Presse

Vi i ROS vil gjerne være en kilde til mer og bredere informasjon om spiseforstyrrelser og svarer gjerne på henvendelser fra media. Kontakt vår generalsekretær Irene Kingswick på telefon 950 80 140 eller e-post [email protected].

Pressebilder

Ansvarlig presserapportering

ROS får jevnlig henvendelser fra media i forbindelse med saker om spiseforstyrrelser. Vi formidler gjerne kontakt med personer som har egen- eller pårørendeerfaring, men har som retningslinjer å

  • ikke formidle kontakt med personer som p.t. er syke
  • ikke dele før og etter-bilder



Spiseforstyrrelser er en tematikk som må behandles med ansvarlighet for å unngå glamorisering eller oppmuntring til eksperimenter med livstruende atferd. Korrekt skildring som ikke underbygger stereotypier av sykdommen er også viktig for at flere skal søke hjelp. Derfor ønsker vi å gi noen råd om grunnleggende vurderinger ved skildring av spiseforstyrrelser.

Unngå fokus på kroppens utseende
Å sammenligne seg med andre er noe som går igjen hos mange med en spiseforstyrrelse og for noen kan bilder av sykelig tynne kropper lede til tanker om at man selv ikke er tynn nok. Dette kan igjen forsterke spiseforstyrrelsessymptomene.  Mange synes også det er vanskelig å søke hjelp fordi de ikke kjenner seg igjen i de syke kroppene fremstilt i media. Det er viktig å formidle at kroppens størrelse og fasong ikke har direkte sammenheng med hvordan man føler seg og hvilke tanker man har i forhold til mat og kropp. Av samme grunn bør man unngå «før- og etter-bilder».

Unngå detaljer og tall
“Nesten 400 kalorier per dag” eller “De tok så mye som 10 avføringsmidler om gangen” kan endre en velmenende artikkel til en bruksanvisning. Unngå å nevne vekt, treningsmengder eller kalorier i tall.

Unngå koblingen mellom spiseforstyrrelser og undervekt
Anoreksi utgjør en minoritet av alle som er rammet av spiseforstyrrelser. Den vanligste spiseforstyrrelsen er overspisingslidelse, etterfulgt av bulimi. Dette betyr at de fleste som er rammet av spiseforstyrrelser, har normal vekt eller er overvektige. Personer med overspisingslidelse anslås å utgjøre om lag 30 % av alle alvorlig overvektige personer.

Vær forsiktig med å skrive ut hashtags
I dag er det mange forskjellige hashtags som kan være ødeleggende og til og med farlig for personer som er rammet av en spiseforstyrrelse eller som er på vei inn i en spiseforstyrrelse. Det er nok å skrive at det finnes slike, men de bør ikke nevnes med navn.

Være forsiktig med skildringer av dem som ble frisk på egenhånd
Kanskje ble ditt intervjuobjekt  frisk uten behandling, noe de færreste blir. Flertallet av de som blir frisk fra en spiseforstyrrelse, blir det utelukkende med hjelp fra behandlingsapparatet.

Prøv å finne balansen mellom “alvorlig” og “håpløs”
Det er viktig å oppfordre berørte til å søke hjelp. Tilfriskning tar tid, men det er fullt mulig å bli frisk og det finnes flere behandlingsalternativer.

Kontaktinformasjon
Ta med kontaktinformasjon om ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser og evt. andre hjelpeinstanser. Slik unngår du å skape bekymringer og frykt uten å vise til steder man kan henvende seg.

Ovenstående tekst er en revidering av råd for ansvarlig presserapportering fra vår søsterorganisasjon i Sverige, Frisk & Fri.

