Om spiseforstyrrelser

Vi snakker om spiseforstyrrelser når tanker, følelser og atferd knyttet til mat og kropp tar så stor plass at de overskygger alt annet og forringer livskvaliteten. 

For mange er spiseforstyrrelsen en måte å håndtere vanskelige tanker og følelser, ofte beskrevet som angst eller indre uro, på. Dette kan komme til uttrykk gjennom å overspise, kaste opp maten, la være å spise eller overtrene. Lav selvfølelse og behov for kontroll er ofte underliggende faktorer.

Noen vanlige tegn på spiseforstyrrelser

  • Overopptatthet av vekt og kropp
  • Stress og skyldfølelse etter å ha spist
  • Vekttap eller vektoppgang
  • Utvikling av unormale spisevaner, som å unngå måltider eller visse mattyper, eller innta store mengder mat
  • Trening preges av stress og tvang
  • Forakt for egen kropp, fasong og utseende
  • Humørsvingninger og konsentrasjonsvansker
  • Sosial tilbaketrekning

Hvor går grensen?

Overgangen fra det å være opptatt av riktig kosthold og trening til det å utvikle en spiseforstyrrelser er gjerne glidende og diffus. Det skjer ofte over tid, hvor det som i utgangspunktet skulle være noe bra for deg, har blitt noe problematisk og destruktivt. Når tanker og følelser rundt mat og kropp dominerer hverdagen, og/eller trening blir preget av tvang og ikke lenger er lystbetont, kan det være god grunn til bekymring. Under har vi satt opp noen spørsmål det kan være greit å reflektere over:

  • Bruker du mye tid på å bekymre deg over kroppsfasong, vekt og hvordan du ser ut?
  • Dominerer tanker på mat og planlegging av måltider store deler av dagen din?
  • Er du redd for å miste kontroll over hvor mye du spiser?
  • Unngår du en rekke type matvarer av andre grunner enn allergi/intoleranse?
  • Er din kroppsvekt svært viktig for deg?
  • Føler du deg ofte tykk/feit?
  • Er det ubehagelig for deg å spise i sosiale sammenhenger?
  • Blir du stresset eller får dårlig samvittighet hvis du ikke får trent når du hadde planlagt?
  • Bruker du mat eller fravær av mat til å regulere følelser?
  • Føler du ofte stress/skam/skyld etter at du har spist?

 

Selv om du svarer ja, på et eller flere av disse spørsmålene, vil ikke det si at du har en spiseforstyrrelse, men det er gjerne et tegn på at du trenger å snakke med noen om hvordan du har det. Det å få satt ord på tanker og følelser rundt dette kan være avklarende og gi en større innsikt i egen situasjon. Ta gjerne kontakt med oss i ROS for støtte og råd.

Det er viktig å være klar over at spiseforstyrrelser ikke har noe med vekt å gjøre. De fleste som har en spiseforstyrrelse er normalvektige eller overvektige, mens noen er undervektige. Uavhengig av vekt kan en spiseforstyrrelse ha store konsekvenser, fysisk, psykisk og sosialt, og det er viktig at du får hjelp.

Hvem rammes ?

Den tynne, unge jenta er for mange bildet på en spiseforstyrrelse.  Derfor er det viktig å huske at de fleste som har en spiseforstyrrelse, er normalvektige. Spiseforstyrrelser rammer både jenter/kvinner og gutter/menn og i alle aldre, selv om de fleste utvikler en spiseforstyrrelse i yngre alder.  Årsaken til at enkelte utvikler en spiseforstyrrelse, kan være svært sammensatt. Derfor er det vanskelig å peke på en konkret forklaring. Noen faktorer er imidlertid kjent:

  • Disponerende faktorer er en sårbarhet som i møte med utløsende forhold kan resultere i spiseforstyrrelse: Arv, traumer eller kulturelle forhold som slankepress og skjønnhetsidealer.
  • Utløsende faktorer kan være store endringer, tap eller konflikter, mobbing, store prestasjonskrav eller slanking. Visse forhold innen idretten som krav om spesiell kroppsform eller størrelse, eller hvor tynnhet eller lav kroppsvekt er sentralt, kan også virke inn.
  • Vedlikeholdende faktorer kan være at en opplever nytte av symptomene, som for eksempel følelse av bedre kontroll, opplevelse av mestring, dempe indre uro eller unnvikelse av negative følelser. Andre vedlikeholdende faktorer kan være familiekonflikter utløst av spiseforstyrrelsen, eller symptomer som er utløst av feil- eller underernæring. På den måten blir sykdommen på noen måter selvforsterkende.

Spiseforstyrrelsen som diagnose

Felles for alle spiseforstyrrelser er bruken av mat og/eller trening for å mestre følelsesmessige utfordringer. Det er imidlertid ulike måter spiseforstyrrelsen kan komme til uttrykk på. Spiseforstyrrelser dele ofte  inn i fire hovedgrupper: Anoreksi, bulimi, overspisingslidelse og uspesifiserte spiseforstyrrelser.

Det er viktig å presisere at diagnoser er ment som et medisinsk verktøy og at mange som har et problematisk forhold til mat og kropp ikke vil kjenne seg igjen i de «rene» diagnoseformene. Ofte vil en ha perioder hvor den ene formen er fremtredende og hvor en i andre perioder har andre former. Det er ikke uvanlig å «vandre» mellom de ulike diagnose eller å ha deler av de ulike formene på samme tid.

Spiseforstyrrelser og andre lidelser

Spiseforstyrrelser kan også utvikle seg som en følge av, eller sammen med andre psykiske lidelser. Dette kalles komorbiditet/samsykelighet.

Rus, angst og andre psykiske lidelser kan være sammenfallende med spiseforstyrrelsen. Angst og depresjon kan ha vært til stede før utviklingen av en spiseforstyrrelse, eller opptre i ettertid som et resultat av spiseforstyrrelsen. Selvskading er også et vanlig uttrykk i kombinasjon med spiseforstyrrelser.

Veier inn og veier ut av en spiseforstyrrelse

^

NESTE AKTIVITETER

25. mai 2022
Trondheim
Pårørendegruppe
30. mai 2022
Oslo
Live podcast med Uforstyrra
2. juni 2022
Tromsø
Lavterskel gateløp
2. juni 2022
Bergen
Pårørendegruppe

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.