Spørsmål & svar

Hei,

Og takk for at du skriver til oss og forteller om dette. Så vondt å høre at tanker om mat, vekt og trening tar så stor plass i livet ditt. Det er for veldig mange ekstremt vanskelig å fortelle at man strever med noe. Mange forteller at de skammer seg for å streve med nettopp dette, og kjenner også på frykt for å bli misforstått eller avvist. Selv om man gjerne ønsker å bli kvitt tankene, er det kanskje noe med handlingene som også kan være utfordrende. Men kanskje det kjennes vanskelig å se for seg å gjøre endringer, eller å gi slipp på kontrollen. Du forteller ikke hvordan dette preger deg, eller hvordan du blir påvirket av tankene. Jeg ønsker likevel å kommentere det du skriver, og komme med noen perspektiver som kanskje kan være til hjelp for deg.

Det å ha et anstrengt forhold til mat, kan ofte skje gradvis. For noen starter det kanskje med tankene. Og dette i seg selv, kan være veldig tungt å gå med. Dersom du kjenner deg igjen i dette, men ikke opplever at det går utover handlinger eller måten du trener eller spiser på, er det likevel viktig å ta det på alvor. Dersom man ikke får stoppet det der, er det større sjanse for at det utvikler seg og kan bli verre. Du sier at du ikke ønsker å snakke med noen rundt deg om dette, og da lurer jeg på hva du er redd for skal skje? Du etterspør råd rundt hvordan bli kvitt tankene, og her ønsker jeg å dele to tidligere svar med deg som kan være fin å se på:

Tips til hvordan man kan avlede tankene?

Hvordan få bort tankene fra hodet, de tar så mye plass og energi

Som man rådes til i de svarene også, vil det være hensiktsmessig å dele dette med noen du stoler på. Om du opplever at det kan være tryggere å skrive med noen i første omgang, kan den anonyme chatten vår være et fint sted å prate med noen om dette.

Gir og tar

Dersom du opplever at det har blitt slik at det ikke bare er med tankene, men at du opplever at tankene styrer hvordan du spiser og trener, ønsker jeg å dele noen tanker med deg rundt dette. Mange som har et problematisk forhold til mat, kropp og vekt, og som merker at det har gått så langt at det styrer og begrenser måten man lever på, kan likevel kjenne motstand mot å få hjelp. Grunnen til dette er at måten de spiser på og trener på, har en funksjon. Det gir noe, men det tar noe også. Det mange oppgir at det gir dem, er en opplevelse av kontroll, mestring, et fristed eller trygghet. Kanskje du kjenner deg igjen i noe av dette. Og kanskje det kan oppleves utelukkende positivt lenge, før man begynner å merke at det også kan ta noe fra livet. Det mange oppgir at det gjerne tar fra dem, er spontanitet, frihet og livskvalitet. Tankene kan ta så stor plass i hodet, at det overskygger mye annet. Og da klamrer mange seg gjerne enda mer til det som kjennes som en mestringsstrategi. Det man selv opplevde som kontroll i starten, har sakte men sikkert tatt over kontrollen over livet, og styrer en mer enn man ønsker å innrømme. Den kontrollen man gjerne følte i starten, er noe mange da ønsker seg tilbake til.

Det er vanskelig å løsrive seg fra hele problemet, om man ikke tar det fra roten og begynner aktivt å ta grep. Og dette har de fleste behov for hjelp for å klare. For mange kan det ta litt tid, før de innser at det gjerne tar mer enn det gir. Det er fullt mulig å jobbe seg ut av et vanskelig forhold til mat, og det er god hjelp å få om man klarer å ta imot dette.

Dersom du ønsker å prate mer om dette, er ofte chatten vår et fint sted å utforske denne ambivalensen, denne delte opplevelsen av å ville ut av det, men samtidig ikke. Kanskje det kan hjelpe litt på veien mot å klare å ta imot mer støtte og hjelp.

Mange kan bli redd for hva det å gi slipp på denne kontrollen vil innebære. Hvordan vil behandling være, og hvordan vil dette påvirke livet? Om dette er tilfelle for deg, ønsker jeg å anbefale en podcastepisode som tar for seg mye av dette, litt ut i episoden. Kanskje du får svar på mye av det du lurer på ved å høre denne: Uforstyrra infoepisode: når oppsøke hjelp? 

Med vennlig hilsen rådgiver i ROS