was successfully added to your cart.

Handlekurv

Artikler

Kroppspositivisme

Tekst: Marianne Clementine Håheim

Kroppspositivisme, da spesielt emneknaggen #bodypositivity, har vært tema for debatt den siste tiden. Influenser Amalie Olsen forteller til NRK P3 at hun som slank har fått kritikk for å bruke emneknaggen, og mener at kroppspositivisme skal omfavne alle kropper. Masterstudent Embla Imset mener derimot at bevegelsen ikke er til for tynne, hvite kvinner. I en kronikk hos P3 påpeker hun at kroppspositivisme er en politisk bevegelse som handler om like rettigheter for marginaliserte kropper.

Vår frivillighetskoordinator og foredragsholder Kristin stilte forrige uke i debatt om tematikken på TV2 Nyhetskanalen, sammen med Embla Imset og Stellan Hjerpset-Østlie fra FpU. Kristin la vekt på at det generelt er for mye snakk om kropp i dagens samfunn, og at det uansett hvilke kropper som blir avbildet i media, er noen der ute som kan synes at det er vanskelig. Det er fint at #bodypositivity kan skape normalisering av mange forskjellige kropper, og selv om alle kan føle på kroppspress, er det klart at en slik bevegelse kan blekne hvis det postes veldig mange bilder av kropper som ligger tett opptil det som allerede er et skjønnhetsideal. I sosiale medier vil kroppens utseende uansett være mest fremtredende, og trumfe det man eventuelt ønsker å si om funksjon, kroppsbilde etc. Avslutningsvis sa Kristin derfor at det beste kanskje er ikke å poste bilder med fokus på ytre kropp i det hele tatt.

Kroppspositivisme er en tematikk som engasjerer, og hvor meningene er mange. Vi spurte hva våre følgere syntes, og fikk mange gode og ulike svar.

De fleste var enige i at vi trenger mindre fokus på ytre kropp og utseende, uavhengig av hvilke kropper som avbildes. Alt fokus på kropp er dårlig fokus, var det en som skrev. Ha heller fokus på hvordan vi er inni – som mennesker! Andre fremhevet kroppspositivismens rolle i å fremme og normalisere ulike typer kropper som viktig. «Hadde det ikke vært for kroppsaktivister, ville jeg bare sett ‘ideal’-kropper i media», var blant tilbakemeldingene her.

ROS ser begge sider av saken, og er enige i at det er viktig å øke aksepten for ulike typer kropper – da særlig jobbe mot fordommer mot og stigmatisering av mennesker med overvekt. Samtidig mener vi at fokus på den indre kroppen – kroppens muligheter, opplevelser og ressurser – er bedre enn fokus på den ytre. Som vår tidligere kollega Maria Vogt Andresen skriver i denne teksten, krever kroppspositivisme fremdeles at vi bedømmer kroppene våre på en eller annen måte. Å skulle snu fullstendig i forholdet til egen kropp, fra et hat- til et elsk-forhold, vil for mange være vanskelig – og kan i ytterste konsekvens bli nok en arena hvor en opplever å mislykkes. Maria slår derfor et slag for kroppsnøytralitet, som en av våre følgere også gjorde på Instagram: kort sagt å akseptere kroppen sin, heller enn å fokusere på å skulle prøve å elske den.

I debatten om kroppspositivisme er det vanskelig å komme til en klar konklusjon, da det er svært individuelt hvordan mennesker forholder seg til egen og andres kropper, både i det virkelige liv og digitalt. Man må gjøre det som føles riktig for seg selv. Til syvende og sist ønsker ROS et samfunn der kroppen tillegges mindre verdi. Hva som er de beste virkemidlene for å oppnå dette, er en stor diskusjon som vi gjerne fortsetter å ta.

^