ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er en gratis rådgivningstjeneste for alle som strever med mat og kropp.
Standpunktene i ROS sin interessepolitiske plattform er basert på de tilbakemeldinger vi får fra brukere av våre tjenester. Har du kommentarer eller innspill til interessepolitisk plattform, ta gjerne kontakt med fagansvarlig kommunikasjon, Marianne Clementine Håheim på e-post: [email protected].
Hva mener ROS om forebygging?
Forebygging av spiseforstyrrelser er en av ROS sine viktigste oppgaver. Forebygging kan spare enkeltpersoner for langvarig lidelse, og samfunnet for store kostnader. Foreløpig er det for lite kunnskap om hva som virker, og det finnes ingen spesifikke forebyggende tiltak mot spiseforstyrrelser fra offentlig hold.
På samfunnsnivå er det viktig med økt kunnskap om spiseforstyrrelser og spiseproblematikk. Videre handler god forebygging bla. a. om holdningsarbeid, bevissthet rundt hvordan man snakker om mat og kropp, lett tilgjengelig informasjon om hjelpetilbud og rask tilgang til hjelp når man trenger det. Tidlig hjelp til personer som er i risikosonen for å utvikle en spiseforstyrrelse, vil gi stor gevinst både for individet og samfunnet som helhet. Hvis man ved hjelp av forebyggende tiltak kan forebygge ett tilfelle av alvorlig spiseforstyrrelse hos et barn eller ungdom, kan samfunnet spare 5,5 millioner kroner.
ROS jobber forebyggende på to nivåer:
- Gjennom skolebesøk, kunnskapsformidling, sosiale medier m.m.
- Holdningsskapende arbeid/kampanjer
- Spredning av kunnskap om spiseforstyrrelser
- Medieforståelse – kildekritikk
2. Gjennom vårt lavterskel rådgivningstilbud
- Rådgivning til alle som har utfordringer knyttet til mat og kropp, for å forhindre alvorlig/langvarig sykdom (inkluderer også ettervern)
ROS ser negative tendenser når det gjelder spiseproblematikk og kroppsmisnøye, særlig blant unge. En av ti ungdommer i videregående skole har en spiseforstyrrelse, og kroppsfokuset ser ut til å etableres i stadig yngre alder. ROS ønsker et samfunn der kroppens utseende gis mindre fokus. Barn og unge blir tidlig mottakelige for andres holdninger til kropp og utseende, og er derfor en spesielt viktig målgruppe for holdningsarbeid. I tillegg er det viktig å gjøre foreldre og andre omsorgspersoner bevisste på sin påvirkningskraft, og oppfordre til ikke å snakke nedlatende om egen eller andres kropper foran barn og unge. Såkalt negativt kroppssnakk påvirker både en selv og de som er rundt en, og ROS jobber for å skape økt bevissthet om dette på samfunnsnivå.
Økt fokus på spiseforstyrrelser kan skape bevissthet og gi kunnskap, men det er viktig å være varsom i omtale av lidelsene. Dette for å unngå feilinformasjon og opprettholdelse av skadelige myter.
ROS vil:
- At det settes inn spesifikke forebyggende tiltak mot spiseforstyrrelser fra offentlig hold, som evalueres med tanke på effekt
- At rådgivningstjenester som benytter erfaringskompetanse som ressurs, styrkes og gis forutsigbare midler til drift
- At man slutter å veie barn i forbindelse med helseundersøkelse i skolehelsetjenesten
- At utdanningsmyndighetene har fokus på hvilke holdninger til mat og kropp som formidles i lærebøker og øvrig undervisningsmateriell, inkludert eksamensoppgaver o.l.
- At alle kommunale lavterskeltilbud innen psykisk helse skal ha kompetanse om spiseforstyrrelser og -problematikk. Kommuner kan samarbeide med ROS om kompetansehevingstiltak
- At media følger våre retningslinjer for ansvarlig presserapportering.
Hva mener ROS om behandling?
Gjennom daglig kontakt med brukere av våre rådgivningstilbud får ROS tilgang til førstehånds erfaringer med behandlingsapparatet. Vi ser dermed at det er en del utfordringer som går igjen, deriblant manglende behandlingstilbud til personer med overspisingslidelse, liten grad av individuell tilpasning i behandlingsløp, mangelfull informasjon og veiledning til pårørende, og vansker i forbindelse med familiebasert terapi (FBT) for de yngste.
ROS får jevnlig tilbakemeldinger fra berørte og pårørende som etterlyser en mer balansert behandling hvor det arbeides samtidig med vekt, måltider og spiseforstyrrelsens bakenforliggende årsaker. Barn, unge og deres foreldre som går i FBT-behandling etterlyser særlig samtaleterapi for å balansere behandlingen, også tidlig i forløpet.
Det er av stor betydning at behandlingen, så langt som mulig og forsvarlig, er tilpasset individets ønsker og behov. Det er også svært viktig at pårørende ivaretas på en god måte gjennom hele behandlingsløpet, særlig hvis de er en aktiv del av behandlingen.
