeg er bra, men jeg er annerledes. og for annerledes. ikke riktig for omgivelsene og tiden annerledes. avhengig av å ha en alliert annerledes. usikker. følsom. livredd for å bli utstøtt.
Går på line i en verden mellom flokk og ensomhet. Hva er min intensjon egentlig? blir det ikke bare værre av å ikke ta vare på meg selv?
Anonym
