Spørsmål & svar

Hei,
Takk for at du tar kontakt med oss. Det du beskriver høres veldig vanskelig ut for deg. Så bra at du søker råd her, når du har det slik.

Det høres ut for meg at tanker om mat tar opp mye plass i livet ditt, og det har vært sånn de siste 3-4 årene. Det er veldig leit å høre.

Du skriver at søsteren din var syk og at all oppmerksomhet i familien gikk ut til henne og at det ble noen konflikter i familien. Det er veldig forståelig om utfordrende familiesituasjon påvirker deg og forholdet ditt til mat.

Jeg vet ikke om det er slik for deg, men mange av de som kommer til oss og har et anstrengt forhold til mat og kropp, sier at det å bruke mat og/eller kaste opp, hjelper dem å få kontroll over følelsene som er vanskelig å utrykke på en annen måte. Noen  opplever at fokus på mat er en måte å distrahere seg selv på, når en står i noe vanskelig og føler seg aleine med det.

Du nevner også at du noen ganger hopper over måltidene eller forskyver det å spise. For de fleste som sliter med et anstrengt forhold til mat, er det veldig viktig å prøve å etablere gode rutiner og trygge rammer: regelmessige måltider og det å spise nok mat. Det å kjenne på sult kan være veldig ubehagelig og kan oppleves som utrygt, og gjør at tanker om mat tar enda mer plass. 

Du skriver at du nesten ikke klarer en dag uten å ha noe søtt. Er det slik at det å spise godteri har blitt en metode som hjelper deg å mestre noe som er utfordrende akkurat nå? Det høres ut for meg at det å spise godteri er forbundet med noe negativ for deg, det høres slitsomt ut å kjenne på mye dårlig samvittighet knyttet til det. Jeg ønsker å sende lenk til tidligere svar der vi deler noen tanker rundt det: Får dårlig samvittighet om jeg koser meg med godis midt i uka, hva kan jeg gjøre?

Jeg legger merke til at du skriver at du "alltid" har vært den glade og blide i familien. Betyr det kanskje at det ikke stemmer helt overens med sånn som du har det inni deg, eller at du kjenner på presset for å være den som alltid er glad å blid?

Du sier at du er vant til å fikse ting selv, det høres ensomt ut for deg å prøve å få det bedre uten hjelp og støtte. Man skal ikke måtte stå alene i en slik situasjon uten hjelp og oppfølging.

Det er slitsomt å streve med et anstrengt forhold til mat, og de fleste trenger hjelp og støtte for å få det bedre. Jeg vil derfor oppmuntre deg til å snakke med noen om hvordan du har det og oppsøke hjelp.

Her ønsker jeg å vise til en tekst hvor vi har samlet en del råd om hvordan en kan fortelle om dette til noen: den vanskelige samtalen.

Når man har klart å fortelle noen om dette, vil de fleste synes det er lettere å oppsøke videre hjelp. For noen starter dette hos helsesøster på skolen, helsestasjonen for ungdom, eller hos fastlegen som er de som kan henvise videre til den riktige hjelpen man har behov for.

Dersom du har flere spørsmål, eller ønsker å prate mer om dette, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss i ROS på vår anonyme chat. Der kan man spørre om alt man lurer på, og kan for mange være en lettere måte å snakke om dette på.

Jeg håper at dette svare kan være til hjelp for deg.

Mvh, rådgiver i ROS