ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er en gratis rådgivningstjeneste for alle som strever med mat og kropp.
Standpunktene i ROS sin interessepolitiske plattform er basert på de tilbakemeldinger vi får fra brukere av våre tjenester. Har du kommentarer eller spørsmål til interessepolitisk plattform, ta gjerne kontakt med vår Avdeling for kompetanse og formidling.
Hva mener ROS om forebygging?
Forebygging av spiseforstyrrelser er en av ROS sine viktigste oppgaver. Forebygging kan spare enkeltpersoner for langvarig lidelse og samfunnet for store kostnader. Likevel finnes det utilstrekkelig forskning på forebygging av og tidlig innsats ved spiseforstyrrelser, og ingen forebyggende tiltak spesifikt mot spiseforstyrrelser fra offentlig hold i Norge.
På samfunnsnivå er det viktig med økt kunnskap om spiseforstyrrelser og spiseproblematikk. Videre mener vi at god forebygging handler bla. a. om holdningsarbeid, bevissthet rundt hvordan man snakker om mat og kropp, lett tilgjengelig informasjon om hjelpetilbud og rask tilgang til hjelp når man trenger det. Tidlig hjelp til personer som er i risikosonen for å utvikle en spiseforstyrrelse, vil gi stor gevinst både for individet og samfunnet som helhet. Hvis man ved hjelp av forebyggende tiltak kan forebygge ett tilfelle av alvorlig spiseforstyrrelse hos et barn eller ungdom, kan samfunnet spare 5,5 millioner kroner.
ROS jobber forebyggende på to nivåer:
- Gjennom skolebesøk, kunnskapsformidling, sosiale medier m.m.
- Holdningsskapende arbeid/kampanjer
- Spredning av kunnskap om spiseforstyrrelser
- Medieforståelse – kildekritikk
- Gjennom vårt lavterskel rådgivningstilbud
- Rådgivning til personer som har utfordringer knyttet til mat og kropp, for å forhindre alvorlig/langvarig sykdom (inkluderer også ettervern)
ROS ser negative tendenser når det gjelder spiseproblematikk og kroppsmisnøye, særlig blant unge. En av ti ungdommer i videregående skole har en spiseforstyrrelse, og kroppsfokuset ser ut til å etableres i stadig yngre alder. I tillegg har utseendepress blitt langt mer utbredt blant gutter. ROS ønsker et samfunn der kroppens utseende gis mindre fokus. Barn og unge blir tidlig mottakelige for andres holdninger til kropp og utseende, derfor er foreldre og andre voksne en spesielt viktig målgruppe for holdningsarbeid. En viktig del av dette er å gi kunnskap om hvordan man kan styrke barns selvfølelse og legge til rette for utvikling av et positivt kroppsbilde. ROS oppfordrer til ikke å snakke nedlatende om egen eller andres kropper og utseende, særlig foran barn og unge. Såkalt negativt kroppssnakk påvirker både en selv og de som er rundt, og ROS jobber for å skape økt bevissthet om dette på samfunnsnivå.
Som brukerorganisasjon får ROS jevnlig høre historier om negative opplevelser med skoleveiing, og vårt standpunkt i denne saken er basert på slike tilbakemeldinger fra brukere. De negative opplevelsene handler ofte om selve konteksten, der det at veiingen foregår i skolen, skaper et vektfokus blant og en sammenligning mellom elevene. Særlig er veiing i 8. klasse sårbart, med tanke på ulik utvikling og sammenligning med andre. Dette er vanskelig for helsesykepleier eller pedagogisk personell å styre. Mange forteller at veiing i forbindelse med helseundersøkelse i skolehelsetjenesten var første gang de ble oppmerksomme på at kroppen deres var «annerledes», og at dette markerte begynnelsen på et anstrengt forhold til kropp og mat.
Økt fokus på spiseforstyrrelser kan skape bevissthet og gi kunnskap, men det er viktig å være varsom i omtale av lidelsene. Dette for å unngå feilinformasjon og opprettholdelse av skadelige myter.
ROS vil:
- At det settes inn spesifikke forebyggende tiltak mot spiseforstyrrelser fra offentlig hold, som evalueres med tanke på effekt
- At rådgivningstjenester som benytter erfaringskompetanse som ressurs, styrkes og gis forutsigbare midler til drift
- At man slutter å veie barn i forbindelse med helseundersøkelse i skolehelsetjenesten
- At utdanningsmyndighetene er oppmerksomme på hvilke holdninger til mat og kropp som formidles i læreplanverket, lærebøker og andre læremidler
- At kompetanse om spiseforstyrrelser og spiseproblematikk økes i primærhelsetjenesten
- At media følger våre retningslinjer for ansvarlig presserapportering
Hva mener ROS om behandling?
Gjennom daglig kontakt med brukere av våre rådgivningstilbud får ROS tilgang til førstehånds erfaringer med behandlingsapparatet. Vi ser dermed at det er en del utfordringer som går igjen, deriblant manglende behandlingstilbud til personer med overspisingslidelse og unnvikende restriktiv næringsinntaksforstyrrelse/spiseforstyrrelse (ARFID), liten grad av individuell tilpasning i behandlingsløp, mangelfull informasjon og veiledning til pårørende, og vansker i forbindelse med familiebasert terapi (FBT) for de yngste. Det er også en gjentagende problemstilling at mange ikke får hjelp tidlig nok i sykdomsforløpet. Menon Economics estimerer at 98 prosent av ressursbruken i den offentlige helsetjenesten til behandling av spiseforstyrrelser ligger i spesialisthelsetjenesten. Dette viser at det i liten grad finnes lavterskel- eller andre behandlingstilbud for personer med spiseforstyrrelser på kommunalt nivå.
