Spørsmål & svar

Hei!

Så fint at du tar kontakt, og stiller dette viktige spørsmålet som jeg tror mange kan lure på.

En spiseforstyrrelse kan komme til uttrykk på mange ulike måter, og kan derfor se veldig forskjellig ut fra person til person. Her kan du lese mer om det. Det som er med på å avgjøre hvorvidt en har et problematisk forhold til mat, er hvor mye dette er med på å styre hverdagen og hvordan en har det. Som oftest kommer dette gradvis, og mange har problemer selv med å se at det har blitt et problem.

Så kan det være lurt å stille seg disse spørsmålene:

• Hvor mye tenker jeg på mat, kropp og/eller trening ila en dag, eller en uke?
• Tilpasser jeg f.eks. trening til hverdagen, eller må hverdagen tilpasse seg treningen?
• Trekker jeg meg mer unna sosiale settinger, for å unngå matsituasjoner hvor en ikke har kontroll selv?
• Kjenner jeg på en delt følelse av å ville ha hjelp, men samtidig en frykt for å gi slipp på kontrollen?

Om en kjenner seg igjen i noe av dette, men ikke opplever at det er alvorlig nok til å kalles en spiseforstyrrelse, vil jeg likevel oppmuntre til å ta kontakt med noen du stoler på for å fortelle om det. Det kan i bestefall være noe som fort går over, men det kan også være nødvendig å snu det, før det trenger å bli alvorlig.

De fleste som er usikre på om de har en spiseforstyrrelse, synes ofte det kan være vanskelig å vite om det er alvorlig nok til å kunne få hjelp. Vi i ROS jobber for at en skal få mulighet til å prate med noen på et tidlig tidspunkt, slik at en kan finne mer ut av hva som kan være til hjelp for den enkelte. Denne podcast-episoden tar for seg hvordan og når en bør oppsøke hjelp: Uforstyrra - infoepisode Når oppsøke hjelp? Den tar også opp mange spørsmål en gjerne sitter inne med.

For mange kan en anonym samtale på chat være et greit sted å starte.

Håper dette svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen rådgiver i ROS