Jente/kvinne,
Hei,
Hva er deres råd for tilbakefallsforebygging på kort sikt og lang sikt etter endt behandling for spiseforstyrrelser? Hvordan kan man på best mulig måte "ta vare på recoveryen" sin?
Hva er realistiske forventninger til tilfriskning både prognosemessig og tidsmessig? Hvor lang tid skal man gi seg selv på å bli kvitt alle restene fra spiseforstyrrelsen? Ønsker jo å bli helt fri, men føler jeg har en overhengende risiko for tilbakefall ettersom jeg har blitt syk flere ganger de siste 15 årene.. Selv om jeg i perioder har vært HELT frisk.
På forhånd takk.
ROS svarer
Hei,
Og takk for at du tar kontakt. Du stiller mange viktige spørsmål her. Det er ikke alt som er lett å gi et konkret svar på, da det ikke ser likt ut for noen. Jeg vil likevel gi noen konkrete råd til forebygging for tilbakefall, og kommentere forventninger for å bli helt frisk.
Når det gjelder tilbakefallsforebygging, på kort sikt, råder vi alltid til å ha lav terskel for å ta kontakt med lege eller behandler (Dersom dette er mulig). Det er også mulig å kontakte ROS, i slike tilfeller. Det å få stoppet en utvikling tidlig, er alltid viktig for at det skal være lettere å snu det før det får feste seg igjen.
Det kan da være lurt å tenke gjennom på forhånd hvilke tegn på tilbakesteg man må være obs på i eget liv. Det å være bevisst hva man generelt kan være sårbar for og dermed forsøke å unngå slike situasjoner, kan da være veldig viktig.
Et godt råd her kan være:
I en tilfriskning, vil det ofte veksle mellom frem- og tilbakesteg. Så det å være bevisst begrepene, kan være nyttig. Her vil jeg linke til en episoder av uforstyrra som tar for seg spørsmålet:
Uforstyrra spør - tilbakefall eller tilbakesteg? Og en artikkel i ROS info, som tar for seg samme tema: To steg frem, ett tilbake
Når det gjelder forebygging på lang sikt, vil stort sett det samme gjelde her også. Selv om man kan ha hatt lengre perioder, uten symptomer, er det alltid lurt å være varsom på hva som kan være triggende, og hva man bør forsøke å unngå. Hva som kan gjøre oss mennesker sårbare for å utvikle en spiseforstyrrelse i utgangspunktet, vil også være lurt å være obs på når det gjelder forebygging av tilbakefall.
Omstendigheter som kan øke risiko for tilbakefall:
Disse faktorene kan være mer ut av vår kontroll, og dermed ikke alltid lett å unngå. Men ved å være obs på dette, kan man oppsøke mer støtte og råd, dersom man opplever noe av eksemplene over.
Du spør også hvordan ta vare på recoveryen din. Her er noen punkter på hvordan minimere risiko for tilbakefall:
Uavhengig av hva man kan oppleve av triggere, er det aldri lurt å gå alene med dette. Det å ha en bevissthet rundt dette, kan gjøre det lettere å oppdage når varsellampene bør gå på. Lag en plan på hvem man kontakter i slike tilfeller, slik at det blir lav terskel for å forebygge et større tilbakefall. Chatten vår har gode åpningstider, og kan være et fint sted å prate med noen om dette.
Du spør videre hva som er realistiske forventninger både prognose- og tidsmessig.
Dette er et spørsmål som de fleste synes kan være vanskelig å gi et klart svar på, da det ikke er noe fasitsvar. Det er gode prognoser for å bli helt frisk fra spiseforstyrrelser. Hvor lang tid dette vil ta for den enkelte, vil variere ut ifra mange faktorer. Det finnes ulike behandlingstilbud, og mange kan respondere ulikt. Derfor er det fint å være klar over dette, slik at man ikke gir opp håpet om å få riktig behandling og det å kunne bli helt frisk.
Hvor lang tid dette tar for den enkelte, er også helt individuelt. De fleste bruker mellom 3-5 år etter behandlingsstart. Likevel finnes det mange tilfeller hvor det tar både kortere og lengre tid.
Du spør avslutningsvis hvor lang tid man skal gi seg for å bli kvitt alle restene på en spiseforstyrrelse. Dette tror jeg kan være fint å ta opp med behandler. Hvilke rester har man, og hvor stor plass tar de i hverdagen. Handler det om tanker som kan komme og gå eller om tilbøyelighet? Det kan være vel så viktig å ta rester på alvor, og få noen verktøy til å håndtere tanker som kommer. Dersom man har brukt spiseforstyrrelsen som en arena for å mestre, ha kontroll og håndtere følelser, vil det å få nye mestringsstrategier, være nyttig for å forholde seg annerledes til tanker og følelser som kan komme. Vi er ikke tankene våre, og vi kan ikke alltid unngå at tanker kommer, men vi kan lære oss å forholde oss annerledes til dem. Noen har god nytte av meditasjon som verktøy. Andre kan ha nytte av å styrke egen selvfølelse, ved å ha mer selvmedfølelse med seg selv.
Ros tilbyr kurs i selvmedfølende meditasjon. Det kan bidra til å styrke selvfølelsen og tilbyr konkrete verktøy. Mer om dette kurset kan du lese her.
Håper dette har gitt deg noen svar på det du lurte på.
Med vennlig hilsen rådgiver i ROS
Strandgaten 6, 6. etg.
5013 Bergen
948 17 818 (innvalg 2)
[email protected]
Storgata 10B
0155 Oslo
948 17 818 (innvalg 3)
[email protected]
Breigaten 13
4006 Stavanger
948 17 818 (innvalg 4)
[email protected]
Kjøpmannsgata 23
7013 Trondheim
Tlf: 948 17 818 (innvalg 5)
E-post: [email protected]
Velkommen til å kontakte oss i våre åpningstider:
Ordinære åpningstider:
Mandag-torsdag: 10-16 og 17-21
Fredag: 10-16
Chatten holder stengt for lunsjpause kl. 11.30-12.00 alle dager.
Chatten er midlertidig stengt torsdager i oddetallsuker (uke 35, 37, 39).
ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.
Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.