20.12.2022
Tekst: Stian Toft, ROS
Hva er den riktige måten å spise på? Det florerer av kostholdstips, dietter og anbefalinger. I sosiale medier, i aviser, på jobben, fra svigermor. Hvor enn du snur deg har noen en mening om hvordan det riktige kostholdet bør se ut.
Den seneste bølgen av input fra kostholdsforkynnerne kom med Marit Kolbys nye bok, «Hva og når skal vi spise?» I forbindelse med boken ble det debatt rundt nyttigheten eller unyttigheten av fasting.
Denne debatten fant også veien inn i samtalerommet. Mange av de jeg møter er i en prosess hvor de øver seg på å bli tryggere på mat ved å spise mer jevnt. Tanken er å få erfaring med at ingenting forferdelig skjer med et jevnere matinntak. Faktisk opplever de fleste at trangen til for eksempel overspising, oppkast eller annen spiseforstyrra atferd avtar med mer stabile rutiner. Men hva da med de som sier vi bør faste og unngå mellommåltider?
Marit Kolbys bok føyer seg inn i en lang rekke av ulike mattrender og -råd som postulerer bedre helse og vektreduksjon. Men innholdet er bestridt. Når Kolby møter motgang i Debatten på NRK viser det seg også at hun selv argumenterer for et mer nyansert bilde enn hva hun har vist i media tidligere. I grunnen virker det som om alle seriøse kostholdseksperter er enige om noen grunnleggende ting: Det fins ikke ett svar på hva som er riktig kosthold, og at dette i høyeste grad er personlig. Det er de store linjene som er viktige når det kommer til kosthold, og ikke detaljene. Det er altså ikke gunstig eller hensiktsmessig med rigide regler.
Men hvordan skal man forholde seg til støyet av kostholdsråd om man samtidig strever med en spiseforstyrrelse eller spiseproblematikk? Her kan det være greit å huske på et par ting. For det første er det stort sett slik at de som kommer med sterke kostholdsråd, anbefalinger eller dietter, som regel selger et produkt. Dette gjør at deres uttalelser, bevisst eller ikke, også er markedsføring.
For det andre er det lurt å bestemme seg for hva det er viktig å konsentrere seg om for ens eget velvære – for ikke å si tilfriskning. Det å jobbe seg ut fra en spiseforstyrrelse er veldig vanskelig om man samtidig skal ta inn og vurdere støyende og motstridende informasjon om dietter, riktig og feil kosthold og alt mulig som har med kropp, mat, trening og vekt å gjøre. Derfor er det nyttig å huske at man faktisk har en stor grad av selvbestemmelse over hva man velger å vie oppmerksomheten sin til. Og dette valget bør gjerne være basert på ens eget utgangspunkt og mål. Rent praktisk kan dette gjøres ved å velge eller velge bort hva man følger på sosiale medier, trene kritisk sans i møte med informasjon, og ikke minst bli klar over ens egne forutsetninger og behov når det kommer til spising og kosthold.
Dersom man jobber mot tilfriskning er det viktig å sørge for at man får et mer normalt og avslappet forhold til mat. Det betyr for de aller fleste å kunne spise en passe mengde, passe jevnt og variert mat som man liker. Dette krever øvelse og innsats. Jeg tenker at man gjør det vanskelig for seg selv om man ikke også er påpasselig med å blokke ut forstyrrelser. Jeg ønsker ofte å oppmuntre til selvbestemmelse i møte med de jeg snakker med. Jobber man med tilfriskning er det som regel langt viktigere å finne ut hva som funker for en selv for å normalisere forholdet til mat enn å finne ut av hva ulike eksperter eller hobbyister mener om det.
Ofte er det slik at de jeg samtaler med i utgangspunktet forholder seg skeptiske til kostholdsråd og -trender. Mye fordi mange av dem har vært innom ulike slankekurer, dietter og regler for spising før, uten at det har hatt positiv innvirkning i livene deres. Mange uttrykker også en frustrasjon over hvordan storsamfunnet forholder seg til kosthold og kropp, og hvordan ordskiftet om disse temaene er, både offentlig og privat. Dette er en frustrasjon jeg deler. Det er sunt å få den ut, og man kan til og med bevæpne seg med den! Om du opplever sinne og frustrasjon fordi noe ikke er som det skal være, betyr det at du har dine egne meninger og intuisjoner om hva du ønsker for deg selv. Dette er veldig god grobunn for selvbestemmelse. Helt personlig syns jeg til stadighet det er en rekke normer og forventninger som går på tvers av det jeg selv ønsker. Når verden er full av bullshit, må man velge sitt eget bullshit. Og det kan man.
Dersom man har forutsetninger som gjør at man må ta spesielle kostholdshensyn, anbefaler jeg å jobbe sammen med en ernæringsfysiolog eller lignende på en måte som gjør at man får personlig, faglig veiledning. Utfordringer som IBS, hormonforstyrrelser eller rett og slett det å ha en spiseforstyrrelse kan være gode grunner til å motta kostholdsveiledning. Men denne bør være personlig, med noen som får innsikt i deg og ditt utgangspunkt og dine mål, og ikke fra nok en stemme i den støyfulle mosaikken av jakten på den ideelle måten å gjøre kosthold på.
Helt til slutt vil jeg si at for meg er god mathelse mye mer enn akkurat hva man spiser og ikke spiser. Fravær av stress, matglede og sosialt samvær er vel så viktige deler av hvordan vi spiser. Det er uendelig mange måter å ha et godt og riktig kosthold på. Så lenge du over tid finner din måte å forholde deg på, blir det akkurat riktig nok. Og etter min mening gjør man det best ved å ta utgangspunkt i seg selv.
