Spørsmål & svar

Hei,

Og takk for at du skriver til oss. Så bra at du får satt ord på hvordan dette er for deg, og at du kan søke mer informasjon og råd. Jeg forstår med alt du forteller her, at dette har blitt veldig utfordrende for deg og at det tar stor plass i livet ditt. Det er ikke rart at dette er tungt og at dette plager deg mye. Det kan heller ikke være lett å være plaget av disse vonde tankene, og det å kjenne at alt du har hatt glede av tidligere, har blitt borte. 
Du lurer på om dette kan være en spiseforstyrrelse. Jeg kan ikke stille en diagnose, da det kun er lege/psykolog som kan det. Men jeg kan bekrefte med det du forteller her, at det er stort behov for hjelp. Du skal ikke måtte ha det på denne måten, og det er god hjelp å få. Jeg ønsker å kommentere det du skriver, og gi litt råd om hvordan gå frem for å få mer hjelp.

For mange som utvikler er vanskelig forhold til mat, kan det starte litt forsiktig og overgangen fra det å føle på mestring og at man selv har kontroll, til det å plutselig kjenne at man ikke har kontroll lenger, kan være glidende. Og mange føler at de sakte meg sikkert plages med tanker om mat, som etter hvert også kan påvirke valgene man tar. Det er ikke alltid så lett å se at det har blitt et problem, før man gjerne sitter i det. Det kan være veldig forskjellig fra person til person, hvordan alt dette starter og hvordan det kommer til uttrykk. Men felles for de fleste, er at man har en overopptatthet av mat, som påvirker en i så stor grad at det går utover hverdagen.

Ut ifra det du beskriver, anser jeg at det går i stor grad ut over hverdagen din og hvordan du har det. Jeg får også et inntrykk av at du går alene med problemene. Mange som strever med akkurat dette, kan kjenne at det er vanskelig å skulle fortelle om det. Delvis fordi de kan være redd for å ikke bli tatt på alvor, men kanskje også fordi man kan være redd for at noen andre skal ta fra dem kontrollen de ønsker å ha selv. Dette med å kjenne seg delt, i det å ønske hjelp, men på samme tid være redd for hva det vil innebære, er noe som ofte gjør det ekstra vanskelig å be om hjelp.

Vi har samlet noen gode råd til hvordan klare å fortelle sine nærmeste at man strever med forholdet sitt til mat: Den vanskelige samtalen

Når man har klart å være åpen med noen man stoler på og som bryr seg, får man også mulighet til å få den støtten man har behov for, for å klare å ta imot mer hjelp. Neste steg for å få hjelp, vil være å gå til fastlegen som kan henvise til riktig hjelp. Mange har da behov for å ha med seg noen. Da kan man enten ha med seg noen inn til legen, eller at noen følger og venter utenfor.

Om du kjenner at det å skulle ta steget og fortelle noen og det å gå til fastlegen er stort, kan det hjelpe å snakke mer med en rådgiver i ROS på vår anonyme chat. Da kan man få snakket enda mer om det man lurer på og kanskje få øvd seg litt på hvordan det er å snakke med noen om dette. 

Håper at dette kan være til hjelp, og at du vil finne den støtten og hjelpen du har behov for, for å få det bedre. Det er fullt mulig, og det er god hjelp å få.

Med vennlig hilsen rådgiver i ROS