For å bli frisk fra en spiseforstyrrelse, er det viktig med tidlig, riktig og nok hjelp. ROS får ofte spørsmål om hvordan man går frem for å få hjelp i helsevesenet. Mange er også usikre på om de er «syke nok» til å kunne oppsøke hjelp for sine problemer.
Til det vil vi si at du selv vet best. Hvis du opplever å ha et problematisk forhold til mat og kropp, så har du det. Dersom dette problematiske forholdet går ut over livskvaliteten og hverdagen din, så er det alvorlig nok.
Hvordan er behandlingsforløpet for spiseforstyrrelser?
I Nasjonale retningslinger for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser fra Helsedirektoratet, kan du lese mer om anbefalinger rundt behandling. For barn og unge under 23 år finnes det et nasjonalt pasientforløp som beskriver organisering av utredning, behandling og oppfølging, kommunikasjon med pasient og pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.
Hvordan er veien inn i behandlingsapparatet?
Utskriftsvennlig versjon av «Spiseforstyrrelser, hvordan søke hjelp».
Første steg på veien er å oppsøke fastlegen sin. Fastlegen er knutepunktet for all behandling, enten ved at hen behandler selv eller henviser videre. Fastlegen kan ved behov henvise til psykolog, BUP eller DPS. Fastlegen har også som hovedregel ansvar for den medisinske oppfølgingen, for eksempel blodprøver. Ved henvisning videre i behandlingsapparatet anbefales oppfølging hos fastlegen inntil behandling har startet.
Når det gjelder barn og unge i skolealder, kan også helsesykepleier eller helsestasjon for ungdom være et naturlig første steg. Helsesykepleier kan bistå med å finne ut hva som trengs av hjelp eller videre behandling. Hen kan også være en god samtalepartner og ressurs både for den det gjelder, og for pårørende. Helsestasjon for ungdom er et sted der unge kan henvende seg med ulike spørsmål og problemstillinger knyttet til mat, kropp og trening, seksualitet, mobbing, konflikter eller når livet føles vanskelig. De som kan henvise til BUP er lege, psykolog, og barnevernsleder. Helsesykepleier, Pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT) eller barne- og familietjeneste er ofte med og henviser.
I noen kommuner er det også lavterskeltilbud innen psykisk helse som kan gi god hjelp i tidlig fase av en spiseforstyrrelse.
For noen vil oppfølging av fastlege og/eller helsesykepleier være nok. Andre vil trenge en henvisning til spesialisert behandling i barne- og ungdomspsykiatrien eller voksenpsykiatrien. Det er fastlegen som skriver og sender henvisningen. For at det som står i henvisningen skal samsvare med det du forteller og opplever, kan det være lurt å sammen lese gjennom henvisningen før den sendes videre. All spesialisert behandling for spiseforstyrrelser innenfor spesialisthelsetjenesten krever henvisning fra fastlege.
Hva skjer når henvisningen er sendt?
Behandlingsstedet som mottar henvisningen, vil gjøre en medisinsk faglig vurdering om hvorvidt man har rett til helsehjelp eller ikke. Denne avgjørelsen tas av helsepersonell, vanligvis en legespesialist, og baserer seg på følgende to punkter:
- en konkret individuell vurdering av helsetilstanden basert på opplysninger i henvisningen
- nasjonal faglig retningslinje for behandling av spiseforstyrrelser og anbefalinger utarbeidet av Helsedirektoratet
Dersom man vurderes til å ha rett på helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, skal man få tilbud om utredning og/eller behandling i BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) eller i DPS (distriktspsykiatrisk senter) for voksne. I svarbrevet skal det komme frem en bindende frist for når man senest skal bli kalt inn til første timeavtale. For de fleste vil et poliklinisk tilbud være tilstrekkelig, men i noen tilfeller kan en innleggelse i døgnavdeling være nødvendig.
Skulle man bli vurdert til ikke å ha rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, er dette en vurdering som konkluderer med at helsepersonell ikke finner behov for undersøkelse eller behandling. Ved avslag på henvisningen kan du spørre fastlegen om det er grunnlag for å be om en ny henvisning, eventuelt til et annet behandlingssted. Dette er det fastlegen din som avgjør.
Dersom du opplever å få avslag på din henvisning og mener at du ikke mottar de helse- og omsorgstjenester du har krav på, kan du klage på avgjørelsen. Dette kalles en rettighetsklage, og skal sendes til behandlingsstedet du har fått avslag fra. De vil da få mulighet til å omgjøre beslutningen sin dersom de er enige i din klage. Dersom behandlingsstedet er uenige, vil klagen automatisk gå videre til Statsforvalteren for vurdering.
Du kan også be Pasient- og brukerombudet i ditt område om informasjon, råd, veiledning og hjelp i møte med helsetjenesten eller Statsforvalteren. Hjelpen er gratis, og ombudet har taushetsplikt.
Hvordan er behandlingen organisert?
BUP – Barne- og og ungdomspsykiatrisk poliklinikk
Behandling innenfor spesialisthelsetjenesten for barn og unge under 18 år. Krever henvisning fra fastlege. Her tilbys utredning, behandling, rådgivning og tilrettelegging. Behandlingen er tverrfaglig. Etter 18 år er det under visse forutsetninger mulighet for videre behandling i BUP frem til 23 år, eller for overføring til psykisk helsevern for voksne.
DPS – Distriktspsykiatriske sentre
Behandling innenfor spesialisthelsetjenesten for voksne over 18 år. Krever henvisning fra fastlege. Her tilbys utredning, behandling, rådgivning og tilrettelegging. Behandlingen er tverrfaglig.
