Interessepolitisk plattform

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er en landsdekkende rådgivningstjeneste for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Vår interessepolitiske plattform viser hvilke saker og satsningsområder vi erfarer er av særlig betydning for denne gruppen. Har du kommentarer eller innspill til vår interessepolitiske plattform, ta gjerne kontakt med fagansvarlig kommunikasjon, Marianne Clementine Håheim på e-post: [email protected].

Forebygging

Forebygging av spiseforstyrrelser er et av ROS sine viktigste formål. Forebyggende tiltak kan spare samfunnet for store kostnader, og enkeltpersoner for store lidelser. På samfunnsnivå er det viktig med økt kunnskap om psykisk helse og spiseforstyrrelser. Videre handler god forebygging bla. a. om tilstrekkelig kunnskap i skole- og helsevesen, lett tilgjengelig informasjon om hjelpetilbud og rask tilgang til hjelp når man trenger det.

Tidlig hjelp til personer som er i risikosonen for å utvikle en spiseforstyrrelse, vil gi stor gevinst både for individet og samfunnet som helhet.

Gratis rådgivningstjenester hvor man raskt kan komme til uten krav om henvisning eller diagnose, er et viktig forebyggende tiltak som kan redusere behovet for langtidsbehandling og innleggelser. ROS møter mennesker i alle faser av en spiseproblematikk: fra de som nylig har begynt å kjenne at tanker om mat og kropp tar stor plass, til de som har vært syke lenge. Alle har de stort behov for å bli sett og tatt på alvor.

ROS arbeider for å påvirke holdninger til kropp og utseende i samfunnet. Vi ser negative tendenser når det gjelder spiseproblematikk og andelen som opplever misnøye knyttet til egen kropp, særlig blant unge. Syv av ti ungdommer rapporterer at de opplever press om å ha en fin kropp, og kroppsfokuset ser ut til å etableres i stadig yngre alder – både blant gutter og jenter. ROS ønsker et samfunn der kroppens utseende tillegges mindre verdi. Barn og unge blir tidlig mottakelige for andres holdninger til kropp og utseende, og er derfor en spesielt viktig målgruppe for holdningsarbeid

I tillegg er det viktig å gjøre foreldre og andre omsorgspersoner bevisste på sin påvirkningskraft, og oppfordre til ikke å snakke nedlatende om egen eller andres kropper foran barn og unge. Såkalt negativt kroppssnakk påvirker både en selv og de som er rundt en.

Økt fokus på spiseforstyrrelser kan skape bevissthet og gi kunnskap, men det er viktig å være varsom i omtale av lidelsene. Dette for å unngå feilinformasjon, opprettholdelse av skadelige myter, og smitteeffekt.

ROS vil:

  • At det settes inn spesifikke forebyggende tiltak mot spiseforstyrrelser i offentlig regi
  • At rådgivningstjenester som benytter erfaringskompetanse som ressurs, styrkes og gis forutsigbare midler til drift
  • At det på samfunnsnivå skapes økt bevissthet om negativt kroppssnakk, og hvordan det påvirker oss og omgivelsene våre
  • At man slutter å veie barn i forbindelse med helseundersøkelse i skolehelsetjenesten
  • At det i skolen blir økt bevissthet om hvilke holdninger til kropp og mat som formidles i lærebøker, undervisningsmateriell, eksamensoppgaver o.l.
  • At Frisklivssentraler skal ha kompetanse på sammenhengen mellom mat, kropp og følelser
  • At ansatte i treningssenterbransjen skal ha grunnleggende kunnskap om spise- og treningsforstyrrelser
  • At media unngår å bruke bilder av kroppen i saker som omhandler spiseforstyrrelser, særlig før og etter-bilder
  • At media unngår å nevne vekt, treningsmengder eller kalorier i tall i saker som omhandler spiseforstyrrelser

Behandling

Gjennom daglig kontakt med brukere av våre rådgivningstilbud får ROS tilgang til førstehånds erfaringer med behandlingsapparatet. Vi ser dermed at det er en del utfordringer som går igjen, deriblant manglende behandlingstilbud til personer med overspisingslidelse, liten grad av individuell tilpasning i behandlingsløp, mangelfull informasjon og veiledning til pårørende, og vansker i forbindelse med familiebasert terapi (FBT) for de yngste.

Det er viktig å være klar over at spiseforstyrrelser ikke har noe med vekt å gjøre. De fleste som har en spiseforstyrrelse, er normalvektige eller overvektige. Mennesker med en spiseforstyrrelse og samtidig overvekt/fedme, må få behandling for spiseforstyrrelsen før det eventuelt settes i gang livsstilsendringstiltak. Lavere vekt er ikke ensbetydende med bedre helse. På samme måte er ikke vektøkning ensbetydende med bedre helse eller tilfriskning for mennesker med en spiseforstyrrelse og samtidig undervekt. For personer som lider av restriktive spiseforstyrrelser, er behovet for psykologisk behandling ofte størst i tiden etter vektstabilisering. ROS får jevnlig tilbakemeldinger fra berørte og pårørende som etterlyser en mer balansert behandling hvor det arbeides samtidig med vekt, måltider og spiseforstyrrelsens bakenforliggende årsaker.

