was successfully added to your cart.

Handlekurv

Rådgivers hjørne

Hva trenger jeg?

Tekst: Line Orvedal

I dag vet vi at en spiseproblematikk eller spiseforstyrrelser omhandler mer enn det å ha et problematisk forhold til mat, kropp, vekt eller trening. I ROS erfarer vi at de aller fleste som strever med et spiseproblem i stor grad også har utfordringer knyttet til sitt følelsesliv, både i forholdet til seg selv og i relasjon til andre. Når vi snakker om årsaker til spiseforstyrrelser vil derfor dette nesten alltid være sammensatt av flere faktorer. Både personlige, familiemessige og kulturelle faktorer spiller inn og kan ha betydning for utvikling av et forstyrret forhold til kropp, mat og vekt.

Følelser som å være feil, ikke god nok, flink nok eller opplevelsen av å ikke mestre livets mange endringer og krav, ser ut til å være igangsetteren for mange som utvikler et problem. Vanskelige og kaotiske følelser forsøkes løst ved å ta kontroll over kroppen og maten, eller forsøkes tas bort ved å rette fokuset over på mat. Enten en person finner løsning i å la være å spise eller bruker mat som en flukt, er det bakenforliggende problemet ofte det samme.   

I tilfriskning fra en spiseproblematikk vil tema som berører vår selvfølelse og vårt selvbilde være helt essensielt å «jobbe» med, i kombinasjon med å gjøre andre nødvendige endringer knyttet til mat og vekt. Uten å ta høyde for de følelses – og tankemessige aspektene ved en spiseforstyrrelse, kan resultatet bli stillstand eller tilbakefall i mangelen på nye mestringsstrategier. For mange kan dette oppleves som å ha blitt tatt fra noe som har fungert godt, uten at en har fått nye måter å håndtere tanker og følelser på.    

Begrepene selvfølelse og selvbilde er tett knyttet sammen og brukes ofte om en annen, men det finnes en forskjell. Vår selvfølelse forteller om hvordan vi opplever oss selv og hva vi føler om oss selv. Vår opplevelse av å ha en verdi og vår bevissthet rundt egen identitet. En god selvfølelse innebærer følelsen av å være god nok som jeg er og føle meg like verdifull som andre. Det innebærer også en form for trygghet til å kunne stole på meg selv og det ruster en til å kunne takle og tåle motgang vi støter på i livet.

En god selvfølelse fører som regel til positive tanker om oss selv, noe som igjen fører til et stabilt selvbilde. Selvbilde er derfor i stor grad knyttet til selvfølelsen og omhandler hvordan vi tenker om oss selv. Vårt selvbilde utvikles gjennom hele oppveksten og påvirkes av de tilbakemeldingene vi får fra våre omgivelser.

Mennesker med en lav selvfølelse vil ofte mangle trygghet og evne til å stole på seg selv. Dette gir seg utslag i at en trenger mye bekreftelse og anerkjennelse fra omgivelsene på hvordan en fremstår og hvem en er. Dette kan omtales som det å være ytrestyrt og bidrar til at en i mindre grad er i kontakt med egne følelser eller er seg bevisst egne behov, grenser og ønsker. I arbeidet med en lav selvfølelse vil derfor det å bli kjent med og anerkjenne egne behov, grenser og ønsker være viktig.

Det fokuseres og snakkes mye om selvfølelse – og selvbildeproblematikk blant barn og unge i dagens samfunn, og voksne i møte med unge mennesker med ulike psykiske utfordringer ser viktigheten av å arbeide målrettet med å styrke barn og unges selvfølelse. I ROS erfarer vi som rådgivere at å snakke om, og bidra til økt forståelse av selvfølelsens betydning for å få det bedre med seg selv, er helt grunnleggende. Men at det kan også være utfordrende og tidkrevende.