Spesialenheter for spiseforstyrrelser
Dette er spesialisthelsetjenesten på sykehusnivå. Det finnes enheter for behandling av spiseforstyrrelser i alle helseregionene. Disse driver behandling og har ansvar for videreføring av kompetanse og veiledning til andre enheter samt andre behandlingsinstitusjoner i Norge. BUP og DPS kan henvise videre til spesialenhetene.
- Helse Sør-Øst: RASP – Regional seksjon for spiseforstyrrelser ved Oslo Universitetssykehus
- Helse Vest: RAS – Regional Avdeling Spiseforstyrringar ved Haukeland Universitetssykehus
- Helse Midt-Norge: RKSF – Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser ved Sykehuset Levanger
- Helse Nord: RSS – Regionalt senter for spiseforstyrrelser, Tromsø ved Universitetssykehuset Nord-Norge (for barn og unge)
- Helse Nord: RESSP – Regionalt senter for spiseforstyrrelser ved Nordlandssykehuset (for voksne)
Det finnes også private behandlingsinstitusjoner.
- Modum Bad i Vikersund har avtale med Helse Sør-Øst om spesialisthelsetjenester innen psykisk helsevern. Ved Modum gis det behandlingstilbud innen spiseforstyrrelser både for voksne og barn og unge mellom 15 og 18 år. Fastlege, psykolog, psykiater eller spesialisthelsetjenesten (DPS eller tilsvarende) kan henvise til Modum Bad.
- Capio Anoreksi Senter i Fredrikstad tilbyr behandling til pasienter med alle former for spiseforstyrrelser. Capio har driftsavtale med Helse Sør-Øst, og tilbyr døgnkontinuerlig behandling til pasienter mellom 13 og 18 år. Det kan i enkelte tilfeller gis tilbud til yngre pasienter, og det er en fleksibilitet i øvre aldersgrense. Henvisninger til Capio Anoreksi Senter skal være rettighetsvurdert og må komme fra spesialisthelsetjenesten (f.eks. BUP eller DPS – ikke fastlege).
Psykolog
Man kan også henvises til psykolog for terapeutisk behandling. Det finnes privatpraktiserende psykologer både med og uten avtale med det offentlige. Psykologer som har avtale med det offentlige, kalles avtalespesialister. For å komme til en avtalespesialist kreves det henvisning fra fastlege, og man betaler like mye som på en offentlig poliklinikk. På siden Finn en psykolog kan du søke etter psykologer ut fra tema og arbeidsform.
Hvilke behandlingsmetoder finnes?
I nasjonal faglig retningslinje for spiseforstyrrelser beskrives de anbefalte behandlingsmetodene i spesialisthelsetjenesten både for voksne og barn.
For voksne med bulimi, anoreksi og overspisingslidelse er individuell psykoterapi en sterk anbefaling. Terapien bør ha fokus på normalisering av spisemønster og generelt bortfall av symptomer. Det anbefales ingen spesifikk psykoterapi (psykologisk metode) fremfor en annen, foruten ved bulimi, der det foreslås kognitiv adferdsterapi. Kognitiv adferdsterapi for spiseforstyrrelser, kalt CBT–E, regnes som den beste evidensbaserte terapiformen for alle typer spiseforstyrrelser hos voksne, og blir av den grunn benyttet ved de fleste spesialiserte avdelinger for spiseforstyrrelser, og ved en rekke DPS landet over. For barn med spiseforstyrrelser er det en sterk anbefaling med familiebasert behandling for spiseforstyrrelser, kalt FBT-E. Dette gjelder for alle typer spiseforstyrrelser, både anoreksi, bulimi og overspisingslidelse.
Hva er CBT–E (Cognitive Behavior Therapy for Eating Disorders)?
CBT-E har en transdiagnostisk forståelsesramme, noe som betyr at den kan benyttes ved alle typer spiseforstyrrelser, grunnet de ulike diagnosenes mange fellestrekk. Behandlingsmetoden innebærer stor grad av egenkontroll hos pasienten, samtidig som det kreves høy grad av egeninnsats og motivasjon. Terapien benyttes både overfor voksne og ungdommer, i poliklinikk så vel som i sykehusavdelinger.
Hva er FBT–E (Family Based Treatment for Eating Disorders)?
I denne behandlingen har foreldrene en vesentlig rolle, og terapeuten sin oppgave er i stor grad å støtte og veilede foreldrene til å være en ressurs i barnets tilfriskning. Behandlingen er inndelt i faser, og i første fase har foreldrene som sin hovedoppgave å ta over ansvaret for spisingen og legge til rette for gjennomføring av måltider. Behandlingen er svært krevende for foreldrene, og tett oppfølging og god støtte fra terapeutens side er helt avgjørende for å kunne lykkes.
Selv om både CBT–E og FBT–E er veldokumenterte behandlingsmetoder som er svært utbredt i behandling av spiseforstyrrelser, kan også andre tilnærminger i behandling være hensiktsmessig. Mentaliseringsbasert terapi, kunst- og musikkterapi, ulike former for kroppsterapi, emosjonsfokusert terapi, gruppeterapi med mer kan være gode supplement til annen behandling, eller prøves ut i de tilfeller der annen behandling ikke har ønsket effekt.
Det er viktig å søke hjelp og få behandling for en spiseforstyrrelse. Det er mulig å bli helt frisk, men de fleste vil trenge hjelp og støtte på veien. I ROS tilbyr vi rådgivning via chat, telefon og i individuelle samtaler. Ta gjerne kontakt med oss!
Sist oppdatert: 31.07.2024