ARFID (Avoidant restrictive food intake disorder), eller unnvikende restriktiv næringsinntaksforstyrrelse/spiseforstyrrelse, innebærer at man har et svært begrenset kostholdsrepertoar, fordi man bevisst unngår bestemte typer matvarer. Dette kalles også for selektive spisevansker.
Sykdommen debuterer ofte tidlig i barndommen ved at barnet unngår eller reduserer inntaket av visse matvarer. Barnet spiser gjerne ikke mer enn ti ulike matvarer, ofte med samme konsistens, farge eller fra samme matvaregruppe. Tilstanden kan vedvare inn i ungdomstiden og voksenalder. De psykiske symptomene som er typisk for anoreksi og bulimi, som forstyrret kroppsbilde og stor frykt for å legge på seg, er ikke til stede. I motsetning til ved andre spiseforstyrrelser, har ikke personer med ARFID selv et ønske om å gå ned i vekt, men vekttap er heller en konsekvens av utfordringer med å spise nok.
Hvilke typer ARFID finnes?
ARFID deles ofte inn i tre undertyper:
Sensorisk basert ARFID
Denne typen er knyttet til sensorisk følsomhet, og man har ofte sterke preferanser for mat basert på tekstur, lukt, smak, farge eller utseende. Mange unngår et stort utvalg av matvarer for eksempel fordi konsistensen virker ubehagelig eller smaken vekker avsky.
Fryktbasert ARFID
Personer med denne typen har en frykt for negative konsekvenser av matinntak, som kvelning, oppkast, allergiske reaksjoner eller smerter. Flere med denne typen har opplevd traumatiske hendelser, som å sette mat fast i halsen, og unngår deretter visse matvarer i frykt for at det skal skje igjen.
Lav interesse/apati overfor mat
Personer med denne typen har lite interesse for mat og spising generelt. De kan føle seg mette raskt, oppleve lite sult eller glemme å spise, noe som gjør at de spiser svært lite eller har et begrenset matinntak. Disse personene er ofte lite opptatt av mat som nytelse, og måltider kan virke som et ork eller noe uinteressant.
Alle de tre typene ARFID kan føre til både vekttap, mangeltilstander, behov for ernæring via sonde eller ernæringstilskudd, samt betydelig nedsatt psykososial fungering på grunn av matvegring. En del føler også skam over at de ikke spiser som andre, og kan ha blitt møtt med holdninger som at de må ta seg sammen, slutte å være bortskjemt, kresne o.l.
Hva er årsaken til at man utvikler ARFID?
Det kan være ulike årsaker til at man rammes av lidelsen. Barn som er mer sensorisk følsomme, kan være mer utsatt enn andre barn. Dette skyldes at de har lavere terskel for å reagere på små smaksforskjeller som gjør at matens smak og lukt blir sterkere. Man ser også at personer med autismespekterforstyrrelse og angstlidelser har større risiko, samt personer med matvareallergier.
Ved mistanke om selektive spisevansker hos barn bør det henvises til spesialisthelsetjenesten, enten til legespesialist og/eller klinisk ernæringsfysiolog, et tverrfaglig spiseteam på barnesykehus eller BUP. De vil kunne gjøre en grundig kartlegging av barnets spiseutvikling, traumatiske hendelser som kan ha utløst tilstanden, eller om det er smerter og ubehag fra mage/tarmkanalen som kan opprettholde spisevansken. Psykososiale forhold bør også kartlegges, og det bør utredes for autismespekterforstyrrelse. Hos voksne kan behandlingen være kognitiv adferdsterapi eller eksponeringsterapi.
Ressurser
→ Ressurssamling satt sammen av Lisa Dinkler, Center For Eating Disorders Innovation (CEDI)
→ Foreldrerådet podcast, episode om ARFID
→ Mat og sånn: en nettside om selektive spisevansker/ARFID, utviklet av Rådet for psykisk helse, med tilhørende app for barn. Mat og sånn tilbyr digitale kurs både for pedagoger/helsepersonell og pårørende.
Sist oppdatert: 18.09.2024
