Den tause økonomien

Artikkel

21.12.2022

Tekst: Tori Flaatten Halvorsen, lege


Økonomi er et sårbart tema, men det koster å ikke snakke om det. Det har jeg erfart som studentlege, overlege på en spesialpoliklinikk for spiseforstyrrelser og som veileder for pårørende.     

Det koster å leve. Det koster å ha en sykdom som påvirker mulighetene for å jobbe og studere. Det koster å overspise, spise kun utvalgte matvarer, trene på treningssenter og/eller bruke avføringsmidler eller andre midler. Det koster å bruke medisiner, gå i terapi og gå til fastlegen og tannlegen. Det koster å ta imot penger fra foreldre, en partner eller en venn. Det koster å ha forbrukslån, snike på bussen eller ta mat på butikken uten å betale. Det koster å ta innover seg at spiseforstyrrelsen er en alvorlig sykdom. Det koster å be om tilrettelegging og å søke om stønader som er opprettet for mennesker som har sykdom. Det koster å stadig svare på alle spørsmålene fra Helfo om at man fortsatt er syk og ikke kan jobbe. Dessuten koster det å ta imot pengene som kommer inn på kontoen. Det koster også å ikke snakke om alt dette – ikke bare i penger, men også i penger.

Rettigheter ved sykdom

For å si det rett ut: Det gjelder akkurat de samme reglene for dem som har en spiseforstyrrelse som for dem som har andre alvorlige sykdommer. Med utgangspunkt i dette faktum og vel vitende om det komplekse bakteppet som beskrevet i introduksjonen, har jeg laget en oversikt over sentrale ordninger og regelverk. Oversikten er forenklet, det finnes mange fotnoter som ikke er tatt med her og som kan endre rettighetene for den enkelte.  Derfor – se på hjemmesidene som det er referert til.

En siste ting: Det kan ha store fordeler å ha faste timer hos fastlegen – for å bli fulgt opp på alle måter, inkludert det økonomiske. Ved å kjenne fastlegen over tid, kan det kanskje koste mindre å ta opp de økonomiske rettighetene man har.

 

→ Sykdom under studiet (rettigheter via Lånekassen)

  • Studielånet skrives om til sykestipend
  • Må være syk mer enn sammenhengende 14 dager
  • Minst 50% syk
  • Maksimalt 4 måneder og 15 dager per studieår
  • Søkes lånekassen etter at man har vært syk, senest 6 måneder etter at studieåret eller kurset er ferdig, eget → søknadsskjema som lege underskriver (det gis ikke opp sykdomsdiagnose).
  • Man må ha søkt om studielån og -stipend før man ble syk eller fikk en forverring som medførte at man ble studieufør
  • Man får ikke omgjort lånet til stipend, hvis man samtidig får arbeidsavklaringspenger fra NAV
  • Ofte vil sykdom gjøre at man ikke kan ta eksamen så hyppig som den såkalte normalstudenten. Det betyr at man tar færre studiepoeng og derfor kan stå i fare for å miste studielånrettigheter på et senere tidspunkt. Å få lånet omskrevet til sykestipend, vil gi bedre muligheter for å få lån også hvis man er i behov av ekstra tid for å ferdigstille et studie.

 

→ Nedsatt arbeidsevne under studietiden

  • Hvis man ikke er i stand til å jobbe ved siden av studiet, har man rett på ekstra stipend.
  • Man bruker eget → søknadsskjema som lege skal underskrive (uten sykdomsdiagnose).

 

→ Sommerstøtte fra Lånekassen

  • Stipend og lån i sommerferien ved nedsatt funksjonsevne. Eget → søknadsskjema som lege skal underskrive (uten sykdomsdiagnose).

 

Sykdom på eksamensdagen

  • For å unngå strykkarakter ved sykdom på eksamensdato, må man gå til legen for å få en legeattest senest sammen dag som eksamen blir avholdt. Dette er spesielt viktig ettersom det er begrenset antall ganger man kan gå opp til samme eksamen. Dessuten trenger lånekassen korrekt informasjon om årsaken til den forsinkede studieprogresjonen, når de skal vurdere muligheter for videre lån i lånekassen.

 

→ Arbeidsavklaringspenger (AAP) (rettigheter via NAV)

  • Være fylt 18 år
  • Minst 50% arbeidsufør (grunnet skade eller sykdom), vurdert ut fra at uføregraden er nedsatt til alle typer arbeid
  • Ikke krav til at du har vært sykemeldt eller har en arbeidsgiver
  • Man må samtidig lage en tiltaksplan med tanke på å øke arbeidsevnen, for eksempel:
    • Aktiv behandling av sykdommen (psykolog etc.)
    • Arbeidsrettede tiltak for eksempel studere eller jobbe med tilrettelegging
    • Ta imot ulike tilbud om råd og veiledning via NAV-etater

 

