was successfully added to your cart.

Handlekurv

Rådgivers hjørne

Julens utfordringer

Tekst: Linn Bæra, rådgiver ROS

Julen kan være en utfordrende tid når du, eller en av dine nære har en spiseforstyrrelse. Det er mange som gruer seg, blant annet til kakefat og store middagsselskaper. Det kan være vanskelig å vite hvordan du skal gripe an utfordringene og derfor vil jeg dele noen tips om hvordan en kan håndtere utfordringer i julen.

Selv om maten er en av de mest åpenbare utfordringene, kan det også by på problemer at julen er en tid for hygge. Når du er i en vanskelig periode i livet, kan smerten bli ekstra tung i høytider. Da er det viktig å huske på at det er normalt og lov å ha både gode og dårlige dager – også i julen.

Riktig fokus

Jeg får ofte spørsmål om hvordan man skal klare å komme seg gjennom julen, eller hvordan klare å få en god jul. Pårørende spør etter råd for å skape en god jul for alle i familien.

Det er ingen fasit på hvordan dette gjøres best, men det er to faktorer som er viktig. Den ene er å ta hensyn til alle parter, og den andre er å bevare de gode familietradisjonene for julen. Her er det viktig å finne en balanse.

Det viktigste i julen er ikke hvordan vi velger å gjennomføre den, men hvilket fokus vi har. Ikke la sykdommen få hovedfokus. Forsøk å sette spiseforstyrrelsen på benken en stund. La mat være mat og fokuser på den gode stemningen.

Julemiddagen

Julemiddagen kan være vanskelig. Skal man endre tradisjonen for å lette stresset eller beholde julemåltidet som det pleier å være? Tenk gjennom hva det er som styrer valgene man tar. Er det familien eller spiseforstyrrelsen?  Dersom man serverer salat i stedet for pinnekjøtt blir det fort spiseforstyrrelsen som tar kontroll over menyen for hele familien. Jeg anbefaler at man beholder julemiddagen som før, men ikke fokuserer på hvem som spiser hva, eller hvor mye.

Det sentrale spørsmålet i julen er; hva er de gode tradisjonene for oss? Det kan selvsagt være å samles rundt et godt måltid, men jeg er sikker på at det også er andre tradisjoner som man lettere kan samles rundt i år: enten det er en skitur, det å samles rundt Flåklypa eller spille kort. For noen er det tradisjonene ved juletreet og å gi hverandre gaver. Og om vi ser litt nærmere på dette så handler det om å gi hverandre oppmerksomhet og å dele en verdifull tid.

Kaker og kos

I julen er det vanlig å ha småkaker, julekaker og annet godteri. Dette er ofte triggere for den som strever med en spiseforstyrrelse.  Skal det være kaker denne julen eller ikke? Her er det viktig å kunne ivareta alle i familien. Det er lov å kose seg, ja jeg vil si at det er viktig å få lov til å unne seg noe ekstra innimellom. I forbindelse med julen er det ofte søsken, samboere, barn eller andre familiemedlemmer som både gleder seg til, og nyter å kose seg litt ekstra. Om man da velger å fjerne det søte fra julen vil dette kunne oppleves feil for mange.

Samtidig kan det være svært slitsomt, stressende og vanskelig for den som har en spiseforstyrrelse om godteriskålen står fremme til enhver tid. Prat sammen i forkant og lytt til alle sine behov og ønsker, for å finne rammer som ivaretar alle. En måte å lage disse rammene på er å avtale hvilke dager dere skal ha kakefat og snop. Hvilke dager er det nok med et fruktfat og hvilke dager skal vi skape hygge uten å ha noe å spise. Hvis dette er avtalt på forhånd senker det stress i kraft av forutsigbarhet og ved at det blir en variasjon. Samtidig blir alle hørt.

Time-out

Det er lov å ta en time-out. Både de korte spontane pausene og de planlagte tilrettelagte pausene. Jeg har erfaring med at det for alle er fruktbart med en liten pause fra høytiden, med egentid og påfyll. Påfyllet kan enten være i form av avkobling eller aktivitet. Hovedformålet er å skape et rom for seg selv, for å gjøre noe for seg selv og for å senke skuldre eller koble av.  Det kan være alt fra å gå tur, til kino eller hjemmespa.

Store middagsselskap eller andre store sammenkomster, kan også være utfordrende for mange. Her kan time-outs også være et godt verktøy. Time-out handler her om å skape seg et lite pusterom i en vanskelig situasjon. Tenk i gjennom på forhånd hvordan du i praksis kan få det til. Jeg gikk ut på trappa og tittet på stjernene, kjente på vinteren og pustet inn litt frisk luft når jeg trengte en pause. Jeg så på nordstjerna og tenkte – dette klarer jeg.

Middagsselskap er ofte vanskelige fordi det kan komme ubehagelige spørsmål, eller rett og slett fordi spiseforstyrrelsen blir for synlig. Den kan bli synlig på to ulike vis; synlig kun for den som har den – med følelse av å være annerledes eller å ikke mestre. Eller synlig rundt bordet, noe som ofte kan føre til de vanskelige spørsmålene. Følelsen av å bære spiseforstyrrelsen utenpå seg, skaper stor grad av stress.

For å senke stresset i forbindelse med selskap er det lurt å forberede seg. Vær i forkant og ta kontrollen. Og her er det gull å ha en alliert. Med alliert mener jeg at du som er berørt, og du som er nær, sammen lager en plan for hvordan dere skal gjøre selskapet best mulig. Hvordan dere skal takle de spørsmålene og situasjonene som skaper engstelse. Sett dere ned i forkant og tenk gjennom hva du/dere er redd for. Hvilke spørsmål som kan være vanskelige og hvilke situasjoner rundt matbordet som vil kunne være vanskelige å håndtere. Lag svar på spørsmålene, svar som du er komfortabel med. Si dem høyt – slik at når spørsmålet kommer; er du klar.

Prat om situasjoner som kan bli vanskelige, slik at dere sammen kan håndtere de. Sett dere strategisk ved siden av hverandre ved bordet – det gir både trygghet og mulighet til rask hjelp.

Pust

Situasjonene den med en spiseforstyrrelsen opplever som vanskelige, kan også være vanskelige for de som står nær. Når alle i familien har et felles ønske om å ha det bra, er det å skape en allianse og plan for jul sammen, noe av det viktigse man kan gjøre. Sett spiseforstyrrelsen til side og hold fokus på det friske – på hverandre og de tradisjoner dere kan samles ved. Blir det vanskelig, søk støtte, se på stjernene og pust.

Og med dette ønsker jeg alle både glede og ro i tiden som kommer.

^