18.09.2020
Tekst: Marianne Clementine Håheim og Nina Hvidsten, ROS
Bilde: Skjermdump fra Debatten på NRK tirsdag 15.09.20
«Debatten ble dessverre det jeg var redd for. Mye fokus på tall, ingenting på det bakenforliggende. Vondt og vanskelig å se på» (en av mange tilbakemelding til ROS etter Debatten).
I NRK Debatten denne uken, var tema fedme og overvekt. Vi hadde håpet på en debatt som ble løftet til å handle om noe mer enn hvordan feite nordmenn skal slankes. Kanskje vi for en gangs skyld kunne få en debatt som flyttet fokus fra kalorier på tallerkenen, til bakenforliggende årsaker til overvekt? Dessverre ble vi skuffet.
Sukker ble igjen utpekt som den store synderen, og vi tipper svært mange av seerne ble bevisst sin egen BMI og midjemål, selv om det så klart ikke var meningen at man skulle sjekke. Overlege Samira Lekhal ved Senter for sykelig overvekt slo i bordet for mer måling og veiing – også av barn – og viste til Albert Einsteins sitat om at definisjonen på galskap er å gjøre mer av det samme og forvente et annet resultat. Er det ikke akkurat dette vi holder på med? Mer fokus på sunt kosthold, mer fokus på tall, mer veiing, mer måling, mer sykeliggjøring av overvekt.
Nå må fedmeforskerne tenke annerledes, skrev Nina Kristiansen fra forskning.no i Aftenposten . For stadig ny forskning viser at livsstilsbehandling for fedme ikke virker. Allikevel fortsetter vi å pøse på med mer av gammel medisin. Det snakkes mye om hvor kostbart det er for samfunnet at vi stadig blir mer overvektige, men er det noen som har regnet på hvor mye penger vi kaster ut vinduet på livsstilsendringstiltak som ikke fungerer?
Individets helse og trivsel kan ikke måles i vekt. Fedme er en kompleks problematikk som ikke kan løses med avgifter, men krever at man ser individets fysiske og psykiske helse i sammenheng. Mange utvikler overvekt som følge av sykdom, skader eller traumer. Anslag tyder på at så mange som 20–30 prosent av de med kroppsmasseindeks (BMI) over 27 tilfredsstiller diagnosekriteriene for overspisingslidelse, den mest vanlige formen for spiseforstyrrelser. Forekomsten øker med økende overvekt. Disse menneskene vet som oftest svært godt hva som er sunt og ikke. De har gjerne i overkant strenge regler for hva som bør og ikke bør spises, og en lang liste over «nei-mat».
Dette blir underbygget i en masterstudie av Mari Raavand, som frembringer brukererfaringer om hvordan personer med overspisingslidelse blir møtt i norsk helsevesen. Deltagerne forteller at helsepersonell ofte forenklet spiseproblematikken til å handle om kunnskapsmangel om livsstil. For deltagerne medførte dette høyt stressnivå knyttet til kropp og mat, i tillegg til en følelse av å være mislykket. Økt overspising ble ofte oppgitt som et resultat av slike møter. Hjelpen virker altså mot sin hensikt hvis den baseres på en forenklet forståelse av overvekt og fedme.
«Kanskje fedme rett og slett er så komplisert at de enkle, gamle metodene om å ta seg sammen, gå mer og spise mindre, ikke virker», skriver Nina Kristiansen. For vi mennesker er komplekse, og uten å se psykisk og fysisk helse i sammenheng, vil ikke fedmeforskningen røre seg av flekken.
