Spørsmål & svar

Hei,

Og takk for at du tar kontakt og forteller om dette. Det å oppleve at mat, kropp og vekt tar så stor plass og tar styringen på livet, er svært slitsomt og kan føre til at man ikke kjenner seg selv igjen, eller forstår hva som skjer med en. Noe som kan være både skremmende og vondt å stå i alene. Det er ikke rart at man ikke klarer å stoppe med dette på egenhånd, da de fleste har behov for god hjelp og støtte for å klare det. Håper at svaret mitt kan hjelpe deg med hva du kan gjøre for å søke mer hjelp.

Det første som blir viktig, er å anerkjenne at dette har blitt et problem, slik jeg opplever at du har gjort. Og selv om man har anerkjent problemet, kan man likevel kjenne på at det kan være veldig skummelt å skulle snakke med noen om dette. Ofte kan det svinge mellom å ville ha hjelp, men likevel ønske å beholde deler av det, uten innblanding. Kanskje man får noe ut av det, selv om man også vet at det ikke er bra for en. Denne delte følelsen av å ville ha hjelp, men samtidig frykten for hva det vil innebære, kan noen ganger stå i veien for å ta imot hjelpen man trenger.
Men dersom man går med problemene man har alene, har det en tendens til å vokse seg større. Så ved å dele det med noen, har man også mulighet til å få hjelp med det som er vanskelig.

Dersom du ikke har snakket med noen om dette enda, ønsker jeg å oppmuntre deg til å snakke med noen du stoler på. Ettersom mange synes det er vanskelig å ta en slik prat, har vi samlet noen gode råd for hvordan forberede seg på en slik samtale: Den vanskelige samtalen

Tenk gjennom på forhånd hva du har behov? Ønsker du å prate ferdig uten avbrytelser og uten mange spørsmål? Har du noen bekymringer rundt hvordan de vil behandle deg, etter at du har fortalt det? Har du en frykt for å bli presset til noe, eller at valg skal bli tatt uten at du blir involvert? Sett ord på hva du er bekymret for, og hva du har behov for.

• Skriv gjerne ned på forhånd det du ønsker å formidle. Noen bruker det til å øve seg, mens andre viser det de har skrevet som en inngang til samtalen
• Sett av god tid, et godt tidspunkt på dagen og et rolig sted uten forstyrrelser
• Mange har behov for å vise til noe informasjon, for at de pårørende skal forstå. Kanskje det går an å vise til noe vi har på nettsiden vår.
• Vær forberedt på at det kan komme følelsesmessige reaksjoner som gråt, fortvilelse og sinne, som en reaksjon på frykt og bekymring. For noen kan bagatellisering av problemet være en måte å beskytte seg selv på, fordi det er for vanskelig å ta inn over seg at noen en er glad i har det vondt. Uansett hvilken reaksjon en får er det greit å vite at dette er helt naturlige reaksjoner på en situasjon som er vanskelig.

For noen kan det være godt å øve seg på å snakke om dette for første gang, ved å kontakte oss på vår anonyme chat. Det kan for noen være lettere å skrive om det for første gang, før man tar steget for å fortelle om dette til sine nærmeste. Når man har klart å fortelle om det til noen, har man mer støtte til å oppsøke enten helsesykepleier på skolen eller fastlege for å få videre hjelp. Vi i ROS tilbyr også gratis samtaler med en fast rådgiver. Mer om det kan du lese her. 

Du er hjertelig velkommen til å ta mer kontakt med ROS om du ønsker det.

Med vennlig hilsen rådgiver i ROS