Spørsmål & svar

Dato: 18.august 2023

Jente/kvinne, 

34 år

Etter mange år med anoreksi, så bulimi, så er måten jeg klarer å få i meg nok mat på rett å slett å følge kostplan fra behandlere, men for å unngå å kjenne på metthetsfølelsen så kaster jeg i meg maten på kort tid og gjør en haug med aktiviteter etterpå. Jeg er normalvektig. Har overhodet ikke en vekt som jeg er fornøyd med. Tør ikke å vise meg i bikini. Men for å klare jobb og studier , så må jeg spise normalt. Men jeg går rett og slett konstant og hater meg selv. Jeg vil også se bra ut. Selvbilde mitt er på bånn. Så det er blitt en ond sirkel: kaste i seg maten og så gjøre en haug med aktiviteter etterpå. Aktivitetene kan være studier, jobb, trening, shopping. Jeg klarer ikke å slappe av. Noen tips til å komme seg ut av dette? Og alle de underliggende grunnene til at jeg hadde anoreksi og bulimi er ikke ferdig behandlet . Så jeg føler jeg har det like ille som da, bare at jeg nå gjør en haug med aktiviteter for å dytte unna tankene, men de plager meg dagen lang, spesielt om kvelden når jeg skal sove. Og konsentrasjonen er på bånn. Så hodet mitt er fortsatt spiseforstyrret. Jeg føler meg så alene i dette.

ROS svarer

Hei, så fint at du tar kontakt her.

 

Det høres ikke godt ut for deg å ha det slik som du beskriver. Jeg tror det er mange som kan kjenne seg igjen i det du beskriver og du er ikke alene om å kjenne det sånn. Likevel skal du ikke trenge å ha det sånn som du beskriver at du har det, og det er mulig å få det bedre.

 

Du skriver at du har hatt ulike former for spiseforstyrrelser over mange år nå, og at det er vanskelig for deg å gå utenom kostplanen du får fra behandlere. Er det sånn at du fortsatt er i behandling? For noen som kjenner det sånn som du beskriver at du gjør så kan det være veldig fint å lufte slike tanker med behandleren sin. Det å snakke om det med noen som har kunnskap, kan være godt slik at en kanskje kan finne verktøy for å håndtere det. Du skriver at du kaster i deg maten og deretter distraherer deg selv med aktiviteter etterpå. Hva skjer dersom du forsøker å spise i et normalt tempo? Og hva skjer dersom du ikke gjør aktiviteter etterpå? For noen så kan det være lurt å utforske disse tingene, samt utfordre seg. Det å stå i ubehag kan i starten kjennes uoverkommelig ut, men om en tilegner seg erfaringer med at det kan gå fint så vil det etter hvert føles lettere å stå i det ubehaget.

 

Du skriver også at du har dårlig konsentrasjon og at du tenker at hodet ditt fortsatt er spiseforstyrret. Her tenker jeg det er viktig å forsøke å skille seg selv fra spiseforstyrrelsen, og minne seg selv på at en er så mye mer enn selve spiseforstyrrelsen. Den definerer ikke deg, selv om det kanskje av og til kan kjennes sånn ut.

 

For noen som har et slikt tankekjør som jeg oppfatter at du har, så kan det for noen være fint å øve seg på å observere sine egne tanker, akseptere at de er der og se om det er mulig å la de gå forbi heller enn å gå inn i dem. For noen så kan det være nyttig å se på tankene som skyer på himmelen, anerkjenne at de er der, for så å la de gli forbi. Du skriver at du hater deg selv, og at selvbildet er på bånn. For noen som har det slik så kan det være fint å forsøke å ikke si ting til seg selv som en ikke ville sagt til en som står en nær. Ville du sagt de samme tingene som du sier til deg selv, til din beste venn? Og hvorfor fortjener ikke du å høre det samme selv?

 

Håper noe av det jeg har skrevet her kan være til hjelp for deg. Dersom du ønsker å snakke mer om disse tingene så er det også mulig å ringe oss på vår rådgivningstelefon eller snakke med oss via vår anonyme chattetjeneste.

 

Med vennlig hilsen Rådgiver i ROS.

ROS

NESTE AKTIVITETER

25. mai 2024
Trondheim
Dagsretreat med yoga, avspenning og musikkmeditasjon
29. mai 2024
Trondheim
Pårørendeseminar
3. juni 2024
Oslo
Åpen pårørendegruppe
6. juni 2024
Bergen
Åpen pårørendegruppe

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.