was successfully added to your cart.

Handlekurv

Rådgivers hjørne

Når mat og kropp tar for stor plass

Tekst: Cathrine Nitter

Hva kan man selv gjøre for å redusere overopptattheten av mat, kropp og vekt, og hvilke mestringsstrategier finnes? Hvordan få bedre selvfølelse og bli mer glad i seg selv? Dette er spørsmål jeg som foredragsholder i ROS  får mye av, enten det er fra selv berørte, studenter eller fagfolk. Mitt umiddelbare svar er at disse spørsmålene er vanskelige. Når det er sagt har jeg gjort meg opp en del tanker.

Spiseforstyrrelse- og selvfølelsesproblematikk er komplekst og bunner ut i et samspill av ulike faktorer som har påvirket hverandre over tid. Vi kommer også til verden med ulike forutsetninger. Noen er kanskje fra naturens side dårligere utrustet til å håndtere de utfordringer man møter, noen er født inn i mer krevende omgivelser – andre kanskje begge deler. Jeg tror dette er viktig å anerkjenne – det er ikke alltid det er så mye vi kunne gjort for at det skulle blitt annerledes. Når det er sagt er det mye vi kan gjøre når vi blir bevisst mekanismer som påvirker oss. Da kan vi også få det bedre. Det er vanskelig å skulle gi noen generelle råd, men jeg har likevel prøvd å formulere noen, med utgangspunkt i å forebygge negative tanker rundt egen vekt og kropp.

Ta en opprydning på sosiale medier

Dette har du nok hørt før. Sosiale medier kan trigge negative tanker og følelser knyttet til kropp og utseende, og gjøre at vi legger unødvendig mye verdi i nettopp kropp. Når det er sagt, er det alltid viktig for meg å understreke at sosiale medier er «toppen av et isfjell». Det er ikke en bloggers feil at noen får en spiseforstyrrelse – det er summen av flere ting. Men, i en verden som legger enormt stor verdi i kropp – hvor kropp kommuniseres overalt hele tiden, så blir man negativt påvirket. Har man lav selvfølelse og legger stor verdi i kroppen er man utsatt for å utvikle et vanskelig forhold til mat, kropp og vekt. Det kan av denne grunn være lurt å reflektere litt over følgende; hva er det som fanger din interesse på sosiale medier? Bruker du mye tid på bloggere, instagramprofiler eller andre kanaler hvor mat, kropp og vekt kommuniseres hyppig, kan det være lurt å bli litt bevisst dette og kanskje ta en opprydning.

Unngå slanking og dietter

Et av kjernesymptomene til mennesker med spiseforstyrrelser/spiseproblematikk er slanking. Enten i form av at man tenker mye på at man skulle ha slanket seg, har et påtrengende ønske om å gå ned i vekt og/eller at man stadig forsøker å begrense matinntaket, utsetter måltider, eller har strenge regler for hva som er riktig og ikke riktig å spise. Å slanke seg kan trigge et spiseforstyrret mønster i form av at det å ikke spise tilstrekkelig kan bidra til en overopptatthet av mat, kropp og vekt. Et annet problem er at slanking sjeldent fungerer. Å drive med ambisiøs slanking kan gi kortvarige resultater, men fungerer dårlig på sikt. De aller fleste går opp igjen i vekt – noe som i seg selv kan føre til følelsen av å mislykkes, som igjen kan trigge overopptatthet av mat, kropp og vekt – som i mange tilfeller vil resultere i nye slankeforsøk. Man kan derfor gå inn et destruktivt, selvforsterkende mønster.

Jeg ønsker å tilføye at et sunt kosthold er et kosthold som dekker dine næringsbehov, styrker fysisk helse og reduserer risikoen for livsstilsrelaterte sykdommer. Ulike livsfaser har ulike behov for næring, og hva som fungerer bra for den enkelte er individuelt. Har man spiseforstyrrelser/spiseproblematikk er det viktig å jobbe med mat og måltid, blant annet å spise regelmessig og variert og å tillate seg tilstrekkelig mat ved de ulike måltidene. Man trenger kanskje å erfare at det å spise seg passe mett til ulike måltider ikke vil resultere i vektøkning. Spiser man tilstrekkelig til de ulike måltidene vil mange oppleve at fokuset rundt mat, kropp og vekt reduseres.

Prioriter det som gir deg positivt påfyll

I livet generelt er det flere ting som kreves av oss, som ikke nødvendigvis er lystbetont og som kan tappe oss for energi. For eksempel må vi studere og ta eksemen om vi er studenter, vi må på jobb hver dag om vi jobber fulltid, selv om vi ikke alltid orker eller har lyst. Vi må også stå i å miste noen vi er glad i eller at noen vi bryr oss om går gjennom en vanskelig periode. Siden livet slår oss i ansiktet med jevne mellomrom, er det viktig at den tiden man har til overs er fylt med ting som gir en positivt påfyll. Derfor, kjenn litt etter; hvilke mennesker gjør deg glad, hvem ønsker du å bruke tid sammen med, og hvilke aktiviteter gir deg avkobling og positivt påfyll? Det er lettere å ta vare på andre og stå i krevende situasjoner når man har det bra med seg selv.

Vær bevisst dine kommentarer

Et tema vi har vært spesielt opptatt av det siste året her i ROS er «negativt kroppssnakk». Den viktigste formidleren av negative kommentarer og fokus knyttet til mat, kropp og vekt er oss mennesker. Å snakke nedsettende om egen eller andres kropp, hva maten inneholder, hva som er sunt og usunt og så videre er blitt normativt – vi tenker ikke engang over det. Men denne måten å kommunisere på fører ingenting godt med seg. Det eneste som skjer er at man – atter en gang – setter tema på dagsorden og forsterker et allerede eksisterende negativt fokus på mat og kropp. Mens noen preller det av seg, vil det for andre gå inn i en lang rekke med negativ påvirkning som – i verste fall – kan trigge spiseforstyrrelser. Vær spesielt bevisst hvordan du snakker om disse temaene sammen med barn. Barn som vokser opp i miljø hvor mat, kropp og vekt tar stor plass, er mer utsatt for å utvikle negativt kroppsbilde og legge stor verdi i kropp.

Snakk med noen

Har du flere ugreie enn greie dager? Bruker du mye av din tid på bekymringer knyttet til mat og kropp? Da er det viktig at du snakker med noen – enten det er en venn du stoler på, rådgiver, kollega, oss i ROS, psykolog eller helsesykepleier om du er skoleelev. Å dele tankene sine med noen – sette ord på dem og si dem høyt – kan gjøre dem mer håndterbare for oss. Utfordringer føles dessuten ofte litt lettere når man har noen å dele den med. Min erfaring fra ROS er at mange med spiseforstyrrelsesproblematikk ikke ønsker å fortelle sine nære hva de strever med fordi de ikke vil være til bry eller ta plass. Man forventer at de rundt en ikke er interessert, eller at de skal tenke at problemet ikke er alvorlig nok. Men nære venner setter ofte pris på tilliten man viser når man tør å være sårbar. Selv setter jeg utrolig stor pris på at venninner tør å snakke med meg om vanskelige tanker og følelser – det er en stor tillitserklæring, som i tillegg kan gjøre at man kommer nærmere hverandre.

 

 

^