Vi snakker om spiseforstyrrelser når tanker og følelser knyttet til mat og kropp tar så stor plass at det kontrollerer livet på en negativ måte.
Spiseforstyrrelser er psykiske lidelser som kan komme til uttrykk på ulike måter. Spiseforstyrrelser beskrives gjerne som multifaktorielle sykdommer, det vil si at sykdommen skyldes et komplekst samspill mellom flere ulike risikofaktorer. Mange forteller at spiseforstyrrelsen er en måte å håndtere vanskelige tanker og følelser, ofte beskrevet som angst eller indre uro, på. Dette kan komme til uttrykk gjennom å overspise, kaste opp maten, la være å spise eller overtrene. Lav selvfølelse og behov for kontroll kan være underliggende faktorer.
Hva er vanlige tegn på spiseforstyrrelser?
- Overopptatthet av mat og kropp
- Stress og skyldfølelse etter å ha spist
- Vekttap eller vektoppgang
- Endring av spisevaner, f.eks. at man begynner å unngå måltider/visse mattyper, eller inntar større mengder mat enn man har pleid
- At man etablerer nye og ofte strenge regler knyttet til mat og måltider
- Trening preges av stress og tvang
- Negative følelser knyttet til egen kropp
- Humørsvingninger og konsentrasjonsvansker
- Sosial tilbaketrekning
Hvem rammes av spiseforstyrrelser?
Spiseforstyrrelser rammer alle kjønn og alle aldre, selv om de fleste utvikler en spiseforstyrrelse i yngre alder. Årsaken til at enkelte utvikler en spiseforstyrrelse, kan være svært sammensatt. Derfor er det vanskelig å peke på en konkret forklaring. Noen faktorer er imidlertid kjent:
- Disponerende faktorer er en sårbarhet som i møte med utløsende forhold kan resultere i spiseforstyrrelse: Genetikk, traumatiske livshendelser eller kulturelle forhold som slankepress og skjønnhetsidealer.
- Utløsende faktorer kan være store endringer, tap eller konflikter, mobbing, store prestasjonskrav, slanking eller vekttap. Visse forhold innen idretten som krav om spesiell kroppsform eller størrelse, eller hvor tynnhet eller lav kroppsvekt er sentralt, kan også virke inn.
- Vedlikeholdende faktorer kan være at en opplever nytte av symptomene, som for eksempel en følelse av bedre kontroll, opplevelse av mestring, dempe indre uro eller unnvikelse av negative følelser. Andre vedlikeholdende faktorer kan være familiekonflikter utløst av spiseforstyrrelsen, eller symptomer som er utløst av feil- eller underernæring. På den måten blir sykdommen på noen måter selvforsterkende.
Hvordan kan jeg vite om jeg har en spiseforstyrrelse?
Overgangen fra det å være opptatt av kosthold og trening til det å utvikle en spiseforstyrrelse, er gjerne glidende og diffus. Når tanker og følelser rundt mat og kropp dominerer hverdagen, og/eller trening blir preget av tvang og ikke lenger er lystbetont, kan det være god grunn til bekymring. Under har vi satt opp noen spørsmål det kan være greit å reflektere over:
- Bruker du mye tid på å bekymre deg over kropp og utseende?
- Dominerer tanker om mat og planlegging av måltider store deler av dagen din?
- Er du redd for å miste kontroll over hvor mye du spiser?
- Unngår du en rekke type matvarer av andre grunner enn allergi/intoleranse?
- Er din kroppsvekt svært viktig for deg?
- Er det ubehagelig for deg å spise i sosiale sammenhenger?
- Blir du stresset eller får dårlig samvittighet hvis du ikke får trent når du hadde planlagt?
- Bruker du mat eller fravær av mat til å regulere følelser?
- Føler du ofte stress/skam/skyld etter at du har spist?
Selv om du svarer ja på ett eller flere av disse spørsmålene, trenger ikke det å bety at du har en spiseforstyrrelse, men det er gjerne et tegn på at du trenger å snakke med noen om hvordan du har det. Det å få satt ord på tanker og følelser rundt dette kan være avklarende og gi en større innsikt i egen situasjon. Ta gjerne kontakt med oss i ROS for støtte og råd.
De fleste som har en spiseforstyrrelse er normalvektige eller overvektige, mens noen er undervektige. Uavhengig av vekt kan en spiseforstyrrelse ha store konsekvenser både fysisk, psykisk og sosialt, og det er viktig at du får hjelp.
Spiseforstyrrelser som diagnose
Spiseforstyrrelser deles ofte inn i fire hovedgrupper: Anoreksi, bulimi, overspisingslidelse og uspesifiserte spiseforstyrrelser.
Det er viktig å presisere at diagnoser er ment som et medisinsk verktøy, og at mange som har et problematisk forhold til mat og kropp ikke vil kjenne seg igjen i de «rene» diagnoseformene. Det er vanlig å «vandre» mellom de ulike diagnosene eller å ha deler av de ulike formene på samme tid.
Spiseforstyrrelser og andre lidelser
Spiseforstyrrelser kan også utvikle seg som en følge av, eller sammen med andre psykiske lidelser. Dette kalles komorbiditet/samsykelighet.
Rus, angst, tvangslidelser og andre psykiske lidelser kan være sammenfallende med spiseforstyrrelsen. De kan ha vært til stede før utviklingen av en spiseforstyrrelse, eller opptre i ettertid som et resultat av spiseforstyrrelsen. Selvskading er også et vanlig uttrykk i kombinasjon med spiseforstyrrelser.
Det er viktig å søke hjelp og få behandling for spiseforstyrrelser. Det er mulig å bli helt frisk, men de fleste vil trenge hjelp og støtte på veien. I ROS tilbyr vi rådgivning via chat, telefon og i individuelle samtaler. Ta gjerne kontakt med oss!
Ressurser
→ Egenerfaringshistorier: Med egne ord
→ Mann nok – et prosjekt om menn og spiseforstyrrelsesproblematikk
→ Veier inn og veier ut av en spisforstyrrelse
→ SpiseMOT – et nettsted for unge mennesker med spiseforstyrrelser og deres familier
Sist endret: 14.05.2024
