Spørsmål & svar

Hei,

Og takk for at du skriver til oss. Det er riktig at det å spise er viktig for at man skal få det bedre, men det kan ofte ta tid før man kjenner på bedring. Når det er sagt, vil de aller fleste som har en spiseforstyrrelse ha behov for god støtte og hjelp over tid for å klare dette. Det er derfor ikke så rart at du kan kjenne at dette er veldig vanskelig, når du står i dette alene.

For mange som får en spiseforstyrrelse, er det gjerne noe i livet som er utfordrende, som gjør at det å ikke spise kan føles som en løsning. Mange beskriver at det å begrense, kontrollere eller mestre maten, gir dem en følelse av mestring og kontroll, som de gjerne trenger for å komme gjennom det som er vanskelig. Og den kontrollen kan det være vanskelig å gi slipp på. Derfor vil det også være behov for å få mer hjelp med det som kanskje har gjort at man trengte denne kontrollen (spiseforstyrrelsen) i utgangspunktet.

Man er ekstra sårbar for å utvikle en spiseforstyrrelse, dersom man gjennomgår endringer i livet som overganger eller nye utfordringer. Noen ganger kan det gjelde høye forventninger og krav fra seg selv eller andre. I andre tilfeller, kan det ha skjedd noe ekstra vanskelig. Alt dette kan medføre at maten kan bli en mestringsstrategi, en måte å håndtere vanskelige tanker og følelser på.

Så dersom man skal få det bedre med maten, er det ofte behov for å få det bedre på de områdene man kjenner at det er vanskelig, i tillegg. Men det er ikke alltid så lett å se selv, når man står midt i det.

Du forteller at du ikke klarer å fortelle noen om dette. Det er ikke så rart at det kan være vanskelig å åpne seg om noe som er veldig vanskelig å snakke om. Men for å kunne få den hjelpen man har behov for, er ofte første steget å fortelle noen om det slik at man ikke står alene.

Her ønsker jeg å gi noen råd til hvordan ta en slik prat med noen man stoler på: Den vanskelige samtalen

Når man har klart å si det til noen, står man ikke alene med utfordringene lenger. Da kan man få mer støtte til å finne den hjelpen man trenger.

Dersom steget er for stort til å ta en slik prat, kan vår anonyme chat være et fint sted å starte. Det kan ofte være en trygg måte å øve seg på hvordan det er å snakke om disse utfordringene. Vi har mange rådgivere med en egenerfaring, som vet hvor vanskelig det kan være å snakke om slikt, og har stor forståelse for dette i våre samtaler. Du skal ikke måtte stå i dette alene.

Håper at dette svaret kan hjelpe deg til å ta imot hjelp og støtte for å få det bedre.

Med vennlig hilsen rådgiver i ROS