Provoserende fremstilling av spiseforstyrrelser: «Dare Me»

Artikkel

– Inneholder spoilere

– Potensielt triggende for leser

Tekst: Guro Elisabeth Langness, 17.12.2020

Ungdomsserien «Dare Me» (2019-2020) som nå er å se på Netflix følger cheerleaderne Addy, Beth og resten av laget, samt deres nyansatte trener Colette gjennom et thriller-drama av mørke tema kombinert med ordinære utfordringer som hører til tenårene. Serien tematiserer psykisk helse-problematikk, overgrep og rus, likevel tas noen problemer mer alvorlig enn andre.

Etter episoden «Fog of War» inkluderes et stillbilde med hjelpetelefonen for selvmordsforebygging pga. episodens handlingsforløp. På denne måten tas det ansvar for at tematikken kan være triggende for tilskuerne, særlig da serien er rettet mot ungdom som generelt er i en sårbar alder. Det tas for øvrig ikke høyde for at fremstillingen av spiseforstyrrelser er svært problematisk, og kan ha like alvorlige konsekvenser. Spiseforstyrrelser blir i større grad brukt som en humoristisk input. Allerede i første episode kritiserer treneren Colette kroppen til ei av jentene, og jenta prøver deretter åpenlyst å kaste opp i garderoben foran cheer-laget. Beth sparker henne for å aktivere brekningsrefleksen, som også Beth gjør narr av, og det hele er svært upassende. Scenen virker til å normalisere spiseforstyrret atferd. Kroppsidealet som pushes frem er tilsvarende upassende med tanke på seriens målgruppe.

Tema nevnes også så vidt i episoden «Containment» i forbindelse med Addys besvimelse, igjen som et humoristisk grep. I dette tilfellet spør ei fra cheer-laget på tull om ikke Addy fikk brosjyren om spiseforstyrrelser, med tanke på at hun svimte av.

Det jeg sitter igjen med er at spiseforstyrrelser blir fremstilt som en stereotype, en bagatell tenåringsjenter opplever som ikke nødvendigvis har så alvorlige konsekvenser. Sannheten er at spiseforstyrrelser kan ha alvorlige somatiske og psykiske konsekvenser, og kan i verste fall ende med dødsfall uten tilstrekkelig behandling.1 Seriens behandling av temaet kan potensielt ufarliggjøre spiseforstyrret atferd for sårbar ungdom som ikke forstår alvorlighetsgraden, og videre inspirere de som søker nye «løsninger».

«Dare Me» sin fremstilling av spiseforstyrrelser er med andre ord svært problematisk, og i det minste burde det inkluderes ressurser på lik linje med hjelpetelefonen for selvmordsforebygging før rulleteksten.

Flere artikler

Dårlig selvfølelse skapte grobunn for at Sondre utviklet megareksi. Nå bruker han sine erfaringer for å hjelpe andre.
Vi kan bruke masse energi på å hjelpe barn, men det hjelper jo ikke hvis de ikke opplever samme språket og kommunikasjonen hjemme.
Forsking på spiseforstyrringar og psykisk helse må begynne å interessere seg meir for motkrafta i mennesket, meiner Kjersti. Korleis blir vi sterke i oss sjølve,
En sykehusinnleggelse på grunn av en virusinfeksjon ble vendepunktet for Leif-Erik Sørensen da han var syk med spiseforstyrrelse.

NESTE AKTIVITETER

3. juni 2024
Oslo
Åpen pårørendegruppe
6. juni 2024
Bergen
Åpen pårørendegruppe
7. juni 2024
Bergen
Pårørendeseminar
12. juni 2024
Trondheim
Åpen pårørendegruppe

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.