Spørsmål & svar

Hei,

Og takk for at du forteller om dette til oss. Det å ha en spiseforstyrrelse kan se forskjellig ut fra person til person. Men det som går igjen hos de fleste, er at tanker om mat, kropp og vekt tar så stor plass slik at det går utover hvordan man har det. For noen er også oppkast en stor del av det. Det høres ut som at dette tar veldig stor plass i livet ditt, og du skal ikke måtte ha det på denne måten. Det finnes god hjelp for dette, og det ønsker jeg å si mer om.

Det første jeg lurer på, er om du har fortalt om dette til noen? De fleste kan synes at det er veldig vanskelig å fortelle om dette, både fordi de er redd for hva andre vil tenke om dem, i tillegg til frykt for hva som vil skje videre. Dette er ofte fint å sette ord på i en slik samtale. Her ønsker jeg å vise til en tekst hvor vi har samlet en del råd: den vanskelige samtalen.

Her er noen konkrete ting man kan forberede seg på, før man tar en slik samtale med sine nærmeste.

• Tenk gjennom på forhånd hva du har behov? Ønsker du å prate ferdig uten avbrytelser og uten mange spørsmål? Har du noen bekymringer rundt hvordan de vil behandle deg, etter at du har fortalt det? Har du en frykt for å bli presset til noe, eller at valg skal bli tatt uten at du blir involvert? Sett ord på hva du er bekymret for, og hva du har behov for.
• Skriv gjerne ned på forhånd det du ønsker å formidle. Noen bruker det til å øve seg, mens andre viser det de har skrevet som en inngang til samtalen
• Sett av god tid, et godt tidspunkt på dagen og et rolig sted uten forstyrrelser
• Mange har behov for å vise til noe informasjon, for at de pårørende skal forstå. Kanskje det går an å vise til noe vi har på nettsiden vår.
• Vær forberedt på at det kan komme følelsesmessige reaksjoner som gråt, fortvilelse og sinne, som en reaksjon på frykt og bekymring. For noen kan bagatellisering av problemet være en måte å beskytte seg selv på, fordi det er for vanskelig å ta inn over seg at noen en er glad i har det vondt. Uansett hvilken reaksjon en får er det greit å vite at dette er helt naturlige reaksjoner på en situasjon som er vanskelig.

Hvor søker man mer hjelp?

Når man har klart å fortelle noen om dette, vil de fleste synes det er lettere å oppsøke videre hjelp. For noen starter dette hos helsesøster på skolen, eller hos fastlegen som er de som kan henvise videre til den riktige hjelpen man har behov for.

Dersom du har flere spørsmål, eller ønsker å prate mer om dette, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss i ROS på vår anonyme chat. Der kan man spørre om alt man lurer på, og kan for mange være en lettere måte å snakke om dette på. Om det kjennes vanskelig å fortelle om dette til de nærmeste, kan det å øve seg på chatten være et fint sted å starte.

Med vennlig hilsen rådgiver i ROS