Det er av stor betydning at behandlingen, så langt som mulig og forsvarlig, er tilpasset individets ønsker og behov. Det er også svært viktig at pårørende ivaretas på en god måte gjennom hele behandlingsløpet, særlig hvis de er en aktiv del av behandlingen.

ROS vil:

  • At alle berørte skal få et spesialisert behandlingstilbud, uavhengig av diagnose, alder og hvor i landet de behandles
  • At det gis økt individuell tilpasning og samvalg i behandling
  • At behandlere ser hele mennesket, det vil si anerkjenner og adresserer både dets fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov
  • At foreldre til barn og unge med spiseforstyrrelser gis valgmuligheter og får reell påvirkning på valg av behandlingsform/tilnærming for sitt barn
  • At pårørende – inkludert barn som pårørende – i større grad inkluderes, informeres og ivaretas i behandlingsløpet
  • At behandlere er svært oppmerksomme på forhold som kan tale mot familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser, jf. gjeldende pakkeforløp for barn og unge
  • At man i behandlingsenheter for spiseforstyrrelser tilstreber å tilrettelegge for individuelle kostbehov, inkludert vegetarisk/vegansk kosthold, så sant kosten kan gjøres ernærings- og energimessig fullverdig og ikke er en opprettholdende faktor for spiseforstyrrelsen
  • At overspisingslidelse inkluderes i Helsedirektoratets prioriteringsveiledere for psykisk helsevern for barn og unge og voksne
  • At behandlingstilbud til personer med overspisingslidelse etableres i alle helseregioner
  • At det blir økt fokus på psykisk helse ved sentre og poliklinikker for behandling av overvekt, og at disse har helsepersonell som kan ivareta mennesker med overspisningsproblematikk
  • At det gjøres en grundig vurdering av pasientens helsetilstand både fysisk og psykisk før overvektskirurgi benyttes, og at pasienter som gjennomgår slike inngrep, følges godt opp både før, under og etter behandling – alltid med tydelig fokus på psykisk helsetilstand
  • At alle andre tilnærminger skal være utprøvd før tvang tas i bruk
  • At tvang ikke skal være erstatning for behandling
  • At tvangstiltak iverksettes av kyndig helsepersonell
  • At alle kommuner skal ha et ettervernstilbud for personer som har vært i behandling for en spiseforstyrrelse
  • At pasienter i utskrivingsfase informeres om rådgivningstjenester som ROS

Brukermedvirkning

Som brukerorganisasjon søker ROS å ivareta interessene til personer med spiseforstyrrelser og deres pårørende, både i og utenfor behandling. Brukermedvirkning på tjeneste- og systemnivå er en sentral del av dette arbeidet.

ROS vil:

  • At det etableres bruker- eller erfaringspanel ved alle regionale behandlingsenheter for spiseforstyrrelser
  • At det ansettes erfaringskonsulenter med relevant erfaringsbakgrunn ved regionale behandlingsenheter for spiseforstyrrelser

Kunnskapshull

ROS erfarer at behovet for økt kunnskap om spiseforstyrrelser er stort i mange sektorer. Jo flere som kjenner til de ulike uttrykkene en spiseforstyrrelse kan ha, jo flere berørte kan bli sett og få hjelp. Videre er det behov for mer forskning på hva som har effekt i forebygging og behandling av lidelsene. Dessverre er datatilfanget om spiseforstyrrelser i Norge i dag generelt lite.

En spiseforstyrrelse kommer sjelden alene. En historie ROS ofte hører fra mennesker med samtidige lidelser, er at de har vanskelig for å komme inn i behandlingsapparatet, fordi de ikke «hører hjemme» i ett enkelt system. Mennesker med samtidige lidelser må sikres et godt behandlingstilbud, og man må passe på at de ulike behandlingssystemene ikke fraskriver seg ansvar for personer med sammensatt problematikk. Systemet må tilpasses problematikken, ikke omvendt.

ROS vil:

  • At nye forekomsttall for spiseforstyrrelser i Norge fremskaffes
  • At det forskes på overspisingsproblematikk hos både voksne og barn
  • At det forskes på forekomsten av spiseforstyrrelser blant seksuelle- og kjønnsminoriteter
  • At nye kartleggingsverktøy for spiseforstyrrelser utvikles med tanke på gutter og menn, med spørsmål som kan fange opp deres utfordringer
  • At kunnskap om uttrykkene en spiseforstyrrelse kan ha hos gutter og menn, økes på samfunnsnivå og i behandlingsapparatet
  • At mennesker med samtidige lidelser får en helhetlig behandling som omfatter hele sykdomsbildet

NESTE AKTIVITETER

29. mai 2024
Trondheim
Pårørendeseminar
3. juni 2024
Oslo
Åpen pårørendegruppe
6. juni 2024
Bergen
Åpen pårørendegruppe
7. juni 2024
Bergen
Pårørendeseminar

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.