15.03.2022
Tekst: Beate Lid Skodje, rådgiver ROS Vestland
Hvordan kan jeg bruke kreativitet i samtalerommet?
Det var noe av det jeg funderte over som rådgiver da jeg startet å holde samtaler hos ROS. Jeg kom fort frem til at tegning var noe jeg ønsket å benytte, ettersom jeg selv har funnet mye hjelp i å uttrykke meg kreativt gjennom maling og tegning. Det å tegne setter den rasjonelle og tenkende delen av hjernen til side, og lar oss komme i kontakt med følelser og det som er til stede i øyeblikket. På den måten blir ikke tegning et mål, men heller et middel.
Mange som oppsøker ROS synes det er vanskelig å sette ord på hva man kjenner på. Å tegne åpner opp for at vanskelige følelser og tanker, ved hjelp av farger og former, kan komme til uttrykk på arket. Sammen kan vi se undrende på tegningen og sette ord på det som er, uten å dømme og uten et mål.
Hvordan bruke tegning?
Når man skal tegne i en slik prosess, er det viktig å vite at ingenting skal se ut på en bestemt måte. Det er ikke noe som skal stilles ut på et galleri. Det er til bruk her og nå. Dette er spesielt viktig dersom man har en perfeksjonistisk tankegang.
Videre er jeg opptatt av man tar den fargen man føler seg tiltrukket av og tegner det som føles greit. Mange vet ikke helt hvor de skal begynne, jeg oppmuntrer til å bare starte. Jeg tegner også.
Mens vi tegner stiller jeg gjerne noen spørsmål, for å sette i gang refleksjon om egen tegning. Det kan være så enkelt som «Går det fint, føler du at du får uttrykt deg med tegningen?».
Til slutt ser vi på tegningen sammen, og prøver å tyde den. En tegning består ofte av mange farger, streker og symboler, mens det noen ganger kan se ut som et fjell, sol og regn. Andre ganger er det bare krusseduller og farger på papiret. Alt er like perfekt. Vi bruker gjerne resten av timen til å prate om denne fantastiske tegningen som representerer noe inni en selv. Når vi reflekterer sammen kan vi gå dypere i betydningen av det som er, og finne ord for å forklare det. Dersom vi ikke blir ferdig, ber jeg de ta tegningen med seg til timen neste gang.
Hvorfor bruker jeg tegning?
For meg er tegning et verktøy for å ufarliggjøre vonde og vanskelige følelser, og alt det rare og usikre som man kan kjenne på innsiden. Dette bidrar til at man gjerne får konkrete ord på overveldende følelser. For mange er ordene «vet ikke» og «kanskje» en del av samtalen når det er noe man kjenner på innsiden og kanskje ønsker å si, men det er noe som likevel stopper eller står til hinder.
Da kan det gjerne oppleves forløsende å kunne tegne, da det hjelper en til å forstå mer av hva en føler. Man kommer frem til noe man etter hvert kan akseptere, og dermed jobbe med.
Vi mennesker lever ofte i det som skal skje i fremtiden eller det som har skjedd. Tegning er en måte å lande i øyeblikket – det som er her og nå. Når man har en spiseforstyrrelse eller spiseproblematikk lever man ofte i tankene, fordi det som er i kroppen av følelser og fysiske fornemmelser kan være ganske ubehagelig. Vi mennesker ønsker ikke ubehag og velger derfor ofte å flykte. Tegning er for mange en snill måte å lande i disse følelsene på, helt ufarlig og utenfor en selv. Det handler ikke om prestasjon, eller hvordan ting bør eller ikke bør være på.
Jeg ønsker å bringe håp i tegneprosessen. Derfor foreslår jeg også at man kan tegne hvordan man ønsker å ha det. Dermed kan man sammenligne nåværende situasjon med ønsket status, og se på forskjellen for deretter å snakke om hvordan man kan komme dit. Gjennom dette kan man til og med sette seg lystbetonte, tilgjengelige mål som kommer fra en selv, som en føler seg motivert til å jobbe mot.
På denne måten blir det å tegne så mye mer enn bare å tegne, det er både et middel mot et mål og et mål i seg selv i form av en prosess av å knytte tråder sammen. Videre kan man i etterkant gjenkjenne følelser og utvide eget ordforråd for følelser, slik at man kan snakke med de rundt seg om det som er vanskelig.
Tegning gir en erfaring gjennom følelser og ikke gjennom den rasjonelle hjernen. Dette er erfaring som ofte sitter lenger, siden den kommer gjennom oppmerksomt nærvær. Ordene er ikke noe man trenger å huske, men det kommer naturlig når følelsen eller utfordringen oppstår igjen.
Ønsker du å teste selv?
1. Legg frem blanke ark og farger
2. Ta en dyp pust, minn deg selv på at det ikke skal se ut som noe spesielt
3. Sett på en timer på 20 min
4. Bruk intuisjonen på de fargene du tiltrekkes av
5. La deg selv tegne det du føler og kjenner på
6. Etter du er ferdig (du kan forlenge timeren) se på den og se om du kan sette ord på hva det representerer.
7. Ta gjerne kontakt med oss om du ønsker å snakke om det du opplevde.
Lykke til!
Husk kreativiteten gir ofte tilstedeværelse og nysgjerrighet der vi kan finne ut av hva vi faktisk bærer på.
