Jente/kvinne,
Hei! Jeg ble diagnostisert med anoreksi for flere år siden, og får behandling for det. Da jeg fikk diagnosen spiste jeg lite, og var mye i aktivitet, slik at vekten gikk ned og jeg ble undervektig. Nå har jeg begynt å spise mer, og følger en plan fra ernæringfysiolog. Det går egentlig greit, men jeg trener mer og mer også, og vekten har stabilisert seg på undervekt. Betyr dette at jeg egentlig ikke er bedre, selv om jeg spiser (mye) mer en før? En ny "greie" er også at jeg utsetter måltidene til slutten av dagen, slik at jeg spiser nesten alt på planen på kort tid. Er dette noe annet enn anoreksi? En form for bumlumi, med overspising og trening/faste som komenerende verktøy? Hva tenker dere generelt om utviklingen?
ROS svarer
Hei, takk for at du tar kontakt
Så fint at du har oppsøkt hjelp og behandling for anoreksien, og så fint at du kjenner at det å spise mer går greit. Jeg får inntrykk av at du kjenner på mye usikkerhet rundt din egen prosess, og hvorvidt du er på rett vei. Det er ikke alltid så lett å vite hvor vidt den veien man går på vil føre en der en ønsker. Og det kan være slitsomt å gå rundt å gruble mye på det. Når det er sagt er det viktig å lufte slike bekymringer og spørsmål til noen andre, og ikke gå med det alene. Det er veldig modig å stille spørsmål rundt hvorvidt de handlingene man gjør er godt for en, eller ikke. Kanskje når du skrev dette spørsmålet allerede kjente på noen ting inni deg rundt denne atferden.
Jeg vil råde deg til å være åpen med din behandler om de ulike atferdene du har knyttet til mat og trening. Dette er viktig for at behandlerne dine best mulig skal kunne hjelpe deg. Jeg synes det er vanskelig å si så mye om hva jeg tenker om den utviklingen du beskriver, og hvorvidt dette betyr at ikke er bedre. Fordi bedring i en tilfriskningsprosess for spiseforstyrrelse kan handle om så mye, og det er mye her jeg ikke vet om deg. Tilfriskning kan være en veldig kronglete prosess, og er ikke lineær. Det er heller ikke uvanlig å vandre mellom ulike spiseforstyrrelser. Uansett hvor du er i din prosess, så vil alt du har gjort frem til nå være med deg videre. Mange kan føle at ting man har jobbet for er forgjeves dersom man opplever tilbakesteg eller nye "symtpomer", men det er det ikke. Tilbakesteg er vanlig.
Å behandle undervekt er en viktig del av tilfriskning fra anoreksi, da undervekt og for lavt matinntak vil kunne bli en opprettholdende faktor for spiseforstyrrelsen. Men det er også viktig å ta høyde for hva som var ditt utgangspunkt før spiseforstyrrelsen. For mange er undervekt og lavt matinntak bare en del av hele bildet, og det er også viktig å jobbe med flere ting. Det kan være å jobbe med selvfølelsen, vanskelige følelser, eventuelle traumer, forholdet til kropp, mat og trening.
Igjen - mitt råd til deg er å være åpen om dette med dine behandlere. Videre kan det også være fint å snakke litt sammen om hvordan du ønsker at ting skal se ut. Hva er viktig for deg å jobbe mot? Kanskje dere kan se litt på om det er noe som er annerledes nå enn før i en positiv retning. Jeg vil også gi deg håp om at det er veldig mulig å bli bra igjen.
Håper svaret mitt her kunne svare på det du lurte på, og være til hjelp for deg videre.
Med vennlig hilsen rådgiver i ROS.
Strandgaten 6, 6. etg.
5013 Bergen
948 17 818 (innvalg 2)
[email protected]
Storgata 10B
0155 Oslo
948 17 818 (innvalg 3)
[email protected]
Breigaten 13
4006 Stavanger
948 17 818 (innvalg 4)
[email protected]
Kjøpmannsgata 23
7013 Trondheim
Tlf: 948 17 818 (innvalg 5)
E-post: [email protected]
Gi svar
Tusen takk for din hjelp!
For å gi de beste opplevelsene bruker vi teknologier som informasjonskapsler. Å samtykke til disse teknologiene vil tillate oss å behandle data som nettleseratferd på dette nettstedet.
Velkommen til å kontakte oss i våre åpningstider
Mandag–torsdag: 10-16 og 17-21
Fredag: 10-16
Chatten holder stengt for lunsjpause kl. 11.30-12.00 alle dager.
ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.