Mitt største mareritt som bidro til å realisere drømmen min

Med egne ord

 

Som oftest når jeg leser eller hører folk snakke om spiseforstyrrelser, blir det fortalt på en negativ måte som belyser alle de vanskelige situasjonene. Selvfølgelig er det en helt grusom lidelse, som fratar livsglede og er utrolig utfordrende på alle mulige måter. Likevel pleier jeg alltid å si at uten den delen av livet litt, hadde jeg ikke oppnådd det jeg har i dag, og jeg hadde heller ikke vært den personen jeg nå er så stolt av å være.

For 7 år siden ble jeg innlagt på psykiatrisk avdeling for barn og unge. Som 13 åring hadde jeg utviklet et svært alvorlig tilfelle av anoreksi og nådde det jeg anser som bunnpunktet. På den tiden trodde jeg ikke det fantes en fremtid der jeg var frisk. Jeg var helt sikker på at det lille rommet jeg var tildelt var det nye hjemmet mitt på ubestemt tid.

Den mentale tilstanden min var fastlåst og det krevde enorme krefter å skulle komme seg unna den rigide og kontrollerende tankegangen. Det som kontrollerte meg fullstendig, skulle jeg prøve å få overtaket på. Som 13 åring har man ofte ikke opparbeidet seg en robust psyke, man er enda i en utviklingsfase. For meg så ble hele sykdommen en stor del av denne utviklingsfasen, og det er nettopp derfor jeg i dag har en sterkere psyke enn noen gang.

Man kan gjerne trekke en parallell til muskelbygging, for at musklene skal vokse og bli større må de først bli nedbrutt. Jeg ser likheter på det å bli nedbrutt av en mental lidelse og å komme seg ut av det, man bygger seg sterkere. Det har dessverre blitt en oppfatning at spiseforstyrrelser er et svakhetstegn hos mennesker og at de «sterke» ikke blir rammet. Men sykdommen rammer alle typer mennesker, og det er tvert imot et tegn på styrke hos de som tar opp kampen mot sykdommen.

Etter at jeg ble frisk fikk jeg et helt annet syn på livet og mulighetene som lå foran meg. Jeg ville satse høyere, fordi jeg visste at jeg hadde bekjempet noe som virket helt umulig. Om jeg kunne komme styrket ut av en umulig situasjon, ja da kunne jeg kjempe meg gjennom andre vanskelige ting.

I dag studerer jeg juss og jobber hardt for å nå advokatdrømmen. Jeg har på grunn av en styrket psyke og mentalitet de beste forutsetninger til å studere hardt, jobbe hardt og bekjempe utfordringer som hverdagen byr på. Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært i dag om jeg ikke hadde hatt den fortiden jeg har, men jeg er helt sikker på at fortiden min har lagt grunnlaget for den absolutt beste fremtiden for meg.

 

Kristin Lode

Flere innlegg "Med egne ord"

Jeg er en ressurs uten plattform

Jeg er lei av å ikke ha språk. Jeg er lei av å gjemme meg fordi jeg er selvopptatt.

Jeg har lyst til å gråte

  jeg har lyst til å gråte men jeg får det...

Min vei

Jeg våkner og ser på klokken, klokken er 2.30. Kroppen vil...

Kjære kroppen min

Kjære kroppen min. Det er på tide å beklage. Beklage for...
^

NESTE AKTIVITETER

6. februar 2023
Oslo
Pårørendegruppe
6. februar 2023
Oslo
Gruppetilbud - overspising (fulltegnet)
7. februar 2023
Tromsø
Temakveld: Vanskelige følelser
14. februar 2023
Bergen
Lukket pårørendegruppe

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.