Tekst: Siri Otterdal
Livene våre er ikke statiske. Vi opplever alle endringer og forandringer i løpet av livet; store og små, forventede og uventede. I disse dager har situasjonen rundt koronaviruset satt manges liv på hodet, og vi i ROS har fått høre fra mange at hverdagen har blitt ekstra utfordrende. Når man sliter med en spiseforstyrrelse eller andre utfordringer kan endringer og forandringer i livet kjennes ekstra vanskelig. Man kan kjenne seg mer sårbar, kjenne at man mister kontrollen, og merke at spiseforstyrrelsen øker. Hvorfor er endringer av og til så vanskelige? Og hvordan kan vi håndtere dem?
Spiseforstyrrelsens funksjon
En spiseforstyrrelse kan være uttrykk for mange ting. I ROS pleier vi å si at ingen ønsker seg en spiseforstyrrelse i utgangspunktet. Det starter gjerne som et forsøk på å gjøre noe bra for seg selv, men over tid forsvinner de positive effektene, og de negative tar overhånd. Det kan ende med destruktive handlinger. Enten det er å spise for lite eller for mye, kaste opp eller overtrene. Disse tingene, spiseforstyrrelsens uttrykk, har en funksjon. Det kan være å oppnå en følelse av kontroll og mestring, dempe uro eller vonde følelser, gi seg selv en pause eller en trøst, en måte å skade seg selv, eller et forsøk på å usynliggjøre kroppen. Det er en grunn til at man begynner med det, en grunn til at man fortsetter med det, og dermed også en grunn til at det er vanskelig å slutte med det.
Endringer i livet kan virke veldig forstyrrende på spiseforstyrrelsen. Noen endringer er små og forbigående, mens andre kjennes større og mer utfordrende ut. Hvilke endringer som oppfattes som utfordrende varierer fra person til person, men et fellestrekk for problematiske endringer er kanskje at endringene øker behovet for å bruke spiseforstyrrelsens mekanismer samtidig som det kan gjøre det vanskelig å bruke dem på samme måte som før. Koronaviruset er et godt eksempel. Det har de siste månedene skjedd store samfunnsmessige endringer, og vi har alle kjent på at livet har forandret seg.
Noen opplever å være mer isolert og alene, de har mer tid til å gruble, tenke og bekymre seg, som kanskje gjør at spiseforstyrrelsen får mer spillerom. Noen opplever å være tettere på familien, slik at de føler seg invadert eller innestengt. Andre opplever at de vante treningsmulighetene begrenses eller forsvinner. Det kan gjøre at behovet for spiseforstyrrelsen øker samtidig som spillerommet minsker. Rutinene man er så godt vant med endres eller blir borte, og det krever mye å finne nye alternativer. Når slike endringer skjer er det ikke unaturlig at man opplever økt grad av stress, uro, angst og ubehag.
Her er det greit å nevne at det ikke alltid trenger å være store samfunnsmessige endringer som skaper utfordringer. Mange normale og menneskelige ting kan oppleves vanskelige; å gå gjennom pubertet, å flytte ut for første gang, når kjæresten gjør det slutt, å få barn, å miste noen nære, sykdom, traumer, en ulykke som fører til kroppslig skade, overgangsalder, stress på jobb, eller en konflikt. Dette er ting som mange av oss vil oppleve i løpet av livet, og som til dels er vanskelige å unngå.
Så hva gjør man?
Det finnes selvfølgelig ingen fasit for hva man gjør når man opplever vanskelige endringer, men noen tips og råd kan komme godt med;
Aksept for at livet ikke er perfekt
Både gode og vonde tider vil komme. Det kan være fristende å tenke at en god periode vil vare livet ut, og håpe at man aldri vil møte på vanskeligheter igjen. Men er det noe vi kan være helt sikre på, så er det at livet er usikkert. Å gå og bekymre seg for at ting skal bli vanskelig er kanskje unødvendig, men å akseptere at det kan skje, og finne ut hva man i så fall skal gjøre hvis det skjer, kan være en stor styrke. Aksept for at det ikke blir perfekt.
Rutiner
Prøv å holde på rutinene dine; søvn, mat, aktivitet, arbeid/skole, sosial kontakt. Når livet byr på utfordringer er det lett å miste balansen, og rutiner forsvinner fort ut av vinduet. Vær bevisst på hvilke rutiner som er viktige for deg, og hold på dem når ting blir vanskelig.
Hold på det som funker
Hvis du har gode strategier for å ivareta deg selv; bruk dem. Om du har hatt noen tidligere; ta dem i bruk igjen.
Snakk med noen
En byrde delt er en byrde halvert. Snakk med noen du er trygg på; enten blant familie, venner, på arbeidsplassen, fastlegen, psykologen, en hjelpetelefon, eller hos oss i ROS. Ingen er tjent med at du holder ting inni deg eller later som at alt er bra, spesielt ikke du.
Kjenn på grensene dine
Å være bevisst egne grenser er viktig, spesielt når man har det vanskelig. Hva kjennes greit ut for deg, og når kjenner du at du går på tvers av dine egne grenser? Det kan handle om relasjoner, nærhet, tjenester, forventninger og mange andre ting. Å sette grenser for seg selv og andre er god selvivaretakelse.
Bli bevisst dine destruktive mekanismer
Vi har alle noen mindre hensiktsmessige mekanismer vi går inn i når livet blir tøft eller vi trenger en pause. Enten det er å sulte seg, overspise, overtrene, snakke stygt til seg selv, spille for mye mobilspill, bli aggressiv, deprimert og så videre. Et første steg til å begynne å håndtere de destruktive mekanismene er å legge merke til dem og anerkjenne at de finnes. Først da kan man begynne å jobbe for å fri seg fra dem eller bytte dem ut med noe mer konstruktivt.
Vær snill med deg selv
Tøffe tak og økt behov for å bruke spiseforstyrrelsens mekanismer kan føre til en økt følelse av skyld, skam og dårlig samvittighet. Ofte tenker vi at dette er nyttige følelser fordi de skal pushe oss til å prestere bedre. Sannheten er at ingen får det bedre av å snakke seg selv ned. Vær heller snill med deg selv, fokuser på det du får til fremfor det du ikke får til. Vær selvmedfølende; støtt deg selv slik du helt sikkert hadde støttet noen andre i samme situasjon.
Opp igjen
Husk at dagen, uken eller måneden ikke er tapt selv om du trør litt feil eller tar et skikkelig mageplask. Fortsett å prøve. Som vi sier til små barn som lærer å gå; «opp igjen». Det handler om å øve.
Gjør gode ting for deg selv
Gjør noe bra for deg selv hver dag. Noe som du kjenner er godt for deg. Ta en lang dusj, drikk en god kopp te, sitt fem minutt i sola, lytt til fuglene, snakk med en god venn, smil, le, vær til stede med deg selv.
Livet vil by på endringer og utfordringer, og vanskelige følelser vil komme og gå. Det viktige er kanskje å ikke stikke hodet i sanden når det skjer, men prøve å møte det med aksept og medfølelse for seg selv. Altfor mange av oss er vant til å være selvkritiske og bebreide oss selv når ting butter imot. Hva om vi heller hadde vært litt mer rause med oss selv? Hva om dette er året du begynner å øve å tåle det uperfekte?
