Spørsmål & svar

Hei,

Takk for at du tar kontakt med oss. Det er utrolig leit å høre at du har hatt et problematisk forhold til mat i så lenge. Så bra at du søker råd her, når du har det slik.

Det du beskriver høres veldig gjenkjennelig ut, fra det andre som sliter med spiseforstyrrelse også forteller. Det høres veldig slitsomt og tungt ut for deg å ha det på den måten.

Det kan hende at jeg tar feil, men det høres ut for meg at det er utfordrende for deg å oppsøke hjelp, når du er usikker om du har diagnose spiseforstyrrelse?

For veldig mange var det viktig at noen bekrefter at symptomene deres er alvorlige, og at de trenger hjelp med det de strever med.

For noen andre er det skummelt å få en diagnose, og en kan kjenne på ambivalente følelser knyttet til det å oppsøke hjelp.
Jeg vet ikke om det er slik for deg, men mange av de som kommer til oss forteller at det er vanskelig å åpne opp om at de sliter med et anstrengt forhold til mat, for det føles utrygg å slippe på restriksjonene, trening og strenge rutiner. Restriktiv spising kan ofte gi en følelse av mestring og det at en har kontroll, når personen står i en vanskelig livssituasjon, med mye utrygghet, kaos eller belastning. Så det er veldig forståelig at en opplever at det er vanskelig å åpne opp om spiseproblemene til legen for eksempel.

Det høres ut for meg at du har hatt det veldig tøft over veldig lang tid. Mange sier at det å ha utfordrende forhold til mat har blitt en del av hverdagen deres, noe personen ble nesten vant til, selv om det er utrolig vondt. Jeg vet ikke om det er slik for deg, men for noen kan dette påvirke motivasjonen til å oppsøke hjelp, for en mistet kanskje håp at det kan bli bedre eller undervurderer hvor vanskelig de egentlig har det. En er ofte veldig sliten også, så det kan være vanskelig å snakke med noen om utfordringene, for det krever så mye å ta et slikt vanskelig tema opp.

Jeg tenker at en trenger ikke nødvendigvis å få en «offisiell» diagnose, for å kunne si til andre at en sliter med en spiseforstyrrelse eller for å kunne identifisere seg som noen som strever med en spiseforstyrrelse.

ROS driver ikke behandling, så vi kan ikke diagnostisere de som tar kontakt med oss, men du kan lese litt om vanlige tegn for spiseforstyrrelse her, om du ønsker det.

For veldig mange det å snakke med en lege og få en diagnose var et betydelig steg i tilfriskningsprosessen deres. Det er ofte viktig at noen andre anerkjenner at vi har det veldig tøft og bekrefter at slik skal det ikke være, og at vi fortjener hjelp, så at vi tør å oppsøke behandling.

Jeg håper at dette svaret kan gi deg den bekreftelsen, at det du beskriver høres utrolig vanskelig, belastende og tungt ut, at anstrengt forhold til mat og trening har tatt opp veldig mye plass i livet ditt og at du fortjener hjelp og støtte.

Jeg vil derfor oppmuntre deg til å snakke med noen, for eksempel fastlegen din, om hvordan du har hatt det tidligere og hvordan du har det nå. Da kan dere sammen med legen snakke om hva du trenger for å få det bedre, og vurdere henvisning til en spesialist behandling. Jeg vil også si til deg, at det er mulig å bli frisk fra spiseforstyrrelsen, og ha et godt forhold til mat og egen kropp.

Legger ved link til en podcast episode fra vår egen podcast (Uforstyrra) som tar opp dette temaet: Når oppsøke hjelp.

Dersom du ønsker å prate mer med en rådgiver i ROS om dette, kan du skrive med oss på vår anonyme chat.

Med vennlig hilsen, rådgiver i ROS