Fakta om spiseforstyrrelser

  • Spiseforstyrrelser er alvorlige psykiske lidelser som defineres som «en overopptatthet av, og et problematisk forhold til mat, kropp, vekt og følelser».
  • Jo tidligere forstyrret spiseatferd og spiseforstyrrelser blir identifisert, desto større sjanser er det for at man kan bli raskt frisk.
  • Spiseforstyrrelser rammer kvinner og menn i alle aldre, men kvinner mellom 15 og 35 år utgjør den største gruppen.
  • Forekomsten av spiseforstyrrelser i befolkningen er ca 3-5 %. 10-15 % av de som har en spiseforstyrrelse, er menn.
  • Anoreksi og bulimi er om lag ti ganger hyppigere hos kvinner enn hos menn. For overspisingslidelse er det derimot langt mindre kjønnsforskjell. Sannsynligvis er det mange menn som lider av en spiseforstyrrelse uten å ha blitt diagnostisert.
  • Basert på nasjonale og internasjonale studier anslås forekomsten av spiseforstyrrelser i Norge for kvinner i aldersgruppen 15-44  å være:
    • Anoreksi: 0,3 prosent
    • Bulimi: 2 prosent
    • Overspisingslidelse: 3 prosent
  • Anoreksi kjennetegnes blant annet av stort vekttap, restriktivt næringsinntak, et stort ønske om å bli tynnere og en intens frykt for å legge på seg.
  • Bulimi kjennetegnes av overspisingsepisoder med påfølgende renselse (oppkast, bruk av avførende og vanndrivende midler, og intens fysisk aktivitet).
  • Overspisingslidelse kjennetegnes av episoder med overspising uten den tilhørende kompenserende handlingen som er til stede ved bulimi. En overspisingsepisode kjennetegnes av at man mister kontrollen når man spiser. Man klarer ikke å stoppe før man har spist langt mer enn hva andre ville spist i samme situasjon. Man kan spise raskere enn vanlig, spise når man ikke er sulten, eller spise alene fordi man er flau over det store matinntaket. Ofte slutter man først når man er ubehagelig mett. Episodene etterfølges ofte av skam, vemmelse eller depressive tanker. En del personer med overspisingslidelse er overvektige.
  • Spiseforstyrrelser kan utvikle seg som en følge av, eller sammen med andre psykiske lidelser. Dette kalles komorbiditet (dobbelt-diagnoser).
  • Disponerende faktorer for utvikling og opprettholdelse av spiseforstyrrelser kan være biologiske/genetiske (arv, BMI, osv.), psykologiske (lav selvfølelse, manglende følelse av kontroll, osv.), sosiokulturelle (påvirkning fra media, venner, osv.), utløsende (stress, pubertet, osv.), idrettsspesifikke (slanking, skader, osv,) og opprettholdende (positive tilbakemeldinger på endret form, uheldig interaksjon mellom barn og voksne, osv.)
  •  Spiseforstyrrelser kan føre til mange fysiologiske (håravfall, økt behåring, hypoglykemi, osv), psykologiske (depresjon, redusert hukommelse, søvnløshet, osv) og sosiale komplikasjoner (isolasjon og ensomhet).



Fakta om ROS

  • Landsdekkende interesseorganisasjon for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse og deres pårørende.
  • Opprettet i 1983.
  • Hovedkontor i Bergen.
  • Eier og driver lokale ROS-sentre i Troms og Finnmark, Vestland, Trøndelag, Oslo og Rogaland. Har i tillegg et nasjonalt senter som tilbyr landsdekkende, digitale rådgivningstjenester.
  • Tilbyr gratis råd, informasjon og veiledning både gjennom personlige samtaler, chat, telefon og epost.
  • Er et gratis lavterskeltilbud som ikke krever henvisning.
  • Gir ut informasjonsblad og brosjyrer om spiseforstyrrelser.



NESTE AKTIVITETER

4. april 2024
Bergen
Åpen pårørendegruppe
8. april 2024
Oslo
Åpen pårørendegruppe
8. april 2024
Trondheim
Kurs: Yoga, meditasjon, avspenning & inspirasjon
10. april 2024
Bergen
Temakveld: Spiseforstyrrelser, smerteuttrykk ved overgrep (fulltegnet)

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.