Spørsmål & svar

Hei og takk for at du tar kontakt med oss.

Du skriver ikke så mye om hvordan du har det, men du nevner at du kanskje har en spiseforstyrrelse. Det høres ut for meg at du har det veldig vanskelig.
Spiseforstyrrelsen går utover både livskvaliteten og helsen, og det er veldig leit å høre at du strever med det.

Jeg vet ikke hvordan det er for deg, men du skriver at du mistet menstruasjonen for ca. et år siden og at du er bekymret for at det kan ha noe med underernæring å gjøre, så det betyr kanskje at forhold til mat og kropp har vært vanskelig over lang tid? Det høres veldig slitsomt ut for deg.
Jeg vet ikke om du snakket med noen om anstrengt forhold til mat før, men jeg synes at det er et viktig steg å ta, for du fortjener å få hjelp og støtte, slik at du kan ha det fint.
Jeg vet ikke om det er slik for deg, men mange av de som kommer til oss, forteller at det er skummelt å be om hjelp, selv om forholdet til mat og kropp har vært utfordrende over lang tid.
Det kan være mange grunner til det, noen sier at de ikke føler at de er "syk nok", og prøver å holde ut. Noen sier at det er skummelt å gi slipp på spiseforstyrrelsen, for de står i en vanskelig livssituasjon, og kjenner at det å kontrollere maten hjelper dem å mestre utfordringene i hverdagen. Men samtidig ønsker en også å få hjelp, snakke med noen om hvor vanskelig det har vært.

Noen velger å snakke med familiemedlem eller en god venn først, noen foretrekker å snakke med helsesøsteren på skolen. Jeg tenker at det viktigste er å ikke være aleine i en slik situasjon, med mange vanskelige tanker og følelser, for det blir veldig ensomt og tungt for deg.

Siden vi i ROS ikke har medisinsk kompetanse, er det vanskelig for oss å kunne bekrefte om du mistet menstruasjonen pga. underernæring. Jeg vil oppmuntre deg til å undersøkt dette nærmere hos legen din, da det kan være andre årsaker også.

Det å fortelle legen din om anstrengt forhold til mat, og bekymringene pga. manglende menstruasjonen, vil også kunne bidra til at du kan få en mer helhetlig vurdering av situasjonen din, og dermed riktig behandling.

Om du merker at steget for å fortelle dette til noen fortsatt er ganske stort, er du hjertelig velkommen til å skrive med oss på vår anonyme chat. De kan være fint å øve seg litt på å skrive om det, om en aldri har snakket om dette før.

Håper dette svaret kan være til hjelp for deg.

Med vennlig hilsen, rådgiver i ROS