Det første steget

Når en har et problematisk forhold til mat, kropp og vekt og når tanker og følelser er kaotiske og vanskelig, vil det å snakke med noen være en viktig start. Det handler først og fremst om å få satt ord på hva en opplever som vanskelig og bli møtt på dette. Dette krever at en våger å åpne seg for andre, noe som kan være både skummelt og vanskelig. Frykten for å ikke bli forstått, bli avvist eller kanskje latterliggjort kan derfor stå i veien for at dette finner sted. Det er av den grunn vesentlig at en snakker med noen en har tillit til eller føler seg trygg på. Dette kan være en behandler, en helsesykepleier, en rådgiver, en samtalepartner eller en nær relasjon. Det er i samspillet med andre mennesker at vi kan lære oss selv å kjenne og utvikle oss som mennesker, noe som krever både tillit og tid.

Hva trenger jeg?

I videre arbeid med å styrke selvfølelsen vil bevisstgjøring rundt egne ønsker, behov, grenser og verdier være et viktig tema. Mange som har utviklet en spiseforstyrrelse har ofte vanskeligheter med å skulle svare på dette, ettersom det å være ytrestyrt svekker kontakten med egne følelser og det indre liv. Ofte vet en ikke hva en selv trenger og det kreves ofte hjelp til å sortere i eget tanke – og følelsesliv.  Når en ikke er seg bevisst sine egne behov kan det også bli vanskelig å sette grenser i forholdet til andre.

Tapper/fyller er en øvelse fra Edel Irene Bjørheim Aase, som handler om å bli bevisst på hva som gir en positivt påfyll, og hva som tapper en for energi. Her lager man to kolonner – den ene blir en liste over hva som gir påfyll/gode følelser/energi, mens den andre er en liste over hva som tar energi og trigger negative følelser.

Denne øvelsen er det fint å jobbe bevisst med over en periode, for deretter å ta frem med jevne mellomrom for å friske opp. Det tar tid å internalisere gode holdninger til seg selv.

Videre kan det være nyttig å arbeide med egne grenser.

  • Anse et «ja» og et «nei» som likeverdige polariteter.
  • Bli bevisst dine tanker, følelser og kroppslige fornemmelser i ulike situasjoner. Ved å stoppe opp og kjenne etter unngår en å handle på autopilot.
  • Er det vanskelig å vite hva du skal svare i en gitt situasjon, gi deg selv tid ved å si «dette må jeg tenke på» eller «jeg gir deg et svar i morgen». På den måten kan man forberede seg på hva en skal svare.
  • Unngå lange forklaringer når du setter en grense for deg selv, da mister det fort sin kraft og verdi.

Selvmedfølelse

Mange mennesker med en spiseforstyrrelse har høye standarder for hva som er bra nok og stiller store krav til seg selv om å prestere. Selvforakt og selvkritikk går ofte igjen hos mange med denne problematikken. I arbeidet med å styrke selvfølelsen vil derfor det å bli møtt med en ikke dømmende og aksepterende holdning være helt avgjørende. Men det å utvikle evnen til å møte seg selv på samme måte vil i enda større grad bidra til styrking av egen selvfølelse.

Selvmedfølelse innebærer å være vennligstilt og forståelsesfull overfor seg selv i stedet for sterkt selvkritisk. Det uttrykker seg gjennom en aksepterende og ikke dømmende holdning når tanker om utilstrekkelighet gjør seg gjeldende. Når vi aksepterer våre feiltrinn og mangler skaper dette mindre stress. I stedet for å undertrykke eller unngå å kjenne på det som er vanskelig og vondt, kan vennlig aksept av det vanskelige og ufullkomne gi stor grad av sinnsro og lettelse.

Å bli vennligere mot seg selv er en ferdighet som kan trenes opp på linje med en hvilken som helst muskel og det finnes håp for den mest selvkritiske. På nettsiden selvmedfølelse.no/ovelser finner du 3 ulike øvelser som kan bidra til styrking av egen selvfølelse.

 

Forslag til litteratur:
Overcomming Low Self – esteem, 2016 – Melanie Fennell.
Selvmedfølelse, 2018  av Agneta Lagercrantz.
Self Compassion – stop beating yourself up and leave insecurity behind, 2011, av Kristin Neff.

^