Spørsmål & svar

Hei, jeg har slitt med mat i mange år. Siden jeg var bitte liten har jeg alltid vært glad i mat og mat har i grunn alltid vært i hode mitt 24/7 så lenge jeg kan huske. Ved 13 års alder var jeg noe overvektig men kuttet ut så å si all mat så gikk ned til en «sunn» vekt. Noen år senere var jeg utsultet og siden jeg hadde mat på hjernen 24/7 begynte jeg å spise. Uten kontroll. La da på meg til godt over 100kg før mormor min døde da jeg var 20 og jeg fikk mitt eget sted å bo da begynte jeg å kaste opp maten og gikk ned 30 kg ish. Jeg måtte flytte hjem noe som gjorde at denne «livsstilen» ikke fungerte lenger så jeg ble på en måte tvinge «frisk» jeg ble tvingt til å stoppe å kaste opp. Nå skal jeg påenmåte være frisk fra spiseforstyrrelsen og jeg har virkelig prøvd å bli friskere men føler påenmåte at jeg har alle tre spiseforstyrrelsene da. Jeg vet viktigheten av mat så de gangene jeg lærer hode til å godta at vi spiser en god frokost over 200kacl og samme med en god lunsj føler jeg at jeg bare overspiser på kvelden fordi da har jeg spist så mye uansett. Den tiden jeg holder dette mindsettet så går jeg fort over til å ta litt ekstra sjanser til å kaste opp hjemme selvom noen er hjemme eller venter med å spise til jeg vet folk skal dra. Jeg skjønner etter hvert at jeg må slutte med dette og prøver da og legge om hode til at hvis jeg spiser mindre til frokost og lunsj en bar med 200kalorier vil jeg da kunne miste kontrollen over middagen (som jeg nesten alltid gjør) da jeg får til dette kalerer jeg å holde oppkasten mer i sjakk, kaster kanskje opp 1 gang anden til tredje hver dag men dette gjør jo at jeg går ett parr kilo ned i vekt og da faller jeg over i mønstret at hvis jeg bare kaster opp mer og spiser mindre så går det enda fortere og bli slankere. Så ja da spiser jeg baren min til lunsj og så unngår jeg kanskje å komme rett hjem fra jobb så jeg ikke spiser mens maten står på bprdet og så kaster jeg opp det også. Jeg vet jo at dette er feil også så da faller jeg tilbake til mønstret (siden jeg har gått ned litt) det er faktisk lov å spise og spiser da god frokost lunsj og middag men faller tilbake til overspisinga. Jeg føler meg så håpløs fordi jeg har prøvd så mye og jeg vil virkelig bli bedre men føler uansett hva jeg gjør så tar en av de tre spiseforstyrrelsene meg. Vet jo at restriksjon fører til overspising men uansett om jeg har restitusjoner eller ikke faller jeg alltid tilbake der og generelt synes jeg det er lettere og bare la være å spise i det hele tatt enn å spise jevnlig. Livet har bare blitt til å ha en av spiseforstyrrelsene og føler egentlig at jeg bare må velge en men siden jeg jobber med meg selv hele tiden så lar jeg det ikke gå så langt, men føler jeg mister håp mer og mer. For en mnd siden begynte jeg å løpe og fant litt glede i det men nå har oppkast delen bare blitt mye verre så resultatene der går bare nedover noe som gjør meg så deprimert og skjønner jo at det er pågrunn av oppkastet men jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre for å holde meg frisk. Da jeg begynte å løpe følte jeg meg faktisk litt frisk for første gang på mange år men det tok en uke før hode mitt begynte med «hvis du bare løper en km mer eller hvis du bare løper i dag også og kutter ned på det måltiden så vil du bli tynnere» har dere noen råd til meg?