Tekst: Line Orvedal
Vi vet at for mange kan høytider – og ferier være en svært utfordrende tid når du selv eller en av dine nære har en spiseforstyrrelse. Selv om det i disse Corona-tider er svært lite som minner oss om høytid, kan en del av de samme utfordringene være tilstede. Vi tvinges ut av våre faste rammer og rutiner, vi får mer tid sammen med familien og normale aktiviteter og tilbud er satt på vent. Hverdagen blir uforutsigbar og mange kjenner på frykt og engstelse og ensomhet.
Mange pårørende som i disse dager tar kontakt med ROS opplever en oppblomstring av spiseforstyrrelsessymptomer hos den syke. De forteller om en reell frykt for at den syke skal bli smittet av covid 19 viruset, og konsekvensene dette kan få. Foruten en bekymring for om den syke skal bli smittet av viruset, opplever de samtidig å stå alene med situasjonen, ettersom en rekke behandlingstilbud er sterkt redusert eller satt helt på vent.
Hvordan være en støtte for den syke?
For dem som strever med en spiseproblematikk eller har en spiseforstyrrelse kan store endringer i hverdagen bidra til en oppblomstring av symptomer. Dette er vanlig ettersom frykt, usikkerhet og mangel på rutiner ofte forsterker behovet for å ta kontroll over noe, eller gjøre bruk av de mestringsstrategier en allerede kjenner til. Som pårørende er det viktig å møte disse utfordringene med forståelse, empati og støtte. Også mangel på behandlingstilbud eller regelmessig oppfølging fra behandler kan bidra til å forsterke symptomtrykket hos den syke. Det kan derfor være til stor hjelp for den syke å kontakte andre hjelpeinstanser (ulike hjelpetelefoner eller chattetjenester på lavterskelnivå)
Som pårørende kan en ved å holde fast ved daglige rutiner og ha noen faste rammer bidra til mindre uforutsigbarhet og frykt for sin egen del. Dette kan igjen påvirke den syke til å se verdien av det samme. Snakk sammen om viktigheten av å leve så normalt som mulig og om opprettholdelse av rutiner og ikke minst opprettholdelse av måltidsrytme. Dersom en er i pågående behandling kan videreførelse av måltidsplaner være påkrevd. Står en uten behandling kan det være hensiktsmessig å planlegge måltider sammen med den syke hvis situasjonen tillater det. Det å planlegge aktiviteter for dagen og skape struktur kan bidra til å dempe uro og angst. Både mindfullness og enkle pusteøvelser virker dempende på uro og rastløshet. Det å gå en tur sammen ute på et egnet sted kan også gjøre godt for alle parter( følg rådene fra FHI med tanke på nærkontakt og avstand til andre).
Frykt for smitte
Pårørendes engstelse for den sykes helsetilstand og frykt for virussmitte kan også påvirke den syke i negativ retning. Frykt hos pårørende kan bidra til at den syke også blir mer urolig og engstelig. Ved å følge helsemyndighetenes råd og anbefalinger gjør en faktisk det en kan for å unngå smitte. Hold deg oppdatert, men vær kritisk til informasjon som florerer på sosiale medier. Det kan være en god ide å begrense informasjonsflyten og ikke la dette ta helt overhånd. Det å oppsøke nyheter om pandemien flere ganger daglig kan være både angstfremkallende og skape mye utrygghet både for en selv og andre.
Hold kontakten med omverden
Som pårørende er det viktig å opprettholde kontakt med omverden, slik at en får utløp for bekymring, frustrasjon og følelse av ensomhet. Benytt telefon, facetime eller andre sosiale plattformer til opprettholdelse av kontakt med familie, venner og andre ressurspersoner.
Det å snakke med noen om situasjonen en står i vil ikke fjerne problemene, men kan være en viktig hjelp for å roe og trygge i en vanskelig tid.
Er det flere i familien under samme tak kan det være lurt å snakke om hvordan gi hverandre pusterom og alenetid for å klare å stå i situasjonen over tid. Ettersom vi ikke vet hvor lenge den krevende situasjonen vi befinner oss i vil vare, kan det å få mulighet til å drive med sine vante ting, alt fra egne interesser til andre arbeidsoppgaver være viktig. Det å kunne ivareta sine egne behov er en forutsetning for å kunne bistå og være til støtte for andre.
Aksept
Aksepter situasjonen som den er, og ikke still for store krav til deg selv. Minn deg selv på at du gjør så godt du kan som pårørende i en uvant og annerledes hverdag. Det er både lov og naturlig å kjenne på vanskelige følelser som frustrasjon, sinne og maktesløshet. Det beste du kan gjøre for deg selv er å snakke med noen om hvordan du har det. Ta kontakt med hjelpeinstanser for å sortere egne tanker og følelser og søk råd.
Hjelpetilbud og hjelpetelefoner
ROS er tilgjengelig på på chat, telefon og e-post i denne perioden. Se våre åpningstider.
Oversikt over ulike hjelpetilbud i landet
Hvis det står om liv og helse; ring 113.
