Spørsmål & svar

Hei,

og takk for at du skriver til oss. Så fint at du setter ord på det du ikke helt forstår rundt dette, som du tenker mye på. Det er ikke så rart at det kan være vanskelig å ta innover seg, og kanskje spesielt når man aldri har hørt om denne diagnosen før. For mange kan det føles overveldende å ta stilling til behandling, nettopp fordi man blir usikker på hva man begir seg ut på, og hva man må gi slipp på.

Du ønsker å vite hvor alvorlig atypisk anoreksi er, og hva samtaleterapi kan hjelpe deg med. Jeg skal forsøke å sette det litt i perspektiv, og håper at det gir litt klarhet i det du lurer på.

Mange forbinder spiseforstyrrelser med anoreksi, til tross for at det er den sjeldneste formen for spiseforstyrrelser. Derfor kan også mange knytte alvorlighetsgrad opp mot en lav vekt. Dette er forståelig, da en undervekt kan gjøre tilfriskning enda mer omfattende. Ved anoreksi er det nemlig slik at man prioriterer først behandling av vekt, før man kan jobbe bedre kognitivt i samtaleterapi. Dette fordi hjernen fungerer bedre og er mer mottakelig for behandling, når kroppen har kommet opp i en viss vekt. Når vekten har stabilisert seg, kan man jobbe bedre med det som kan være opprettholdende for spiseforstyrrelsen.

Man kan da se det på en annen måte, nemlig at man ikke behøver den delen av behandling ved en atypisk anoreksi, nettopp fordi det ikke foreligger en undervekt der. Det vil nok likevel være nødvendig å utfordre tanke- og handlingsmønstre for å bryte ut av spiseforstyrrelsen.

Det å ha en spiseforstyrrelse, kommer ofte til uttrykk veldig forskjellig fra person til person. De aller fleste har en normal vekt, eller overvekt. Det som er felles for alle, er at tanker om mat kropp og vekt tar så stor plass i hverdagen, at det begrenser livskvalitet. Uavhengig av vekt kan en spiseforstyrrelse ha store konsekvenser, fysisk, psykisk og sosialt, og det er viktig å få hjelp. Hvor alvorlig det er for den enkelte, handler i hvor stor grad dette påvirker livskvaliteten, noe som er helt grunnleggende for å ha et fungerende og godt liv. Men det er ikke alltid så lett å se det selv.

Mange som strever med dette, kjenner ofte på ambivalens, som gjør at det er vanskelig å ta imot hjelp. Man er så delt mellom å ønske å bli frisk, men føler samtidig på en sterk frykt for å gi slipp. Det er da ikke så lett å se hvor alvorlig det er, dersom man opplever at man får et stort utbytte av spiseforstyrrelsen. Mange forteller at det gir noe, og det tar noe. Det mange opplever at det gir, er ofte en følelse av mestring og kontroll. Og det er ikke så rart at det kan være vanskelig å gi slipp på den funksjonen spiseforstyrrelsen har. Kanskje man ikke har så mye annet som kan fungere som en mestringsstrategi akkurat nå, men det vil man kunne få hjelp med i behandling.

Selv om det ikke foreligger en alvorlig undervekt, vil jeg anta at det å gå med en atypisk spiseforstyrrelse, påvirker deg og opptar mye fokus i livet ditt. Kanskje det kan være fint å skrive ned for seg selv hva du selv opplever at spiseforstyrrelsen gir, men også tar i ditt liv. Kanskje det blir tydeligere for deg at det gjerne er behov for hjelp til å få det bedre?

Avslutningsvis ønsker jeg å dele et tidligere svar med deg, som kanskje kan være gjenkjennbart: Jeg vil på mange måter bli frisk, men er redd for å gi slipp

Det er mulig å få et bedre forhold til mat, kropp og vekt, og at tankene rundt dette skal ta mindre plass.

Om du ønsker å snakke mer med en rådgiver i ROS om det du lurer på og høre mer om hva vi kan bidra med, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss, enten på telefon eller chat.

Håper at dette ga litt mer klarhet i det du lurte på, og at du vet litt mer hvor du kan få mer hjelp og støtte i det du står i nå.

Med vennlig hilsen rådgiver i ROS