Spørsmål & svar

Hei,
Takk for at du tar kontakt med oss. Det høres utrolig vanskelig ut for deg. Så bra at du søker råd her, når du har det slik.

Først og fremst vil jeg si at det er veldig fint å høre at du prøver å gå opp i vekt. Det er veldig modig av deg at du ønsker å utfordre et spisemønster som begrenser deg. Og det er veldig forståelig at du har det vanskelig og at det går litt opp og ned.

Vi i ROS har ikke den riktige kompetansen for å kunne gi råd om kosthold, men jeg tenkte å formulere et svar på andre ting du nevner, som er vanskelige akkurat nå.
Det høres ut for meg at du er overveldet, og at tanker og bekymringer rundt mat og vekt tar opp veldig mye plass og at det er veldig slitsomt for deg.

Veldig mange av de som kommer til oss sier, at det å jobbe med vektoppgang utløste sterke reaksjoner og bekymringer. Restriktiv spising kan gi en følelse av kontroll og det å slippe på den kontrollen kan oppleves som veldig overveldende eller skummelt.
Jeg vet ikke om det er slik for deg, men noen ganger handler det ikke om vekten, men om den kontrollen en frykter å miste hvis en skal spise det kroppen trenger. For noen kan restriktiv spising skape mestringsfølelse også. Så en kan kjenne på veldig sterk ambivalens i forhold til vektoppgang, det å samtidig ville bli frisk, men ikke slippe på restriksjonene som gir kontroll.
Jeg vet ikke om det er slik for deg, men det er veldig forståelig om du kjenner på det. For noen kan det være til hjelp å bli bevisst slik sammenheng når bekymringene tar over, og en føler at det er skummelt å spise. Vi anbefaler ofte en øvelse som heter "Gir/tar".

Øvelsen utforsker ambivalens i en spiseforstyrrelse. En spiseforstyrrelse kan oppleves både som en «venn» og en «fiende». Spiseforstyrrelser har en funksjon, den gir noe. På denne måten blir den en «venn», den hjelper til med å håndtere noe vanskelig, gir kontroll eller mestring når andre ting i livet er belastende.

«Fienden» kommer til syne i den destruktive sirkelen som medfører flere negative konsekvenser – spiseforstyrrelsen blir en belastning og gjør hverdagen enda vanskeligere og vondere. Gjennom de negative konsekvensene opplever mange at spiseforstyrrelsen tar ting fra en, som man egentlig ikke ønsker å miste. Del et ark i to, vertikalt, og sett «ta» og «gi» faktorene opp mot hverandre. Det kommer ofte mer tydelig frem at spiseforstyrrelsen tar veldig mye, for eksempel roen, tryggheten, muligheten til å bli kjent med nye venner, eller utvikle sine egne interesser. Det er veldig individuelt for alle hva spiseforstyrrelsen tar, men det å bli bevisst det, kan hjelpe å finne motivasjonen til å spise nok, jobbe med et bedre forhold til mat og kropp.

Du sier at du har dager da du spiser du veldig lite. Mange som prøver å spise det de trenger, sier at de har dager med veldig lavt matinntak for å kompensere for dagene med vanlige måltider. Jeg vil oppmuntre deg til å prøve å unngå slike restriktive dager, selv om jeg skjønner godt at det er veldig vanskelig.
For de fleste med spiseforstyrrelse som jobber med å bli frisk, er det veldig viktig å prøve å etablere gode rutiner og trygge rammer: regelmessige måltider og det å spise nok mat. Det å kjenne på sult kan være veldig ubehagelig og kan oppleves som utrygt for en som sliter med en spiseforstyrrelse. Jeg tenker at det er veldig viktig å jobbe med den tryggheten akkurat nå, for kroppen din trenger næring og forutsigbarhet.
Det er veldig godt å høre at du har støtte i legen din, og jeg er enig i at det går helt fint å spise det du har lyst på, i tillegg til hovedmåltidene.
Jeg vil oppmuntre deg til å snakke med noen om hvordan du har det, den usikkerheten du kjenner på. Det er veldig forståelig at du trenger å få bekreftelse og støtte mens du jobber med å spise nok mat. Så modig av deg å utfordre deg og jobbe med å bli frisk.

Du er hjertelig velkommen til å skrive med oss på vår anonyme chat de gangene du føler deg usikker eller overveldet.

Håper dette svaret kan være til hjelp for deg.

Med vennlig hilsen, rådgiver i ROS