Spørsmål & svar

Hei,

Og takk for at du tar kontakt og forteller om hvordan du har det nå. Det er viktig å ta det på alvor, når man merker at man mister matlyst og andre tegn man blir bekymret for om man begynner å bli dårlig igjen. Jeg ønsker å kommentere det du skriver og si litt om hva man kan gjøre.

Du forteller at du nå har mistet matlysten. Hvordan har dette påvirket deg den siste tiden? Har dette medført at matinntaket har blitt mindre også? Er det slik at du har fortalt noen om dette? Jeg tenker at det er viktig å ikke gå alene med dette, for å kunne forebygge at det blir verre.
Når det gjelder lav puls, tenker jeg at det vil være viktig å oppsøke lege som kan foreta en helhetlig vurdering av helsen din. Om du ikke går til noe form for behandling, vil jeg anbefale deg å snakke med legen din om nedsatt matlyst og bekymringen din for å bli verre.

Du forteller også at du strever med å akseptere kroppen du har. Det tror jeg flere kan kjenne på i ettertid av behandling, og noe som jeg tror er viktig å sette ord på. Det å kunne få prate med noen om det som fortsatt kan kjennes vanskelig når det gjelder mat, kropp og vekt, er viktig i tidlig tilfriskning for å forebygge tilbakefall. Har du noe oppfølgingssamtaler eller en form for behandling fortsatt? Da vil det være lurt å sette ord på akkurat dette der.

Jeg ønsker å dele en podcast-episode med deg som omhandler dette med å savne spiseforstyrrelsen og kroppen man hadde. Kanskje det kan sette det litt i perspektiv. Det handler nødvendigvis ikke om selve kroppen eller spiseforstyrrelsen, men kanskje man har knyttet en del av identiteten til kroppen og deler av spiseforstyrrelsen, som det kan være hensiktsmessig å bli bevisst. Og kanskje man savner omsorg, eller anerkjennelsen man fikk for kroppen man hadde da. Og det er kanskje ikke så rart at man savner en form for bekreftelse. Men kanskje man da lettere kan komme nærmere det man faktisk har behov for. Er det noe du savner, uten at det nødvendigvis handler om hvordan kroppen så ut?

Når det gjelder kroppen og aksept for den, så tror jeg at det kan være en prosess som kan ta tid. Mange kan tro at det å være frisk, er ensbetydende med at man har et veldig godt forhold til egen kropp. Alle kan ha ulike tanker om egen kropp, men forskjellen er kanskje at det ikke opptar så stor plass, eller påvirker hvordan man har det til daglig. For å jobbe med mer aksept for kroppen, kan det være hensiktsmessig å jobbe med at fokuset på kropp kan ta mindre plass. Her ønsker jeg å dele et tidligere svar som handler om å forholde seg til kroppen på en annen måte, og hvordan man kan håndtere kroppssjekking, om man kan ha utfordringer med det: Hvordan kan jeg slutte med kroppssjekking?

Håper at dette var til hjelp for deg, og at du føler deg tryggere på hva du kan gjøre.

Med vennlig hilsen rådgiver i ROS