ROS anbefaler at Helsedirektoratets retningslinjer om samarbeid og samhandling følges for pasienter som mottar intensiv behandling for spiseforstyrrelser. Dette kan være med på å sikre godt ettervern i helsetjenestene. Vi mener at behandlingssted bør kartlegge pasientens bosituasjon og økonomi før utskrivelse, samt hvilke trygge sosiale arenaer den berørte har tilgang til. Disse bør engasjeres som en del av ettervernet. Videre oppfølging bør inkludere praktiske verktøy/veiledning som gjør det enklere å etablere gode hverdagsrutiner rundt mat og spising.
ROS mener man må være svært oppmerksomme på langtidseffektene av vektreduserende medisiner for mennesker med spiseforstyrrelser og høy vekt.
ROS vil:
- At alle berørte skal få et spesialisert behandlingstilbud, uavhengig av diagnose, alder og hvor i landet de behandles
- At pasienter og pårørende gis økt innflytelse på eget behandlingsforløp
- At behandlere er svært oppmerksomme på forhold som kan tale mot familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser, jf. gjeldende pakkeforløp for barn og unge
- At familier i FBT ivaretas med mer opplæring og veiledning for foreldrene, mer hjelp til barnet og intensivering av behandlingen ved behov
- At ICD-11 oversettes og implementeres i Norge i løpet av 2024
- At overspisingslidelse inkluderes i Helsedirektoratets prioriteringsveiledere for psykisk helsevern for barn og unge og voksne
- At personer med overspisingslidelse gis et behandlingstilbud
- At det gjøres en grundig vurdering av pasientens helsetilstand både fysisk og psykisk før overvektskirurgi eller vektreduserende medisiner benyttes
- At alle andre tilnærminger skal være utprøvd før tvang tas i bruk
- At tvang ikke skal være erstatning for behandling
- At tvangstiltak iverksettes av kyndig helsepersonell
- At behandlingssted aktivt involverer seg i pasientens ettervern
- At pasienter i løpet av behandlingen gis informasjon om de norske brukerorganisasjonene for personer med spiseforstyrrelser
Hva mener ROS om brukermedvirkning?
Som brukerorganisasjon søker ROS å ivareta interessene til personer med spiseforstyrrelser og deres pårørende, både i og utenfor behandling. Brukermedvirkning på tjeneste- og systemnivå er en sentral del av dette arbeidet.
ROS vil:
- At det etableres bruker- eller erfaringspanel ved alle regionale behandlingsenheter for spiseforstyrrelser
- At det ansettes erfaringskonsulenter med relevant erfaringsbakgrunn ved regionale behandlingsenheter for spiseforstyrrelser
Hvor mener ROS at det trengs mer kunnskap?
ROS erfarer at behovet for økt kunnskap om spiseforstyrrelser er stort i hele samfunnet. Som søkerorganisasjon hos Stiftelsen Dam velger vi helse- og forskningsprosjekter som adresserer områder hvor vi mener det mangler kunnskap. ROS leder også en rekke egne prosjekter som har som mål å innhente og formidle ny kunnskap på vårt felt.
Jo flere som kjenner til de ulike uttrykkene en spiseforstyrrelse kan ha, jo flere berørte kan bli sett og få hjelp. Videre er det behov for mer forskning på hva som har effekt i forebygging og behandling av lidelsene. Dessverre er datatilfanget om spiseforstyrrelser i Norge i dag generelt lite.
En spiseforstyrrelse kommer sjelden alene. En historie ROS ofte hører fra mennesker med samtidige lidelser, er at de har vanskelig for å komme inn i behandlingsapparatet, fordi de ikke «hører hjemme» i ett enkelt system. Mennesker med samtidige lidelser må sikres et godt behandlingstilbud, og man må passe på at de ulike behandlingssystemene ikke fraskriver seg ansvar for personer med sammensatt problematikk. Systemet må tilpasses problematikken, ikke omvendt.
ROS vil:
- At nye forekomsttall for spiseforstyrrelser i Norge fremskaffes
- At det forskes mer på:
– overspisingsproblematikk hos både voksne og barn
– spiseforstyrrelser hos personer med høy vekt
– spiseforstyrrelser hos seksuelle- og kjønnsminoriteter
– spiseforstyrrelser hos personer med etnisk, kulturell, språklig og/eller religiøs minoritetsbakgrunn
– selektive spisevansker - At nye kartleggingsverktøy for spiseforstyrrelser utvikles med tanke på gutter og menn, med spørsmål som kan fange opp deres utfordringer
- At kunnskap om uttrykkene en spiseforstyrrelse kan ha hos gutter og menn, økes på samfunnsnivå og i behandlingsapparatet
- At mennesker med samtidige lidelser får en helhetlig behandling som omfatter hele sykdomsbildet
Sist oppdatert: 02.08.2024