ROS får jevnlig tilbakemeldinger fra berørte og pårørende som etterlyser en mer balansert behandling hvor det arbeides samtidig med vekt, måltider og spiseforstyrrelsens bakenforliggende årsaker. Barn, unge og deres foreldre som går i FBT-behandling etterlyser særlig samtaleterapi for å balansere behandlingen, også tidlig i forløpet. Det er av stor betydning at behandlingen, så langt som mulig og forsvarlig, er tilpasset individets ønsker og behov. Pårørende må også ivaretas på en god måte gjennom hele behandlingsløpet. Foreldre i FBT må få tilstrekkelig opplæring, veiledning og støtte til å kunne stå i denne krevende rollen.
For å sikre helhetlig hjelp og et godt ettervern, mener ROS at behandlingssted bør kartlegge pasientens bosituasjon og økonomi før utskrivelse, samt hvilke trygge sosiale arenaer den berørte har tilgang til. Disse bør engasjeres som en del av ettervernet. Videre oppfølging bør inkludere praktiske verktøy og veiledning som gjør det enklere å etablere gode hverdagsrutiner rundt mat og spising.
ROS mener man må være svært oppmerksomme på effektene av vektreduserende medisiner for mennesker med spiseforstyrrelser og høy vekt.
ROS vil:
- At alle berørte skal få et spesialisert behandlingstilbud, uavhengig av diagnose, alder og hvor i landet de behandles
- At pasienter og pårørende gis økt innflytelse på eget behandlingsforløp
- At behandlere er svært oppmerksomme på forhold som kan tale mot familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser (FBT)
- At familier i FBT ivaretas med mer opplæring og veiledning for foreldrene, mer hjelp til barnet og intensivering av behandlingen ved behov
- At ICD-11 oversettes og implementeres i Norge i løpet av 2026
- At overspisingslidelse inkluderes i Helsedirektoratets prioriteringsveiledere for psykisk helsevern for barn og unge og for voksne
- At personer med overspisingslidelse gis et behandlingstilbud
- At det gjøres en grundig vurdering av pasientens helsetilstand både fysisk og psykisk før overvektskirurgi eller vektreduserende medisiner benyttes
- At mennesker med samtidige lidelser får en helhetlig behandling som omfatter hele sykdomsbildet. Dette inkluderer mennesker med samtidig spiseforstyrrelse og nevroutviklingsforstyrrelse
- At alle andre tilnærminger skal være utprøvd før tvang tas i bruk
- At tvang ikke skal være erstatning for behandling
- At tvangstiltak iverksettes av kyndig helsepersonell
- At behandlingssted aktivt involverer seg i pasientens ettervern
- At pasienter i løpet av behandlingen gis informasjon om de norske brukerorganisasjonene for personer med spiseforstyrrelser
Hva mener ROS om brukermedvirkning?
Som brukerorganisasjon søker ROS å ivareta interessene til personer med spiseforstyrrelser og deres pårørende, både i og utenfor behandling. Brukermedvirkning på tjeneste- og systemnivå er en sentral del av dette arbeidet.
ROS vil:
- At det etableres bruker- eller erfaringspanel ved alle regionale behandlingsenheter for spiseforstyrrelser
- At det ansettes erfaringskonsulenter med relevant erfaringsbakgrunn ved regionale behandlingsenheter for spiseforstyrrelser
Hvor mener ROS at det trengs mer kunnskap?
ROS erfarer at behovet for økt kunnskap om spiseforstyrrelser er stort i hele samfunnet. Som søkerorganisasjon hos Stiftelsen Dam velger vi helse- og forskningsprosjekter som adresserer områder hvor vi mener det mangler kunnskap. ROS leder også en rekke egne prosjekter som har som mål å innhente og formidle ny kunnskap på vårt felt.
Jo flere som kjenner til de ulike uttrykkene en spiseforstyrrelse kan ha, jo flere berørte kan bli sett og få hjelp. Videre er det behov for mer forskning på hva som har effekt i forebygging og behandling av lidelsene. Dessverre er datatilfanget om spiseforstyrrelser i Norge i dag generelt lite.
En spiseforstyrrelse kommer sjelden alene. En historie ROS ofte hører fra mennesker med samtidige lidelser, er at de har vanskelig for å komme inn i behandlingsapparatet, fordi de ikke «hører hjemme» i ett enkelt system. Mennesker med samtidige lidelser må sikres et godt behandlingstilbud, og man må passe på at de ulike behandlingssystemene ikke fraskriver seg ansvar for personer med sammensatt problematikk. Systemet må tilpasses problematikken, ikke omvendt.
ROS vil:
- At nye forekomsttall for spiseforstyrrelser i Norge fremskaffes
- At det forskes på:
- overspisingsproblematikk hos både voksne og barn
- spiseforstyrrelser hos personer med høy vekt
- spiseforstyrrelser hos seksuelle- og kjønnsminoriteter
- spiseforstyrrelser hos personer med etnisk, kulturell, språklig og/eller religiøs minoritetsbakgrunn
- unnvikende restriktiv næringsinntaksforstyrrelse/spiseforstyrrelse (ARFID)
- sammenhengen mellom spiseforstyrrelser og lidelser/tilstander som hyppig opptrer sammen
- At kartleggingsverktøy for spiseforstyrrelser videreutvikles med tanke på gutter og menn, med spørsmål som kan fange opp deres utfordringer
- At kunnskap om uttrykkene en spiseforstyrrelse kan ha hos gutter og menn, økes på samfunnsnivå og i behandlingsapparatet
Sist oppdatert: 04.06.2026
