Tekst: Marianne Clementine Håheim og Nina Hvidsten
Foto: NRK
“Dette blir jo en hvilepute for alle som er tjukke”
“Nå kommer jo folk til å bare fortsette å stappe i seg burger og øl”
“Skal det være greit å være en belastning for samfunnet nå?”
I NRK-serien «Eit feitt liv» tar Ronny Brede Aase for seg fordommer og myter rundt fedme og slanking. Reaksjonene på programmet har vært mange, og flere av dem viser tydelig hvor fastlåst vi er i tanken om at slank=sunn. De viser også hvor viktig det er med en motvekt til det tradisjonelle mediebildet med sine utallige artikler om hvordan man kan oppnå idealkroppen, der det etterlatte inntrykket er at man bare må ta seg sammen og skjerpe seg.
«Du må spise mindre og trene mer». Rådene Ronny har fått gjennom sitt liv som overvektig gir nok gjenklang for mange. Men som han viser i serien, er det så mye mer komplekst enn som så.
Det har aldri eksistert så mye kompetanse på kosthold som det gjør i dag. Samtidig har vi aldri vært tyngre. Vi fortsetter å tilby vektreduserende behandling, med manglende eller lite fokus på psykisk helse, selv om det ikke foreligger noen dokumentert langtidseffekt. De livsstilsrelaterte tiltakene virker åpenbart ikke – ei heller den utbredte hetsen av store og forherligelsen av slanke kropper. Er det ikke da på høy tid å prøve en annen medisin?
Måten vi lever livene våre på, er resultat av komplekse samspill mellom individuelle, miljømessige og kontekstuelle faktorer. Å sykeliggjøre overvekt kan påføre skam og skyld hos dem de gjelder – følelser som aldri har vært en suksessfaktor for god helse.
Skam og skyld knyttet til mat og kropp er dessuten blant kjernesymptomene til mange av dem som har en spiseforstyrrelse. Vi vet at en stor andel av dem som sliter med overvekt, har en spiseforstyrrelse der mat brukes for å regulere følelser. Vi vet også at svært mange av disse erfarer å bli misforstått i møte med helsevesenet, der det fokuseres på kosthold og vektreduksjon, ikke på psykologiske, underliggende årsaker til problematikken. Slike møter kan forsterke en eksisterende følelse av mislykkethet, noe som igjen forsterker behovet for å overspise.
Mange av dem ROS møter er mennesker som vet alt om sunt kosthold og aktivitet, og de har gjerne svært strenge regler for «ja-mat» og «nei-mat». Felles for de fleste med en spiseforstyrrelse (uavhengig av vekt), er at «slanketanken» er altoppslukende. Har man en overspisingslidelse der mat blir en mestringsmekanisme for å håndtere vonde følelser, er ikke livsstilstiltak det man trenger.
I “Eit feitt liv” opplever vi at det er god helse som er målet, ikke et bestemt tall på vekten. Dette kommer tydelig frem i Ronnys møte med professor Bård Kullseng, der han først får beskjed om at han ikke trenger å gjøre noe med vekten når han ikke har noen fysiske plager. Men så snart Ronny nevner at han sliter med søvnapné, snur Kullseng tvert og sier at han må gjøre endringer. Å ta vare på seg selv ved å spise regelmessig og variert og være i bevegelse, gir klare helsegevinster – uavhengig av vekt. Men vi må slutte å redusere helsen vår til utelukkende å fokusere på de adferdsmessige komponentene. Helse handler også om å ha gode relasjoner, drive med meningsfulle aktiviteter og å dyrke positive opplevelser. Har man det bra med seg selv, står man stødigere i møte med livets utfordringer. Det handler om å finne den gode balansen – noe Ronny Brede Aase prøver å gjøre i serien.
Vi savner et helsevesen der man i større grad arbeider med helse og livskvalitet fremfor vekt. Et utelukkende fokus på slanking, vekt og kalorier fører for mange til kortvarig vektreduksjon, etterfulgt av vektoppgang kombinert med følelser av mislykkethet og skam. Vi håper at Ronny sitt program kan være en vekker, både i samfunnet generelt og i helsevesenet. Og kjære Ronny: i neste sesong ønsker vi oss en episode der du setter fokus på koblingen mellom mat og følelser!
