Spørsmål & svar

En av mine vanskeligste utfordringer er å tolerere kroppen hvile og å ikke trene hver eneste dag.
Dato: 12.oktober 2023

Jente/kvinne, 

24 år

En av mine vanskeligste utfordringer er å tolerere kroppen hvile og å ikke trene hver eneste dag. Trener jeg ikke hardt nok/forbrenner nok, føler jeg heller ikke at jeg kan spise meg mett. Jeg har en uro i kroppen hver eneste dag om å gå minst x skritt og aller helst jogge en tur. Dette tar fokuset mitt vekk fra andre ting i livet. Trening går først, og mange ganger føler jeg meg så sliten at jeg skulle ønske jeg klarte å tillate meg hvile. Trening og bevegelse er noe jeg føler jeg må, hvis ikke føler jeg at jeg ikke er flink nok og at jeg kommer til å rase opp i vekt. Det er veldig slitsomt å føle at jeg MÅ hver dag og lurte derfor på om dere hadde noen gode råd og tips til hvordan man kan tolerere kroppen hvile? Er dette med å gi kroppen hvile, recovery og tvangsmessig trening noe dere kan snakke om i en podcast f.eks også? Takk for den gode jobben dere gjør. Blant annet har fler av podcast-episodene (særlig kanskje den med Dr. Øyvind som gir svar) vært viktig for å ville bli bedre fra spiseforstyrrelsen min.

ROS svarer

Hei,

Takk for at du tar kontakt med oss. Det du beskriver høres utrolig slitsomt ut for deg.

Du nevner at du kjenner på uro i kroppen og at trening tar fokuset ditt vekk fra andre ting i livet.
Veldig mange av de som kommer til oss, som har et anstrengt forhold til mat og egen kropp, sier det samme. At trening hjelper dem å distrahere seg fra vanskelige følelser og tanker som er belastende eller plagsomme. Men det er veldig ofte slik at tanker og følelser er der for å fortelle om noe viktig, et behov en har som ikke er dekket. Noe vanskelig som en gjerne trenger støtte med.

Du forteller ikke så mye om den uroen du nevner, og andre ting i livet som gjør at trening har denne funksjonen for deg - at det tar fokuset vekk.
For mange er det viktig å utforske hvor denne uroen kommer fra, og prøve å være til stedet i kroppen, finne ut om det er noe du og kroppen din trenger. Jeg tenker også at det å trene veldig mye, uten å høre på kroppen sine behov, kan skape enda mer uro for deg, i tillegg til andre ting som allerede kan være belastende for deg.

Noen sier at det er frykten for å gå opp i vekt som gjør at en er urolig, men når vi utforsker slike tanker mer, viser det seg at det er noe som var der før et anstrengt forhold til trening, mat og kropp begynte å utvikle seg. Jeg vet ikke om det er slik for deg, men for mange kan det være i forbindelse med en vanskelig livssituasjon eller noen følelser som en trenger å utrykke.

Det høres ut for meg at du har det veldig tungt og at treningen, som skulle hjelpe deg å håndtere uroen, tar så mye plass i livet at den tar mye mer fra deg, enn den gir deg? Kanskje det å se på trening som noe som tar masse og ikke gir deg så mye positivt akkurat nå, kan hjelpe å prioritere hviletid?

Det høres ut for meg at du kjenner deg litt fastlåst i en vond sirkel, og at treningen har blitt tvangspreget.
Når en har stått lenge i en slik vanskelig situasjon, kan det være utfordrende å finne løsning aleine. Det er veldig forståelig at en er overveldet, ensom, kjenner kanskje på skam og håpløshet. Noen synes at det er veldig skummelt å slippe på restriksjonene og treningen, for de trenger å kjenne på kontrollen, når hverdagen er kaotisk og uforutsigbar, eller noe i livet er veldig belastende og skaper uro.

For noen er det viktig å utforske relasjonen en har med seg selv, eget selvbilde og selvfølelsen, og prøve å styrke disse. For mange kan det å trene mye gi en mestringsfølelse, og kompensere for en opplevelse av å være utilstrekkelig, eller ikke bra nok, om en ikke er "effektiv", "flink" eller "produktiv" hele tiden. Hvis dette er et mønster som preger forholdet med seg selv, kan det være vanskelig å hvile og det kan skape dårlig samvittighet og negative følelser. Jeg tenker at det kan være både interessant og viktig å bli litt bedre kjent med slike mekanismer, og prøve å utforske om det er noe som kan påvirke deg og ditt forhold til trening. Det er viktig å huske at det er mulig å endre et slik slitsomt mønster, noe som kan skape mer frihet i livet og bedre forhold til mat og kropp.

Det er ofte veldig viktig å snakke med noen om alt det du beskriver, og følelsene du kjenner på. Det å komme seg ut av et slikt mønster knyttet til trening er veldig krevende, så det er veldig forståelig at en trenger omsorg, hjelp og støtte og noen som kan komme med et annet perspektiv. Da blir det ofte lettere å slippe på den kontrollen. Om vi får den støtten og hjelpen vi trenger, har ikke trening samme funksjonen lengre, og det blir kanskje lettere å hvile også.

Jeg vil derfor oppmuntre deg til å snakke med noen om hvordan du har det. Noen synes at det er lettere å snakke med fastlegen sin, og det kan være aktuelt å vurdere henvisning til psykolog. For noen føles det riktig å snakke med en venn eller familiemedlem. Du er også hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss på vår anonyme chat, om du trenger å øve deg litt på å skrive om følelsene knyttet til trening, før du er klar til å snakke med noen.

Takk for at du viser interessen for podcasten vår. Jeg vil gjerne anbefale deg to episoder av  "Uforstyrra" som handler om trening: Hvordan kan jeg stå imot tvangstreningen og Hvordan finne tilbake treningsgleden.

Håper dette svaret kan være til hjelp for deg.
Med vennlig hilsen, rådgiver i ROS

ROS

NESTE AKTIVITETER

21. mai 2024
Trondheim
Temakveld: Trygg i kroppen
25. mai 2024
Trondheim
Dagsretreat med yoga, avspenning og musikkmeditasjon
29. mai 2024
Trondheim
Pårørendeseminar
3. juni 2024
Oslo
Åpen pårørendegruppe

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.