→ Kombinasjon arbeidstaker og student ved sykdom

  • OBS – mange regler ift. Jobb og student som involverer både lånekassen og NAV.
    • Kan være sykemeldt fra jobb og fortsette studier (men OBS ikke mulig å få innvilget sykestipend fra Lånekassen hvis man også er sykemeldt fra jobb)
    • Kan studere når man mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) – hvis det er en del av tiltaksplanen (se over)

 

Nedbetaling av studielån ved sykdom

  • → Betalingsutsettelse
    • Alle (også de som ikke har sykdom) kan søke om betalingsutsettelse i inntil 3 år, men lånet vil øke fordi rentene løper
  • → Sletting av renter og betalingsutsettelse
    • Sletting av renter kan innvilges ved sykemelding (helt eller delvis ute av stand til å arbeide eller studere i minst tre måneder sammenhengende), arbeidsavklaringspenger (AAP), lav inntekt eller ved arbeidsledighet.
  • → Ved uføretrygd
    • Studielånet kan slettes hvis minimum 40/50% uføretrygd – OBS avhengig av størrelsen på uføretrygden

 

OBS – Studiestedene har rådgivere som kan reglene og som kan bistå. I Oslo finnes det i tillegg et stort fastlegekontor for studentene.

 

→ Sykepenger

  • Erstatter inntekt når du som arbeidstaker ikke kan jobbe grunnet sykdom, fra første sykedag
  • Maksimal sykepengeperiode 52 uker – uavhengig av prosentsats for sykemeldingen
  • Hvis sykemeldt i 52 uker, opparbeider man seg ikke nye sykepengerettigheter før det har gått nye 6 måneder.
  • Som frilansere eller selvstendig næringsdrivende – rett på sykepenger fra 17. dag

 

→ Sykemelding på behandlingsdag

  • Kan være avgjørende for om behandlingen/terapien vil være til hjelp. De fleste trenger ikke bare tid for selve terapitimen, men også for å reflektere over reaksjoner, følelser og tanker knyttet opp mot temaene i terapien både før og etter terapitimene. Kan i mange tilfeller være avgjørende for at behandlingen skal føre til endring.
  • Gjelder kun for maksimalt én behandlingsdag per uke, eget felt på sykemeldingsblanketten som legen fyller ut. Snakk med legen om dette da ikke alle leger vil tenke på denne muligheten
  • Ved å bruke «sykemelding på behandlingsdag» som i praksis er en 20% sykemelding hvis man går i terapi én gang per uke, vil man i motsetning til en vanlig sykemelding på 20%, kunne være sykemeldt opptil 5 år uten å miste videre sykepengerettighetene hvis man blir syk og trenger generell sykemelding.

 

→ Uføretrygd

Hovedregler:

  • Alder over 18 år
  • Langvarig sykdom, minst 50% nedsatt arbeidsevne grunnet sykdom eller skade
  • Hensiktsmessig behandling er gjennomført uten at arbeidsevnen har blitt så mye som 50%
  • Muligheter for å kunne komme tilbake i arbeid må være utredet og konkludert med at det ikke er mulig
  • Arbeidsrettet tiltak for å bedre arbeidsevnen har blitt gjennomført

 

→ Ung ufør

  • Varig og alvorlig sykdom oppstått før 26 års alder
  • Lege eller spesialist kan dokumentere at sykdommen førte til uførhet før 26 år
  • Satsen er noe større enn vanlig uførhet. OBS det regnes ut ulike satser ut fra livssituasjonen man står i.

 

→ Rett til tannlegehjelp ved spiseforstyrrelser

  • Stønad ytes etter at lege har dokumentert sykdommen som skal være alvorlig og ha vart i over ett år. Legeerklæringen må være så detaljert at tannlegen skal kunne undersøke for spesifikke skader som er relatert til sykdommen
  • Tannlege bekrefter deretter behandlingen og igangsetter den minst kostnadskrevende behandlingen
  • Behandlingen dekkes ikke i sin helhet

 

Generelt råd angående tannundersøkelse: Erfaringsmessig vil tannlegen kunne overse emaljeskader hvis man ikke opplyser om sykdommen. Det er viktig at man er åpen om spiseforstyrrelsessymptomene man har, inkludert oppkast.

 

 

 

 

Flere artikler

Livet er et usikkert prosjekt

Dersom det var mulig, ville du visst når din time kommer?

Grunn til bekymring?

Kan vi lære oss å bekymre oss mindre? Og når er det egentlig «grunn til bekymring»?   

Musikk og helse

I musikkterapi er det sammenhengen mellom musikk og helse som står i sentrum.

Hva er normalt?

Rebekka og Kristin snakker med skoleelever om mat, kropp og følelser.
^

NESTE AKTIVITETER

6. februar 2023
Oslo
Pårørendegruppe
6. februar 2023
Oslo
Gruppetilbud - overspising (fulltegnet)
7. februar 2023
Tromsø
Temakveld: Vanskelige følelser
14. februar 2023
Bergen
Lukket pårørendegruppe

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.