Når bra nok ikke er bra nok

Artikkel

Tekst: Kjersti Andrea Storhaug

Vi strever KONSTANT. Når man vokser opp i det norske samfunnet anno 2021 er det ikke nok å være snill, smile, respektere mennesker, hjelpe og gjøre sitt beste. For, beklager å måtte si dette, men det er ikke nok. Å være bra nok er ikke bra nok.

Selv om vi bevisst kanskje ikke nødvendigvis streber etter å bli både flinkere og bedre på flere områder, ønsker de fleste av oss det ubevisst. Man har, på grunn av måten samfunnet er lagt opp på, en iboende trang til å ønske seg noe som for de fleste av oss er en uoppnåelig drøm helt øverst på stigen;

Være rik, ha god jobb, lang utdannelse, flott hus og bil, en vakker familie, god helse og ikke minst at man på alle mulige måter er perfekt. Det er kun den eneste nøkkelen til å bli verdsatt og godtatt i Norge. Den eneste veien til lykke. Den ytre fasaden betyr MYE, og overgår ofte grenser for hva som både er sunt og bra. Når man heller skulle fokusert på at man har en kropp- en HELÅRSKROPP, og ikke bare sommerkroppen.

Man er en lykkelig, uvitende eier av en velfungerende kropp, ett maskineri som går på automatikk, ett hjerte som slår, blodårer som sender blod rundt i kroppen, nervetråder som sender signaler til og fra hjernen i løpet av millisekunder. Men ofte blir dette glemt. Man tar det rett og slett for gitt. Helt til det går så langt at man en dag sitter bundet i en rullestol, og ikke ønsker annet enn to fungerende bein. Eller fokuset på å bygge muskler eller kun spise salat har gått på vettet løs, og man nå sitter konstant fast i en svart gjørme som har overtatt livet fullstendig. Man lever ikke lenger. Man bare puster, eksisterer. Og alle drømmene ble spylt ut sammen med x antall kilo og usunne tanker.

Vi er kommet dit. Dit hvor BRA NOK på ingen måter er bra nok lenger. Utad kan man kanskje si at man er kommet lengre i 2021 enn for 15år siden. Man ser oftere formfulle modeller i motemagasinene, og man fremmer oftere en sterk kropp kontra en tynn og svak en. Det å gå sin egen vei, når det kommer til hvilken stil man har, er også en viktig front det har skjedd mye med de siste årene. Mote er ikke lenger en fastsatt ramme alle følger, men det er stor takhøyde og rom for å kjøre sin egen greie.

MEN dette gjenspeiles ikke alltid på sosiale medier.

Selv om plattformen SoMe er relativt ny, lever gamle, usunne idealer om drømmekroppen, drømmejobb, drømmebil, sunt kosthold og plettfri helse i beste velgående. Men jeg skal fortelle deg en ting; dette er en myte!
For det finnes ikke ett eneste menneske som går igjennom livet på en rosa sky. Som lever akkurat slik vi ser på Instagram. Som er like lykkelig som det vi leser på Facebook. Som danser like håpefullt som på TikTok. Som smiler så bredt, hele tiden, som på Snapchat. Det finnes ikke. Det er en illusjon!

Men desverre ser vi alltid baksiden av dette. Vi ser kun det som foregår på scenen. Det plettfrie ytre. Mennesker som yter, smiler. Når sceneteppet går ned faller ofte maskene massivt mot gulvet. Kanskje vi snart skulle sett skuespillet fra BAK scenenteppet. Sett alle tårene, kvisene, arrene. Hørt alle ropene, skrikene, historiene. Skrevet ned sannheten. Diskutert livets mange skyggesider.

Kanskje bra nok hadde BLITT bra nok? Når vi alle hadde delt litt av det vanskelige, det krevende, det smertefulle, det syke, det vi vil at ingen skal se? Kanskje vi DA hadde oppdaget at vi alle er helt normale? At det er HELT NORMALT å ha det det vondt og vanskelig innimellom smilene. At det er greit å gråte, si at «det går ikke bra», be om hjelp. At dette er helt normalt. Og helt greit. For vi ER BRA NOK.

Kanskje❤️

Flere artikler

Dårlig selvfølelse skapte grobunn for at Sondre utviklet megareksi. Nå bruker han sine erfaringer for å hjelpe andre.
Vi kan bruke masse energi på å hjelpe barn, men det hjelper jo ikke hvis de ikke opplever samme språket og kommunikasjonen hjemme.
Forsking på spiseforstyrringar og psykisk helse må begynne å interessere seg meir for motkrafta i mennesket, meiner Kjersti. Korleis blir vi sterke i oss sjølve,
En sykehusinnleggelse på grunn av en virusinfeksjon ble vendepunktet for Leif-Erik Sørensen da han var syk med spiseforstyrrelse.

NESTE AKTIVITETER

2. mai 2024
Bergen
Åpen pårørendegruppe
6. mai 2024
Oslo
Åpen pårørendegruppe
6. mai 2024
Bergen
Temakveld: Hva er overspising?
6. mai 2024
Digitalt
Digital pårørendegruppe

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.