Musikk og helse

Artikkel

22.12.2022

Tekst: Line Orvedal og Nina Hvidsten, ROS


«Music is what feelings sound like», sa forfatter Georgia Cates. De fleste av oss har nok kjent på den sterke koblingen mellom musikk og følelser. I musikkterapi er det sammenhengen mellom musikk og helse som står i sentrum. Musikkterapi benyttes i dag på en rekke områder, blant annet i eldreomsorgen, blant barn og unge med særskilte behov, i fengselsomsorgen og innen psykisk helse. For å få vite mer om dette spennende feltet har vi møtt professor i faget, Gro Trondalen.

Hva er egentlig musikkterapi?

– Musikkterapi handler om å gi mennesker nye relasjonelle erfaringer og handlingsmuligheter gjennom en musikalsk relasjon. I musikkterapi kan vi lytte til musikk, improvisere på instrumenter eller med stemmen, spille eller synge låter, lage sanger, spille inn låter, lage spillelister og holde konserter. Og så snakker vi sammen om følelser og opplevelser som oppstår gjennom spilling eller lytting til musikk. Musikkterapi foregår individuelt eller i gruppe, på en institusjon, hjemme hos personen, eller i et lokalmiljø.

Må en å være musikalsk for å ha nytte av musikkterapi?

– Musikk er for alle, den er ikke forbeholdt noen få. Jeg tenker at alle er musikalske, siden alle kan ta musikken opp i seg og gi den en opplevelsesdimensjon.

– Mange som kommer til musikkterapi har ingen musikalsk bakgrunn. Det går fint, fordi musikkterapeuten tilpasser til personens ønsker og behov. Musikkterapeuten tar alltid utgangspunkt i personens ressurser, og har fokus på å fremme positiv helse og livskvalitet gjennom musikk. I musikkterapi setter vi søkelys på hva den enkelte kan og har lyst til å utvikle gjennom spilling og/eller lytting til musikk i et relasjonelt fellesskap.

Hvordan fungerer musikkterapi?

– Mitt utgangspunkt er at alle mennesker har skapende ressurser, og kan påvirke sin egen helse på mange vis – også gjennom musikkterapi. Relasjonelle opplevelser gjennom musikk kan fungere som en ressurs for å nærme seg den sårbarheten mennesker bærer i sin egen kropp.

– Vi vet at musikk påvirker oss kroppslig, mentalt og sosialt. Det viser både enkeltfortellinger og forskning. Flere undersøkelser peker på effekten av musikkterapi på motivasjon, emosjonell bevissthet og sosial deltakelse. Dagsaktuell nevrovitenskapelig forskning viser at musikk behandles av hjernestrukturer nært knyttet til motivasjon, belønning og emosjoner. For eksempel utløser sterke musikalske opplevelser dopamin, en nevrotransmitter som spiller en avgjørende rolle i belønningsbasert læring.

Du har selv forsket på musikkterapi og spiseforstyrrelser. Kan du fortelle litt om dette?

– Jeg tenker at spiseforstyrrelser handler om noe dypt menneskelig alle kan kjenne på i større eller mindre grad gjennom ulike deler av livet: sorg/glede, kontroll/gi slipp, hvem er jeg når jeg lykkes/ikke lykkes, ensomhet/fellesskap, selvfølelse/selvtillit, og store spørsmål knyttet til «jeg-i-verden».

– Spiseforstyrrelsen handler så visst om følelser, alene eller sammen med andre. Ambivalensen og tyngden av andres øyne kan oppleves krevende og slitsomt.

– I forskningen møtte vi blant annet Julie som hadde anoreksi. «Jeg vet ingen ting, jeg vet ikke hva jeg har lyst til. Det er så strevsomt», fortalte hun. Ambivalensen var så tydelig. Senere spilte vi sammen på piano og tromme. Etter spillingen sier hun:

«Det er som et tomrom blir fylt […] minner dukker frem […] Dette gir meg virkelig noe … etter forrige time, på vei hjem på sykkelen, så sang jeg […]. Kommer meg litt ut av fengslet. […] Det er rart, jeg synes at jeg har kjent deg ganske lenge selv om det bare er to uker, og så åpner det seg uten at en gjør noen ting for det, liksom.»

