Stigmatisering ikledd bekymring

Artikkel

20.05.2022

Tekst: Ella Holi, ROS

I 2021 kostet spiseforstyrrelser oss over 26 000 000 000 kroner – men for all del, la oss pumpe det tallet opp.

«Skal vi virkelig hylle alle kropper?» skriver Sanna Sarromaa i sin kronikk i VG 15. mai. I vårt fettfobiske samfunn er det ingen overraskelse at folk er bekymret over helsen til «overvektige».

Beklageligvis er denne bekymringen ofte basert på synsing og myter, og ikke fakta.

Hva vi burde vært bekymret over, er effekten av denne påståtte bekymringen, eller «velmenende» hetsen som vi like gjerne kan kalle det.

Kronikken til Sanna Sarromaa er et typisk eksempel på stigmatisering ikledd bekymringer, ofte kalt «concern trolling» eller bekymringstrolling, der man deltar i en diskusjon med en påstand om å støtte synet på diskusjonen, men har bekymringer.

Hver gang man tar opp temaer som kroppspositivisme, dukker det opp mennesker som er bekymret over hva som kommer til å skje hvis man plutselig skal akseptere, eller oppfordre til, fedme. Alt fra et bilde av en tjukk kvinne i bikini til en plus size mannekeng fortolkes som glorifisering av fedme, men man skal jo ikke mobbe eller skamme noen. Man er bare bekymret.

Sarromaa er et typisk bekymringstroll. Hun har ikke noe personlig imot at folk ikke vil slanke seg, men synes at vi ikke skal oppfordre andre til å bli overvektige eller akseptere «noe som er dødelig farlig».

Videre bruker Sarromaa de mest populære argumentene til et flinkt bekymringstroll: hun sammenligner fedme med røyking, siterer statistikk om samfunnskostnader, og påstår at hun ikke synes feite mennesker er et estetisk problem, men er bare bekymret over helsen deres.

Selv om Sarromaa kanskje synes at hun har en god grunn til å være bekymret, og at hun ikke mener å mobbe noen, er teksten hennes mer skadelig enn det å akseptere fedme.

Bekymringstrolling bidrar til stigmatisering av fedme. Det er en måte å mobbe, skifte fokus og få noen til å tie på. Og ikke minst, det er en form av maktmisbruk forkledd som bekymring.

Forskning viser at stigmatisering og shaming sjeldent får noen til å gjøre endringer i livsstilen sin. For det første, er vektstigma ofte knyttet til overspising, høyt blodtrykk, depresjon og lav selvfølelse. Og for det andre, i de sjeldne tilfellene der noen blir motivert til å gå ned i vekt etter å ha opplevd stigma, blir resultatene i de fleste tilfeller ikke varige.

I en forskingsstudie om langvarige effekter av slankekurer, var det kun en av fire som greide å holde vekten nede etter at dietten var over. Videre, viser flere studier at slanking kan føre til forstyrret spising og alvorlige spiseforstyrrelser.

Ved å sitere statistikk om fedme og forenklede sammenhenger mellom fedme og helseproblemer, bidrar Sarromaa til akkurat det hun påstår hun ikke vil: shaming og mobbing. Å sitere statistikk om kostnadsbyrden “overvektige” påkoster samfunnet er en klassisk hersketeknikk som ofte gjennomsyrer kommentarfelt rundt kroppspositivisme. Det som sjeldent nevnes er kostnadsbyrden av at barn og unge vokser opp i et samfunn med et ekstremt kroppspress.

Vi har endt opp i en ond sirkel der fettfobiske bekymringstroll dekker bordet med uappetittlige utsagn som skader folks selvbilde, noe som fører til spiseforstyrrelser, som igjen fører til selvforakt og fettfobi.

Men slapp av, det er gjort med de beste intensjoner. «Bare prøv!», som noen sier.

 

 

Flere artikler

Perfeksjonisme

Perfeksjonisme er et trekk som går igjen hos mange som strever med spiseforstyrrelser og -problematikk.
Daniel Hausenkamph

Kropp, seksualitet og spiseforstyrrelser

Vi har tatt en prat med Daniel fra FRI Vestland, om kropp, seksualitet og spiseforstyrrelser.

Veien til bedre helse

Eg var nesten 30 før eg forstod at det var ein spiseforstyrrelse eg hadde slitt med store deler av livet.
Det viktigste er å være et bra menneske, sier Mayoo Indiran til ROS

Det viktige er å være et bra menneske

I dag vet jeg at det viktigste er hvordan man har det, ikke hvordan man ser ut, sier Mayoo Indiran.
^

NESTE AKTIVITETER

3. oktober 2022
Oslo
Pårørendegruppe
4. oktober 2022
Stavanger
Temakveld: Overspising
4. oktober 2022
Bergen
Lukket pårørendegruppe
5. oktober 2022
Tromsø
Lukket pårørendegruppe

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.