Tekst: Siri Otterdal, ROS
Situasjonen med korona-viruset har snudd opp/ned på tilværelsen vår, og mange har fått en ny og uvant hverdag. Noen er fremdeles ute i jobb, og kjenner på et økt arbeidspress. Noen har hjemmekontor, gjerne i kombinasjon med barn som skal ha hjemmeundervisning. Noen er permitterte fra jobb. Noen har stått uten jobb, og har mistet aktivitetene og tilbudene de vanligvis benytter seg av. Noen sitter isolert i karantene, og noen er syke.
Vår verden har endret seg plutselig, og endringene gjør at mange av oss står i en ny og uvant situasjon. Det er naturlig hvis uro, frykt og bekymring øker; både for oss selv, våre nærmeste, samfunnet og verden.
Psykisk helse
For de som fra før har hatt utfordringer med psykisk helse kan den neste tiden bli ekstra vanskelig. Frykt, usikkerhet og tap av rutiner kan gi en økt risiko for tilbakefall til depresjon, angst og andre psykiske lidelser. Mange opplever også at tilbudene de har hatt stenges ned. Om du er en av dem som kjenner på økt symptomtrykk; ta kontakt med noen; et familiemedlem, en venn, en hjelpetelefon. Det hjelper å snakke om det. Om du kjenner noen som sliter; send en melding eller ring. Spør hvordan det går.
Spiseforstyrrelser og «problemhåndtering»
Når hverdagen endrer seg kan symptomtrykket på en spiseforstyrrelse også øke. Det er viktig å huske på at spiseforstyrrelsen ofte har en funksjon. Det kan være kontroll, mestring, trøst, selvskading eller straff, et forsøk på å dempe en følelse, fjerne tanker, få en pause. Metodene man bruker for å oppnå dette kan vi kalle «problemhåndtering». Det kan være å overspise, kaste opp, unngå mat, overtrene, eller en kombinasjon av flere. I vanskelige tider er det ikke unormalt at man får et sterkere behov for å bruke «problemhåndtering».
Sitter man alene kan trykket øke fordi man har mye tid til å tenke. Man har plutselig mye mer tid enn vanlig og samtidig mindre å fylle dagene med, slik at spiseforstyrrelsens uttrykk kan bli sterkere fordi man har et for stort spillerom til å bruke «problemhåndteringen». Det er lite som holder igjen eller begrenser. Det samme kan skje hvis man plutselig er sammen med sine nærmeste store deler av døgnet. Man kan føle seg fanget eller observert, og kan kjenne at tilgangen på «problemhåndtering» minsker. Det kan også øke trangen og trykket til å bruke dem.
Har du eller har hatt gode strategier for å holde «problemhåndtering» på avstand; hold på strategiene eller ta dem i bruk igjen. Har du en god person å snakke med; hold kontakten. Har du en rådgiver i ROS eller andre steder; hold kontakten. Selv om sentere og behandlingssteder er stengt for oppmøte er det fremdeles mange som er tilgjengelige på telefon og mail, inkludert ROS sine rådgivere ved våre lokale sentre.
Og hvis «problemhåndteringen» øker; husk at skyld, skam og dårlig samvittighet gir deg lite. Prøv å tilgi deg selv og fortsett å prøve. Dagen eller uken er ikke tapt selv om du har trødd litt feil. Som vi sier til små barn som lærer å gå; «opp igjen».
Hverdagslisten
En hjelp i tiden fremover kan være å lage struktur og rutiner i hverdagen. Her er en liste med tips både for å motvirke økt symptomtrykk på psykiske lidelser og spiseforstyrrelser, og for å unngå at kjedsomheten tar deg;
1. Søvnhygiene – oppretthold et godt søvnmønster. Prøv å stå opp og legge deg til samme tid hver dag.
2. Mat – prøv å opprettholde gode matrutiner; faste måltider med variert mat. Sett på en alarm hvis du lett glemmer å spise eller har lite sultfølelse.
3. Aktivitet – gjør noe aktivt hver dag. Kom deg ut i frisk luft og lys hvis du kan, men følg rådene fra FHI med tanke på nærkontakt og avstand.
4. Arbeid/skole – sett av bestemt tid og et bestemt sted til å jobbe eller gjøre skolearbeid. Ta pauser. Rydd vekk jobb og skole når du er ferdig.
5. Kontakt – hold kontakten med de rundt deg, enten på telefon eller sosiale medier. Er du tett på dine nærmeste; snakk om hvordan dere skal gi hverandre pusterom og alenetid i tiden fremover.
6. Kjedsomhetsliste – lag en liste med store og små ting du kan gjøre hjemme.
7. Skjermtid – sett av bestemt tid til å se på tv/film/serie.
8. Informasjon – Hold deg oppdatert, men ikke la det ta overhånd. Sett av bestemt tid til å oppdatere deg, og velg gode kilder.
9. Selvivaretakelse – gjør noe bra for deg selv hver dag. Ta en lang dusj, drikk en god kopp te, sitt fem minutt i sola, lytt til fuglene, snakk med en god venn, smil, le.
10. Negative følelser – det er naturlig å kjenne på uro, frykt og usikkerhet i denne situasjonen. Prøv å akseptere følelsene som kommer, pust i dem, rom dem, og se om de kan slippe litt. Snakk med noen om følelsene tar overhånd.
Se også rådene fra helsenorge og hold deg oppdatert på informasjon fra folkehelseinstituttet
Hjelpetilbud og hjelpetelefoner
Dersom du eller noen nær deg sliter og har behov for noen å snakke med, ta kontakt med en hjelpetelefon, chat eller mail. ROS har i denne perioden utvidet sitt tilbud via chat på nettros.no. I tillegg er vi tilgjengelig på tlf. 948 17 818 og e-post: [email protected]. Se vår kontaktinformasjon og åpningstider.
Hvis det står om liv og helse; ring 113.
Ta godt vare på deg selv og dine nærmeste. Hilsen alle oss i ROS
