Jente/kvinne,
Hei! Jeg er egentlig en sunn og frisk dame. Har for et år siden født mitt siste barn og har siste årene slitt enormt med å kontrollere matbehovet. Jeg spiser i smug foran min mann og kollegaer, går på butikken fordi hodet mitt sier jeg MÅ ha enkelte ting. Er dette viljestyrken min som seriøst er så rævva og jeg som totalt feiler ? Er ikke snop og sånne ting, men mat med mye karbs og sukker. Jeg vet jeg ikke er alltid sulten en gang, men jeg må ha det. Jeg er blitt overvektig, men ikke i den grad at man legger merke til det. Men føler meg miserabel i egen kropp og følelsen av å ikke klare å ikke spise dritt. Jeg vil være sunn og frisk for mine to fine barn. Jeg har tidligere vært sunn, veltrent og sprek. Men jeg fysisk klarer ikke å ikke spise.
ROS svarer
Hei,
Og takk for at du tar kontakt, og forteller om hvordan dette er for deg. Jeg forstår at det må være utfordrende å oppleve at forholdet til mat har utviklet seg slik du beskriver. Jeg får et inntrykk av at du kan kjenne en del på skam, ettersom du spiser i skjul og tviler på egen viljestyrke. Det handler ikke om mangel på viljestyrke, da det ofte er mer sammensatt enn som så. Men det kan fort bli en tilleggsbelastning, og noe som kan prege selvfølelsen på en negativ måte. Det er derfor bra du søker mer hjelp, da dette kan være veldig tungt å stå i alene over tid. Jeg håper at svaret mitt kan gi litt mer klarhet i hvordan det kan henge sammen, og hva man kan gjøre for å få mer hjelp til å få et bedre forhold til mat og egen kropp.
En spiseproblematikk kan komme til uttrykk på mange ulike måter. Mange opplever også at det kan være vanskelig å forstå hvorfor det har blitt slik, hva som opprettholder et slikt behov og hvorfor det er så vanskelig å bryte ut av de fastlåste mønstrene man har kommet inn.
Det kan være ulike innganger til et problematisk forhold til mat. Man kan være ekstra sårbar i overganger i livet, endringer eller ekstra krevende livssituasjoner. Kanskje man i tillegg har høye krav eller forventninger til seg selv.
I svangerskap er jo kroppen gjennom store endringer, og i tiden etter også. I tillegg har man gjerne enda flere behov å dekke hos andre, og egne behov kan noen ganger bli glemt bort. Og dersom man opplever at livet tidvis kan bli overveldende, får mange et behov for å regulere eller dempe den uroen man kan kjenne på. Og i slike tilfeller, kan maten få en slik funksjon.
Jeg ønsker å dele et tidligere svar, som forklarer hvordan maten kan få en funksjon for å regulere følelser:
Hvorfor bruker jeg mat som middel for å håndtere følelser, og hva kan jeg gjøre i stedenfor?
Jeg vet ikke om du kan kjenne deg igjen i noe av dette?
Du forteller at du ikke alltid er sulten heller, men likevel kjenner behov for mat. Da kan det kanskje handle om en mer emosjonell sult og dermed også et emosjonelt behov. Det å bli bedre kjent med egne følelser, og egne behov kan være til stor hjelp for å klare å skille dette og finne andre måter å møte behovene på enn med maten. Dette er ikke så lett å klare på egen hånd, og mange har behov for hjelp for å klare dette.
Om du ønsker å snakke mer med en rådgiver i ROS, og høre mer om hva vi kan bidra med, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss på chat eller telefon, eller lese om våre rådgivningstilbud.
Med vennlig hilsen rådgiver i ROS
Strandgaten 6, 6. etg.
5013 Bergen
948 17 818 (innvalg 2)
[email protected]
Storgata 10B
0155 Oslo
948 17 818 (innvalg 3)
[email protected]
Breigaten 13
4006 Stavanger
948 17 818 (innvalg 4)
[email protected]
Kjøpmannsgata 23
7013 Trondheim
Tlf: 948 17 818 (innvalg 5)
E-post: [email protected]
ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.
