Spørsmål & svar

Hei, takk for at du tar kontakt her. Det høres ut som at du kjenner deg litt fastlåst i en vond sirkel. Det kan være både slitsomt og vondt når trening ikke lenger er lystbetont, men mest forbundet med tvang. Jeg får også en tanke om at du kjenner deg nokså alene om dette. Så fint at du søker råd når du har det slik. Jeg håper at svaret mitt her kan hjelpe deg på veien mot at dette skal bli bedre for deg.

For mange med et tvangsmessig forhold til trening og/eller spiseforstyrrelse er ofte et motiv for å trene å redusere eller unngå vanskelige følelser som dukker opp. Og ikke alle er bevisst dette. For veldig mange vil det altså være aktuelt å lære mer om følelser, lære å kjenne på egne følelser og finne flere måter å regulere dem på. Dette kan være vanskelig å bli kjent med på egenhånd, og de fleste trenger hjelp for dette.

Du beskriver selv at du får mye uro av tanken på å ikke trene. Flere beskriver ofte følelser som skyld og angst når man ikke får trent, og mange kan ende opp med å trene selv om man ikke orker bare for å slippe å kjenne på dette. Det blir en vond sirkel, da de vonde følelsene gjerne ikke forsvinner, men bare blir midlertidig døyvet, og trangen til å trene blir bare mer og større. I tillegg til at treningen også blir prioritert foran andre positive input i livet som familie, venner, skole, jobb.

Så leit å høre at du ikke har tiltro til at det offentlige kan hjelpe deg. Jeg blir nysgjerrig på hva som gjør dette, og får en tanke om du kanskje har gjort deg noen kjedelige erfaringer. Noen opplever å ikke bli forstått eller tatt på alvor, noe som er vondt å oppleve, men det betyr ikke at det du sliter med ikke er alvorlig nok. Mest sannsynlig ligger dette hos den andre personen, kanskje personene ikke hadde nok kunnskap eller forståelse. De aller fleste som har et vanskelig forhold til mat, vekt og trening, trenger hjelp til klare å snu det. Jeg forstår at det kan være vanskelig å søke hjelp, men mitt viktigste råd til deg er likevel å snakke med noen om dette. Å be om hjelp innebærer ikke nødvendigvis å kutte ut treningen, men jobbe med å lytte til kroppen, finne varierte aktiviteter og restituere godt mellom øktene – slik at treningen blir helsefremmende.

I ROS er vi opptatt av at trening og fysisk aktivitet skal være positivt og gi overskudd. Det er viktig for meg å også gi deg håp om at dette også kan være mulig for deg. I tillegg til å lære seg å lytte mer til de emosjonelle behovene, må man også øve seg på å lytte til de fysiske behovene. Under kommer noen punkter som har fokus på hvordan man kan jobbe med å normalisere treningsmengdene og på nytt skape balansen mellom trening og restitusjon.

• Tenk gjerne over hvorfor du trener. Er det for å redusere kroppsvekt, bli i bedre form, for å regulere vonde følelser, for å straffe deg selv, for å være sosial eller fordi det er gøy? Dersom du vet hvorfor du trener, er det lettere å gjøre noe med det.
• Jobbe med restitusjon – balanse mellom bevegelse, næring og hvile. Å jobbe med å sørge for god restitusjon mellom øktene er et viktig steg på veien for å normalisere forholdet til trening. Første skritt kan være å legge inn treningsfrie dager og øve seg på å romme den uroen det gir.
• Bytt ut de rigide regler med fleksibilitet.
• Variere treningen.
• Jobbe med mestring og bevegelsesglede fremfor hvordan kroppen ser ut
• Jobb med å finne tilbake til lidenskap og engasjement som drivkrefter for trening, istedenfor frykt, uro og stress. Kanskje må du hente frem tidligere engasjement, eller noe helt nytt.
• Hvordan ser livet ditt ut utenom treningen? Er det noe du skulle ønske fikk ta større plass?
• Lytte til kroppen – utforske kroppsfølelsen og jobbe med nærhet til egen kropp. Mange opplever yoga som en god måte å gjøre dette på.

I denne prosessen kan det være godt å ha støtte fra behandler, noen som står en nær, eller en rådgiver i ROS. Vi i ROS tilbyr gratis rådgivningssamtaler hos en fast rådgiver over tid. Man behøver ikke en henvisning eller å ha en diagnose for å komme til samtaler hos oss. Vi tilbyr ikke behandling, men samtalene våre fungerer mer som hjelp til selvhjelp. Vi hjelper også med å finne ut om behandling vil være nødvendig i hvert enkelt tilfelle, og hvordan man kan gå frem for å søke mer hjelp. Mer konkret om hva samtalene kan inneholde, kan du lese mer om her.

Med vennlig hilsen rådgiver i ROS