Overspisingslidelse

Overspising og overspisingslidelse kjennetegnes av gjentatte og hyppige episoder av stort matinntak over kort tid, med et tydelig tap av kontroll. Du spiser ikke fordi du kjenner fysisk sult, og overspisingen skjer oftest utenom vanlige måltider.

Rundt tre prosent av den norske befolkningen lider av overspisingslidelse, og det gjør sykdommen til den vanligste spiseforstyrrelsen, mer enn dobbelt så vanlig som anoreksi og bulimi. Overspisingslidelse kan ramme både normal- og overvektige personer, men studier viser en tydelig forhøyet forekomst blant de sistnevnte. Så mange som 20- 30 % av mennesker med BMI over 27 og 40 % av mennesker med fedme kan passe kriterier for overspisningslidelse.

Til tross for at overspisningslidelse er den hyppigste spiseforstyrrelsesdiagnosen, er det den diagnosen færrest kjenner til. Diagnosene anoreksi og bulimi har fått langt mer oppmerksomhet, på tross av at de er mindre utbredt. Dette kan ha bakgrunn i at 1) mange av de med overspisningslidelse også har overvektsproblematikk, noe som gjør at det er lettere å «se» overvektsproblematikken enn spiseforstyrrelsen og rette behandlingen deretter, og 2) overspisningslidelse ble definert som en egen diagnose så sent som i 2014 i det amerikanske diagnosesystemet DSM- 5. I vårt Europeiske diagnosesystem, ICD- 10, er ikke overspisningslidelse enda definert som egen diagnose.

Heldigvis har diagnosen fått økt oppmerksomhet de senere årene. Selv om vi har en lang vei å gå, er det langt flere som kjenner til problematikken i dag. Dette har gjort at ROS de senere årene opplevd en økning i antall henvendelser fra mennesker med overspisningsproblematikk.

Noen fellestrekk fra de ROS har vært i kontakt med er at mange ikke var klar over sin problematikk før de kanskje leste en sak om det i avisen. Flere av dem har i mange år prøvd et utall slankekurer, gått på livsstilsendingskurs og så videre, uten at dette har hatt effekt. Mange har sett på sin atferd som mangel på selvdisiplin og kontroll – mens det i realiteten har vært en logisk mestringsmekanisme – det å overspise har dempet vanskelige tanker og følelser.

Hva er overspisningslidelse?

Når tanker, følelser og atferd knyttet til mat, kropp og vekt tar så stor plass at det blir altoppslukende og livsforringende har man en spiseforstyrrelse. Spiseforstyrrelsen manifesterer seg kroppslig – enten man underspiser, overspiser, overtrener eller lignende, og handler egentlig om underliggende, psykisk problematikk. Felles for alle med spiseforstyrrelsesproblematikk er lav selvfølelse og egenverdi, hvor mat har blitt en mestringsmekanisme (Skårderud, Rosenvinge & Gôtestam, 2004).

Det som kjennetegner mennesker med overspisningslidelse/problematikk er gjentatte episoder med overspisning uten den kompenserende atferden som man ser hos mennesker med bulimi (Gôtestam, Skårderud, Rosenvinge & Vedul-Kjelsås, 2004). Overspisningslidelsen manifesterer seg på ulike måter – for noen kan lidelsen være preget av at man småspiser gjennom hele dagen. For andre kan det innebære sjeldnere episoder med store matinntak. Felles er at man spiser på følelser. Dette kan være alle typer følelser- både positive og negative, men skjer oftest når man er alene og gjerne kjenner på følelser som er vanskelige.

Overspisningsepisodene kjennetegnes av en opplevelse av å miste kontroll og en opplevelse av å spise for mye. Mange forteller at de nærmest går inn i en slags «transe», hvor man spiser svært mye mat på kort tid. Mat man i utgangspunktet tenker på som «nei- mat», «ulovlig mat» og «usunn mat». Overspisningen kan vare over flere timer og er ofte kombinert med følelser som skyld og skam. Prosessen er selvforsterkende – jo større man føler seg, jo mer spiser man. Overspisningsepisodene kan utløses ved blant annet underspisning, en mislykket slankekur, «tjukkfølelse», vektoppgang og/eller alkoholinntak (Fairburn, 2014).

Hvordan ser selve overspisningsepisoden ut?

Overspisningsepisodene er selvsagt individuelle, men når det er gjort studier på mennesker med overspisningslidelse har man funnet en del faktorer som ofte går igjen hos dem som har det.

  1. Vanskelige tanker og følelser. Felles for alle med spiseforstyrrelser er at vanskelige tanker og følelser døyves med mat – enten at man kontrollerer matinntaket ved å spise lite eller kompensere med oppkast, trening eller avføringsmidler, eller ved at man «mister kontroll» og overspiser. Felles er at det er lettere å forholde seg til den fysiske smerten ved å eksempelvis være sulten eller «stappmett», enn den indre uroen og smerten man kjenner på.
  2. Hurtig spisetempo. Når man er i en overspisningsepisode spiser man raskere enn man vanligvis ville gjort.
  3. Stor uro rundt måltidet er vanlig. Mange går gjerne og ser i skap og skuffer mens de spiser. Mange forteller at de spiser «alt de kommer over» av typisk «nei- mat» – mat de i utgangspunktet hadde bestemt seg for å ikke spise.
  4. En opplevelse av å endre bevissthet. Mange forklarer en slags transetilstand hvor man nærmest ikke kjenner seg selv igjen. En tilstand hvor man bare «agerer», uten å være bevisst.
  5. Overspisningen skjer ofte i hemmelighet. Man overspiser sjelden når man er sammen med andre. Typisk når man er alene og kjenner på følelser man opplever som uhåndterbare.
  6. Tap av kontroll. Følelsen av å «miste kontroll» er typisk, og er også en av de karaktertrekkene som beskriver selve overspisningen.

Andre symptomer på overspisingslidelse

  • Du spiser i en bestemt tidsperiode (for eksempel innenfor to timer) en mengde mat som helt klart er større en det en normalt ville spise i lignende tidsrom og under samme omstendigheter.
  • Overspisingsepisoder inntreffer minst en gang i uken over en tre måneders periode.
  • Overspising etterfølges ikke av brekninger eller andre kompensatoriske strategier
  • Du spiser slik at du blir ubehagelig mett.
  • Du spiser store mengder uten å være fysisk sulten.

Det er viktig å søke hjelp og få behandling for tilstanden. Det er mulig å bli helt frisk, men en vil trenge hjelp og støtte på veien mot tilfriskning.

Selvhjelpsprogram for deg med overspisingsproblematikk

Artikler relatert til overspisingslidelse