Spørsmål & svar

Hei,

Takk for at du tar kontakt med oss og deler hvordan du har det. Det høres ut som om mat er litt vanskelig for deg. Du vet ikke hva du skal gjøre, og blir usikker på om det kan være en form for spiseforstyrrelse.

Du har ikke sultfølelse, har alltid vært småspist, og er redd for at du skal kaste opp av enkelte matvarer. Du har også flere matvarer du ikke spiser lenger pga. at du tidligere har blitt kvalm, eller kastet opp av denne matvaren. Du sier ikke noe om hvor ofte dette har skjedd, eller om du kaster opp med vilje. Det er ikke vanlig å kaste opp mat av seg selv, sånn helt uten videre, så jeg tenker at dette burde vært undersøkt nærmere.

Du sier at du aldri er sulten, hvor lenge har du hatt denne manglende sultfølelsen? Det er normalt å kjenne på sult når man spise regelmessig, og sult- og metthetsfølelse er kroppens måte å gi beskjed om at kroppen har behov for næring, for at den skal fungere optimalt. Det kan være mange faktorer som påvirker sultfølelsen vår, blant annet hvordan vi har det ellers i livet. Har man det vanskelig, kan det påvirke appetitten vår, og dermed sultfølelsen. Hvis du har vært uten sultfølelse over lengre tid, kan det være et signal om at kroppen er i ubalanse og ikke har det så bra.

Dine foreldre klager på at du spiser lite, og du sier selv at du har merket hvor lite næring du får i deg. Hvorfor tror du at foreldrene dine har blitt bekymret/klagd på at du spiser lite? Siden du skriver til oss, så lurer jeg på om du kan være litt bekymret selv også?

Du sier ikke noe om du har gått ned i vekt siste tiden, men siden din mor sier at du sulter deg, så antar jeg at du har gått ned i vekt. Er dette noe du selv har hatt ønske om?

Det som kan gi en pekepinn på om det er spiseforstyrrelse eller ikke er hvilke tanker du har rundt dette med mat og kropp, og om dette er noe som opptar deg/noe du bruker mye av din tid på. Det kan være en litt diffus og glidende overgang fra et vanskelig forhold til mat, og over i en spiseforstyrrelse.  Jeg ønsker å dele et tidligere svar med deg, som går inn på hvordan man kan vite om man har en spiseforstyrrelse, eller kan være på vei til å utvikle et anstrengt forhold til mat: Hvordan vet man om man har en spiseforstyrrelse?
Dersom man kjenner seg igjen i en eller flere av punktene som nevnes, kan det være lurt å snakke med noen om det.

Du sier du blir bedt om å skjerpe deg, ellers blir du tatt med til legen. Det høres for meg ut som om du ikke ønsker å dra til legen? Jeg kan forstå at din mor blir bekymret, og en tur til legen kan kanskje være en god ide likevel? Om ikke annet for å få tatt noen blodprøver å få sjekket om du har noen mangler, og evt. ta en prat rundt dette med at du strever med å spise.

Det høres uansett ikke ut som det er helt greit slik du har det nå, så jeg vil råde deg til å snakke med din mor, eller noen andre du stoler på. Helsesøster på skolen kan også være et fint sted å starte.

Hvis du synes det er litt skummelt å snakke med noen, kan du også ta kontakt med oss på vår anonyme chat,    ROS CHAT og prate med en av oss rådgivere der.

Håper dette svaret var til hjelp.

Med vennlig hilsen rådgiver i ROS