– I musikken kan hver og en legge sine egne følelsesopplevelser og meninger inn i samspillet. Relasjonelle opplevelser gjennom musikk tilbyr felles, men ikke identiske, opplevelser.

– Noen ganger kan instrumentene i seg selv fungere som symbol for en opplevelse. Julie beskrev tromma som «hard og tom, (som meg)». Samtidig viser trommen seg å være sterkere enn henne, den tåler hele hennes affektuttrykk uten å ødelegges på noe vis.

– Noen liker å spille, andre liker å lytte til musikk. I forskningen møtte vi også Ole. Ole uttaler høyt mens han lytter til Mozart: «Musikken kommer, det skjer noe uventet – vind – ser for meg at jeg er på vei videre […] Optimismen kom gjennom musikken, jeg blir så glad, jeg bare er, jeg er litt optimistisk – merkelig.»

– Ole strevde med spiseforstyrrelser. For første gang på lenge kjente han på optimisme. Han ble overrasket over disse nye følelsene. Etter musikklyttingen snakket vi om eksistensielle temaer knyttet til overganger i livet der han selv ikke alltid har kontroll, og om usikkerhet og ambivalens ved tanken på fremtiden. I tillegg inkluderte samtalen temaer som å overgi seg kroppslig, om å merke seg selv ute i naturen (for eksempel «vind mot huden»), og at det er lov å kjenne på hva som er godt for ham selv, både fysisk og psykisk. Det skapes nye opplevelser med ringvirkninger til dagliglivet.

Hvordan kan vi som mennesker dra nytte av musikk i hverdagen, utenfor terapirommet?

– De fleste mennesker har et forhold til musikk, som de bruker i sitt daglige liv. Musikken kan vitalisere oss, gi ord til og romme følelser, og den kan være en venn. Noen bruker musikken aktivt til å regulere følelser og energinivå, både på trening og alene på rommet om natten. Lytting til innspilt musikk eller å gå på konserter, kan forstås som en form for egenomsorg. Vi vet at musikk som meningsskapende og relasjonsbyggende aktivitet kan bety mye for mange mennesker. På en måte kan vi si at musikken blir en måte å uttrykke vår identitet på; som et hørbart lydspor av livene våre. Musikken skaper fellesskap–og noe å være sammen om. Å dele spillelister, kan gi nye bekjentskap, som kan utvikle seg til vennskap.

– Musikken kan også brukes til å dra seg selv ned, kjenne på ensomhet, og til å øke destruktive og negative tanker. Det mørke nettet er et slikt negativt eksempel. Men musikken er også en livgivende kulturell ressurs som vi alle kan bruke for å fremme positive følelser. Den er noe vi kan hvile oss i, eller bli aktivert gjennom, enten det er på individ- eller fellesskapsnivå. Et slikt fornyet subjektivt musikalsk handlingsrepertoar, kan fremme livsutfoldelsen og øke livskvaliteten.

 

Flere artikler

Livet er et usikkert prosjekt

Dersom det var mulig, ville du visst når din time kommer?

Grunn til bekymring?

Kan vi lære oss å bekymre oss mindre? Og når er det egentlig «grunn til bekymring»?   

Den tause økonomien

Det koster å ha en sykdom som påvirker mulighetene for å jobbe og studere.

Hva er normalt?

Rebekka og Kristin snakker med skoleelever om mat, kropp og følelser.
^

NESTE AKTIVITETER

6. februar 2023
Oslo
Pårørendegruppe
6. februar 2023
Oslo
Gruppetilbud - overspising (fulltegnet)
7. februar 2023
Tromsø
Temakveld: Vanskelige følelser
14. februar 2023
Bergen
Lukket pårørendegruppe

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.